Fjelltoppjakten på Røyse

Ja jeg veit det høres merkelig ut at jeg har vært på Røyse og leitet etter fjelltopper. Røyse er rimelig flatt, men jeg huket av tre "blå?" på kartet etter jobb. Det var forholdsvis fint vær og antydning til sol på Hensmoen når jeg og Varga dro derfra. Men når vi parkerte på Røyse så lå tåka tjukk som graut. Vet du ikke hva Fjelltoppjakten er kan du jo lese denne artikkelen i Askøy24

Jeg har vært der et par ganger før i forbindelse med stolpejakt og geocaching, så jeg visst at jeg burde rekke disse tre på den timen med dagslys jeg hadde til rådighet etter jobb. Jeg hadde tatt med meg lommelykt i jakkelomma i tilfelle det skortet på tiden.

Jeg har alltid parkert her når jeg har gått i området, så jeg stoppet her i går også. Stien var litt småsleip oppover da alt løvet var falt av buskene og skjulte leira på bakken.

Geocachinga var jeg og Hilde på tur mener jeg. Det var vel omtrent denne runden som jeg gikk i går. Vi gikk den når det var kvelden, for det var en runde som var merket med reflekser.

Greit å følge litt med på kartet, for der er det veier og stier på kryss og tvers. Det er det de fleste steder med turområder. Merkelig det der.

Tåka holdt seg ganske lenge. Det er ikke utsikt her, men et jorde. Jeg er så lei av å gå tur i tåke. Man ser jo ingenting noen steder. Men jeg var vel ikke der for utsikten, men for å rydde kartet. Nå har jeg ikke så mange igjen i Hole. Der er det stort sett lite snø, så jeg kan rekke endel av de som jeg har igjen selv om vi skulle få bitte litt snø.

Til resten av fjelltoppjaktens topper i Hole er faktisk litt oppoverbakke Jeg kan lage en runde fra Kleiva opp på Kongens utsikt og ta den siste på veien tilbake ved Rørvik. Så er det både Mørkgonga og Gyrihaugen. Toppene i Krødsherad som jeg har igjen skal jeg ha fint vær på, for der er det utsikt.

Her så jeg en hvit bakstuss som forsvant mellom buskene, men det fikk ikke Varga med seg.

Det er litt trolsk stemning i slikt tåkete landskap.

De hadde ikke unngått vindværet her heller, men det var ikke så mange vindfall som jeg hadde forventet.

Tåka lettet lenger inn når vi kom inn på veien som passerer Bjønnemyr.

I følge kartet heter det Bjønnemyr her, men jeg har aldri sett at det er ei myr. Her har det alltid vært mye vann de gangene jeg har gått her tidligere. Ingen endring denne gangen.

Jeg øynet et håp om solnedgang på vei tilbake til bilen.

Vi tok av veien og fulgte stien opp til Leinåsen.

Når alle bladene ligger på bakken så ser man andre detaljer tydeligere. 

Siste høydemetrene før innsjekk på første Fjelltoppjakten denne dagen.

Vi sjekket inn og tok et bilde for dokumentasjon i appen.

Stien snor seg framover på toppen av åsen, men vi skulle ta en sti som gikk til venstre for å komme oss bort til neste sjekkpunkt som var ved vanntårnet.

Har du vært på tur i Hole tidligere har du sikkert sett slike skilt langs stien. Det er liksom slike eller Pilgrimsleden som dukker opp der.

Herfra var det fin tørr sti helt bort til neste sjekkpunkt

Vanntårnet var mindre enn det jeg husket. Men i mørket virker vel alt større enn i dagslys?

Vi tok stien som gikk på venstre side av vanntårnet, den gikk rett ned på veien som passerte Bjønnemyr.

Veldig mye rognebær som fremdeles satt godt fast på buskene.

Det var ikke folksomt der. Vi møtte kun en gammel mann på hele runden.

Rett før bilen ble det en antydning til solnedgang, før tåka kom sigende igjen .

Siste rest av dagslys nytes

Nede ved bilen var det fremdeles tåke

Ha ei skikkelig flott helg! Nyt den, nå er det snart advent.

Hurum-/Burudåsen naturreservat

Jeg har fått Åse til å laste ned Fjelltoppjakten også, så i dag hadde vi vår aller første innsjekking i sammen. Vi møttes ved kalkverket i Åsa etter jobb på tirsdag, for nå er det bare å utnytte ettermiddagene.

Det var stor gjensynsglede på jentene. Varga lurte når hun skulle være med på jobb to dager etterhverandre, men hun sover stort sett hele dagen. Er ute til lunsj på en dolufting, før jeg går å spiser nista. Så gikk tiden veldig raskt før det var på tide å dra til Åsa for å møte Åse.

Hurum/Burudåsen danner en markert nord-sør gående kalkrygg øst for Steinsletta. Skogen domineres av furu, med stort innslag av urter i feltsjiktet. Vi gikk veien utover så vi kunne gå åsryggen tilbake. Vi hadde nemlig planer om å time solnedgangen på toppen av Burudåsen.

Hurumåsen/Burudåsen naturreservat ligger i Ringerike og Hole kommuner, og dekker et areal på ca 420 dekar. Reservatet ble opprettet 9. juli 1993, men er endret i 1998 og i 2000. Formålet med fredningen er å bevare et tverrsnitt av de typiske kalkfuruskogutformingene som finnes på Ringerike. 

Tørre urterike skogtyper, lågurttyper samt ekstremtørr lavdominert kalkfuruskog er representert. Området har en interessant flora av kalkkrevende lav, sopp og karplanter. Hurumåsen/Burudåsen er en smal og langstrakt ås som stikker opp i et nokså flatt jordbrukslandskap øst for Steinsletta. Åsen går nord-sør og har en 45 m høy raskant på vestsiden. 

Berggrunnen er dominert av siluriske kalksteinslag som heller jevnt mot øst med en skarpt avkuttet brattkant mot vest. Slike skråstilte kalkrygger er et karakteristisk element i kambro-silurlandskapet på Steinsletta. Burudåsen er kanskje den mest iøynefallende og mest velutviklede av disse ryggene. Kalkryggen viser på en pedagogisk måte sammenhengen mellom berggrunn, landformer, økologi og vegetasjon. 

Kalkfuruskogen her er en av de største og mest representative på Ringerike. I tillegg til kalkfuruskogen finnes også godt utviklede partier med lågurtgranskog, sørvendte berg og rasmarker og noe naturbeitemark. Det er en artsrik flora av karplanter i området med over 150 registrerte arter. 30 av disse artene står på norsk rødliste for arter fordi de er trua og sårbare. 

Rødflangre er en av de vanligste orkideene i kalkområdene i Hole, og den er svært vanlig i naturreservatet. Sjeldne fiolplanter som bakkefiol og sandfiol, og fjellplantene mogop og skåresildre har forekomster i området. Innslaget av fjellplanter er sjeldent i lavlandet. De moserike furuskogene og granskogene har en svært artsrik og sjelden kalksoppflora. Blant annet er småjordstjerne, gyllenfagerhatt, galleslørsopp registrert her, og besk kastanjemusseron er en dominerende art i området. Kalkbergene i skrentene mot vest er voksested for flere interessante arter av skorpelav. 

 Hele naturreservatet er gammel kulturmark som tilliggende gårdsbruk og husmannsplasser har benyttet som beite fram til første del av 1900-tallet. I reservatet finnes et gravfelt fra bronse- eller jernalder, og en kalkovn. Nordøst for reservatet ligger et kalksteinsbrudd. En tur på Burudåsen er en opplevelse med storslått utsikt vestover fra kanten av kalkryggen. Den er viktig for friluftslivet, og det går en rekke stier i åsen. Området er av stor interesse i geologisk sammenheng og benyttes mye til undervisning og forskning. 

Du kan ferdes fritt til fots og på ski i naturreservatet, og du kan sanke bær og matsopp - Du kan jakte etter gjeldende lovverk - Bruk av naturreservatet til telting, idrettsarrangement eller annen organisert bruk er forbudt - Bålbrenning er forbudt - All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse - Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet - Motorferdsel er forbudt, utenom på eksisterende bilvei.

Så er det litt sånn når man først har tatt noe i bruk, da blir man lett litt iherdig. Jeg burde jo vite nå snart at om jeg ikke har tenkt å bruke noe, så skal jeg ikke laste ned noe. Jeg klarte meg gjennom hele sommeren da, før jeg ble iherdig. Det kom sikkert av alle regnskurene som gjorde turer lite fristende.

Jeg synes det er litt gøy med statistikker, så da kjøpte jeg like godt premium medlemskap. Går ikke akkurat konk av det der. Siden det kun er 9 sjekkpunkter i Hole, så bør vel kanskje målet være å ta alle de? Hadde det ikke gått mot vinter så kunne jeg valgt å ta en tur i en ny kommune hver gang jeg skulle ta en ny innsjekk. Han som leder har 264 kommuner sjekket av. Jeg har 3 kommuner av 3 innsjekkinger. Han som leder over flest innsjekkinger har 1736 topper. 

Håper på å få med Patran på laget, så kan vi samle fjelltopper begge to på en bruker isteden for å konkurrere på egenhånd. Får jobbe litt med et teamnavn og ta et profilbilde. 

Timingen med toppunkt og solnedgang nailet vi veldig bra. Å være på tur med Åse er som å følge Olsenbanden. Alt er nøye timet og tilrettelagt og ting blir vellykket. Det er jo begrenset hvor galt ting kan gå på så få kilometer.

Det er et bord plassert på kanten av den 45 meter høye skrenten. Mens vi sto på toppen og sjekket inn så kunne vi telle hele 6 rådyr nede på jordet under oss.

Una poserer som aldri har gjort annet.

Åse hadde øynene med seg på vei ned igjen og fikk se ei hule som hadde noen effekter rundt.

Gøy når noen finner på det lille ekstra

Noen som har en ide om hvem dette skal forestille?

Så var det kort vei ned til bilen igjen

Lurer du på om det kan være noe for deg, sjekk ut filmen som ligger på Youtube...

* *

Innsjekk på Gjesvalåsen

 

Varga ble med på jobb og siden klokka er stilt nå, så blir det mørkt fryktelig tidlig. Siden det var spådd solskinn så måtte jeg jo finne på noe. Skulle jeg hjem for å hente resten av flokken og dra et sted, ja så hadde det vel blitt mørkt. Vi kjørte til Vik og parkerte på Kiwi, for jeg måtte jo teste litt mer av denne Fjelltoppjakten som jeg endelig hadde sjekket inn på en top i Drammen.

Gjesvalåsen hadde jeg vært oppe på tidligere da jeg holdt på med Geocaching. Derfor visste jeg at det var en realt tur som jeg rakk før mørket kom.

Det kom noen skyer i horisonten, men sola hadde ikke forsvunnet bak åsen før vi var tilbake til bilen.

Vi la i vei innover Gamleveien mot Sundvollen. 

Stien går opp i enden av Gjesvalåsen, som blir i enden av denne sletta.

Det er både et vanntårn og antenner på toppen.

Varga hadde mye å få oversikt over, men hun var flink til å holde siden sin. Hun er ikke så flink til det når hun går sammen med de andre. Da må hun liksom ha full oversikt over hva de snuser etter og ha sitt eget territorier.

Jeg husket ikke at stien var så full av leire og det viste seg at den var skikkelig sleip. Jeg fant fort ut at jeg skulle gå ned på andre siden og ta veien tilbake. 

Det er ikke noe skilt som merker stistarten, men en stor stubbe i veikanten gjør at du kikker den veien og da ser en stien.

Varga konstaterte at det hadde gått noen før oss.

Angret litt på joggeskovalget mitt, kunne helt klart hatt noen sko med mer mønster i.

Jeg sjekket fjelltoppjakten appen for å se om vi nærmet oss radiusen for å kunne logge toppen.

Vi nærmet oss, men måtte forbi vanntårnet først.

Det er mange bratte skarpe skrenter i Hole.

På toppen var det en gigantisk gapahuk som blir brukt av både skoleunger og barnehageunger.

 Vi fulgte stien til vi kom til toppen og kunne sjekke inn på Gjestvalåsen.

Jeg måtte jo innom buska der cachen lå, og jammen var den der ennå. Den må begynne å bli gammel.

Den ligger på kanten av en bratt skråning

Vi gjorde som tenkt og tok veien fra vanntårnet ned igjen.

Det var en utrolig hyggelig vei å gå

Rognebæra hang ennå på buskene

Å gå tur i slikt terreng er nydelig

Stien gikk rett over en kolle og kom ned på veien etter en sving

Vi møtte noen andre på tur også, alle smilte og hilste. 

Lite er penere enn solnedganger

Deler av strekket vi gikk på mandag var del av pilgrimsleden