Første feriedag

 

Jeg hadde jo fri i helga også, men noen værvinner kan man vel ikke kalle helga. Ikke med tanke på feriering i alle fall. Men i dag skinner forhåpentligvis sola. For jeg vil ha sol i ferien min. Patran er hjemme denne uka og i helga var jeg barnepike for Sofie.

Når jeg plukket opp Sofie i barnehagen på fredag så tok vi en kjapp stopp i Hønefoss for å kikke på fuglene. Jeg så det vrimlet av både gjess og måker når jeg kjørte forbi, så da ble det stopp ved blokkene ved gamle meieriet.

Gjessene holdt seg langt ut i elva, så det var ikke enkelt å se på gåsungene. Men Sofie storkoste seg med måkene som svirret over hodene våre og ute i elva. Spørs om det blir flere stopp for å se på fuglene når jeg plukker henne opp. Kuene og sauene slippes snart på utmark.

Det var mye blasking og bading på disse måkene.

Stokkender er noen nysgjerrige fugler, så når de hørte stemmen vår så kom de flaksende og sklei rett inn til bredden der vi sto

Sofie vinte av fryd når de kom i full fart.

Spørs om jeg må ta henne med til brygga på Vik, så vi kanskje ser noen svaner med unger.

Hun fulgte dem med øyene når de svømte fram og tilbake. De trodde nok vi hadde meg litt brød til dem. Men det hadde vi ikke, vi hadde jo ikke planer om å stoppe for å se på dem.

Noen fugler er enklere å ta bilde av enn andre. Ender er enkle sånn, de er ikke akkurat redde for folk

Jeg synes det er veldig trivelig at hun er like begeistret for dyreliv som meg, så vi skal nok på både det ene og det andre når hun blir større.

Grågåsungene er blitt riktig så store allerede. Foreldrene fulgte nøye med hakk i hæl

Grågåsa er mer beskyttende enn ender, så de svømte rimelig raskt oppover elva når jeg prøvde å ta bilde av dem.

Krysser fingrene for bedre ferievær utover i uka...

Dronninga av slottsparken

 

Vi dro innover til Oslo på lørdag for å besøke Miniflaske galleriet til Cristian Ringnes. Småflaskemuseet er verdens eneste museum i sitt slag. Verdens største samling av miniatyrflasker finnes her. Det er 53 000 flasker fordelt på over 50 installasjoner i tre etasjer.

Innlegget om besøket på galleriet kommer i morgen. Kenneth  og Ingrid plukket opp meg og Patran ved ett tiden, for da hadde Sofie tatt dubben sin. Planen var galleriet og så ta en liten matbit etterpå. Vi parkerer alltid i nærheten av slottet, så før vi drar hjem går vi en runde i hagen hennes Sonja.

Har du vært foran slottet på våren? Har du sett havet av blomster på plenen? Jeg har alltid bommet litt på tiden, men i år traff vi ganske greit. Patran fikk instrukser om å stå der og ta bilde av oss. Det ser ut som vi har hele slottet for oss selv og kan nyte hagen. Bare oss to.

Sofie begynte å bli litt sliten etter en lang dag, da vi avsluttet ved slottet. Men hun har alltid et smil på lur. 

Man er jo nødt til å bli i godt humør av en slik skøyer med trillende latter.

Våren er kommet lenger i Oslo enn den er hos oss.

Vi ruslet ned til museet og var der i et par timer før vi skulle gå tilbake for å spise på restauranten.

Oslo er full av duer og måker. Når en har med Sofie så er alle slike små detaljer store øyeblikk.

Vi hadde bord kvart over fire på Pincho Nation. Det passet veldig bra uten at vi planla noe avgang fra Galleriet. Tre minutter for tidlig og vi måtte vente bitte litt på ledig bord. 

Interiørmessig er det en mengde detaljer og maten er veldig god. Men denne dagen måtte vi vente i evigheter på hver servering. Venting er ikke min sterke side, men når til og med Kenneth syntes det tok lang tid, så tok det lang tid. Egentlig skal du regne et kverters tid fra du bestiller til maten står ferdig til avhenting. Det gjorde det ikke på lørdag, for å si det sånn.

Sofie hadde pyntet seg med kjole for anledningen.

Kenneth syntes Sofie var litt liten til å ta en runde i Oslo helt på egenhånd

Jeg har aldri tenkt på hvor stor statuen på slottsplassen egentlig er før en ser Sofie og Kenneth der.

På vei til bilen kom vi over to ekorn som leika opp og ned trestammen, over plenen og opp i neste tre.

De holdt på lenge selv om Kenneth og Sofie sto rett ved siden av.

Vi hadde ikke kjørt lange biten før hun sluknet som en stein. Leiter på med en aktiv dag i Tigerstaden.

Røsholmstranda, rivieraen ved Tyrifjorden

 

Litt rart at Memento Mori som har Tur1 hadde vært på denne turen samme dagen som jeg hadde tenkt meg dit. Jeg ble altså ikke tipset om dette stedet, for den enorme sandstranda som har blitt på Røsholmstranda nå som vannstanden er så lav. Ja den ville jeg sjekke ut. 

Patran ble med en liten rusletur langs vannkanten, som nå er langt ut i fjorden til vanlig.

Sanda var overraskende fast og tørr å gå på. Jeg hadde egentlig forventet meg mer ala den stranda jeg og Kjersti måtte krysse når vi var på Storøya tidligere.

Patran hadde snakket så mye om Bella og Hailey i leiren, så de måtte dokumenteres i strandkanten. Jo da det er fine jenter.

De har jo bitt tatt så mye bilder av opp gjennom, at de sitter rolig lettere oppgitt for å se om de snart bare kan gå videre.

Planen var å gå til tuppen av Averøya og rekke tilbake til bilen før det begynte å regne noe særlig. Hr Yr hadde nemlig lovet at det skulle bli litt vått på ettermiddagen.

Det var en levende himmel etter hvert utover kvelden. Innen vi kom til bilen så kom det jammen litt regn også. Ikke mye, men det var surt nok å gå.

Slukketørsten er viktig når man er på tur.

Det blir litt feil når det egentlig skule vært vårflom også ser det slik ut.

Ytterst på Averøya snudde vi.

Tipper disse furuene føler seg litt snurt, de er jo vant til å ha røttene direkte i vannet.

Videre rundt odden var det ikke særlig framkommelig.

Da var det bare å snu og kikke på den nesten 3 kilometer lange strekningen vi hadde gått, så langt.

Beverstokk

Etter det jeg fant ut så er dette sotsniper.

Storskarv og måker

Tranespor, synd de ikke var der når vi var der.

Tranespor

Skydekket ble lavere og det begynte å blåse litt mer enn når vi gikk andre veien.

Det skal ikke mye til før stranda blir ennå bredere.

Patran har slett ikke glemt gamle fotokunster

Jeg var glad jeg slatt unna med denne type poseringer, tatt i betraktning at de har åstedsfotografering på tapetet i militære. Jeg kunne jo brått blitt et lik for å få litt realisme inn i det hele.

Gamle steder blir som nye når det er så lite vann.

Til og med Hailey kom gjennom seansen levende.