Jeg hadde hørt mye fint om sandstrendene på Bremangerlandet, så det var nøye planlagt hvor jeg skulle overnatte der. I og med at det ikke hadde blitt særlig med stopp på veien oppover, så var det ikke helt på tide med innsjekking ennå.
Jeg kjørte derfor forbi Havlys bed og breakfast, helt ut til Grotle, der veien ikke gikk lenger.
Regnet hadde gitt seg, men det var ganske grått med lave skyer over alt.
Der hav og land møtes finner du Bremanger, med sin uberørte natur og yrende dyreliv. Bremanger Kommune er kjent for sine hvite strender, sjøklipper, høge fjell, fjord, seilingslei, hav og isbre. Et eldorado av naturopplevelser der været i seg sjøl er verdt å oppleve både i solskinm og storm sier dem. Jeg foretrekker helt klart fint vær med sol.
Med langt over 100 merka turløyper, fra de heilt enkle til de mest krevende løypene, er Bremanger kommune perfekt for fotturar. Her kan du vandre på kvite strender som Grotlesanden og Vetvika, gå topptur på Hornelen,
Europas høyste sjøklippe eller gå på Blånibba ved Ålfotbreen, Bremangers høyeste fjelltopp. Vil du se storhavet på nært hold er utsikta fra ”stormhytta” Dosabu eller dagturshytta på Veten til å miste pusten av. Det fins et hav av varierte flotte turer i heile kommunen. I Bremanger kommune er du tett på dyrelivet som hjort, ørn, oter og ulike fugler, fisker og sjødyr.
Hvor brei stranda er varierer utfra om det er flo eller fjære,
Det er javnt spådd utrykt for regn og overskyet hele ferien min, men lørdagen er det spådd knallsol. Da skal jeg kjøre mange mil i bil, så det er så typisk altså!
Til og med kamera mitt protesterer i alt regnet og har dugget linse etter en stund ute.
Tang og tare ser også pent ut til tider.
Det er sikkert masse folk her når det er fint vær på sommeren og turistene virkelig har funnet veien hit.
Jeg gikk helt i enden av stranda, jeg måtte jo se hva som var på andre siden av haugen. Det kunne jo være enda mer strand.
Men det var det ikke.
Lurer på hvor langt utover havbunnen er hvit jeg.
Hundene begynner å bli skikkelig lei av ferielivet, de langter hjem.
Måker er egentlig pene fugler når man slipper disse ibbene bymåkene.
Tjelden hadde også sine runder, men stort sett så satt både den og måkene på en stein og fulgte med nede i vannet.
Om det var småfisk, skjell eller krabber de leitet etter veit jeg ikke. Men det var mange tomme krabbeskjell rundt om kring.
Det lå mye skjell på stranda også.
Blomstene spiret på reint fjell omtrent, de trener bare en liten sprekk for å gro.
Jeg la en manet ut i vannet igjen, men om den klarer seg veit jeg ikke. Håper ikke den hadde ligget for lenge over vann,
Alle krabbeskallene var det hakket hull i.
Minneplate om en av Shetlandseilerne
Bildene taler vel for seg
