Kalvehaugen ved Brovoll

 

Merethe hadde ferie denne uka, så på mandag tok jeg med Hailey på jobb. Vi skulle møte Merethe på Brovoll for overlevering. Hailey skulle på feriekolloni til Nannestad.

Jeg hadde avtalt med Merethe at vi kunne gå en liten tur når vi møttes. På Brovoll er det endel muligheter for å lufte seg litt. Jeg sjekket telefonen og jammen var det ikke et sjekkpunkt like ved parkeringsplassen på Brovoll.

Hailey maset litt til å begynne med, men slo seg etterhvert til ro. Det er jo sju år siden hun var med sist omtrent. Er de vant til bur så føler de seg hjemme når de ser et bur.

Vi smatt gjennom grinda i gjerdet, men når vi datt over den høye dørstokken så husket jeg brått at det var veldig mye lenger ned på andre siden av gjerdet. Jeg og Marius hadde jo gått der sist vi var på tur rundt Avalsjøen. Jeg og Merethe måtte gå veien tilbake til parkeringen, for låsen var plassert så ikke unger skulle stikke gjennom ... for å si det sånn.

Det hadde helt klart vært kaldere her enn hjemme, for det var ganske hard vei. Men brått var det noen skikkelig klinete områder som ikke hadde frosset helt ennå.

Jeg fant ut at det begynte å skumre rimelig tidlig allerede. Så da jeg var på vei hjem en times tid seinere, begynte det å skumre. Halv seks var blitt til halv fem siden sist gang jeg var på tur etter jobb.

Innsjekkingspunktet, og vi gikk litt lenger så vi kom oss på toppen av Kalvehaugen. Håpet var litt utsikt og ikke bare skau og parkeringsplassen.

Utsikt ble det til flere kanter.

Jo lenger innover vi kom jo bløtere ble terrenget. Hailey prøvde seg på noen SPAbad, men Merethe var ikke helt enig i det. Det var jo hun som skulle ha henne med seg hjem.

Solnedgang over Avalsjøen er stemningsfylt.

Ha det bra Hailey, ser deg på lørdag! Lykke til med ei uke i sentrale strøk i Nannestad.

Statistikk gjør at man har noe å strekke seg etter.

Avalsjøen rundt

Jeg tror vinteren kommer fort i år, så da må man ta de turene man kan før snøen kommer. Helgene fylles stadig opp med turmål som man forhåpentligvis rekker. På søndag skulle Merethe jobbe ettermiddagen og jeg møtte Marius på Brovoll for en tur rundt Avaldsjøen.

Siden flommen i fjor hadde ødelagt dammen som stien gikk over i enden av vannet, så var stien mye på vei. Vi fant ut at vi like godt kunne følge veien rundt etterhvert isteden for å krysse hit og dit med litt sti og litt vei. 

Vi gikk vel motsatt vei enn det som var vanlig etter det jeg har lest forskjellige steder på nettet.

Stien fulgte viltgjerdet langs veien et stykke før vi kom til elva og kunne krysse under veien for å komme oss opp i skauen.

Med bakgrunn i allmenningsretten for jordbrukere i Lunner praktiseres fritt beite for relativt mange husdyr på allmenningens grunn. Totalt blir ca 600 storfe (kuer og kalver) og ca 4500 sau og lam blir sluppet på beite hver sommer. Beitesesongen er fra slutten av mai til sanking som starter tidlig i september. Lunner Allmenning er vert for disse dyrene, samtidig som området er åpent for friluftsliv og tilhørende ferdsel. Beitedyrene er ufarlige om de får gå uforstyrret, men de er følsomme for uro og det spesielt viktig at reglene for båndtvang overholdes. 

Stien var blåmerket og det var mange skilt underveis, så en trengte ikke kikke så mye på kartet på telefonen for å finne fram på ukjente stier.

Selv om dyreeierene selv systematisk ferdes i skogen for å se til at dyrene har det bra, oppfordres alle til å melde fra om noe unormalt observeres (for eks syke / skadede dyr). For dette vises til oppslag ved veier og sentrale steder i området, alternativt oppsynsperson (tlf. 40 60 55 55) eller Lunner Politi (tlf. 61 32 69 30).

Flott tur og tørr sti stort sett. Men et par steder var det skikkelig bløtt og klinete. 

Det er ikke bare idyll ved Avalsjøen. I 1981 ble to unge gutter skutt og drept inne i Hadelandskogene. Klikker du på linken kan du lese om saken. Det var sent på kvelden, 21. februar 1981. På en skogsbilvei på Hadeland, noen få mil utenfor Oslo, kjører en bil med fire unge menn i.To av disse er aktive i et nynazistisk miljø og med i den lille gruppen «Norges Germanske Armé», der en 19 år gammel mann som ikke er med på bilturen er leder. Disse to vet hva som er i ferd med å skje, de to andre i bilen er uvitende. Slik blir de to sistnevnte liggende tilbake på skogsveien, drept. Skutt av sine kamerater og etterlatt på en bro mellom Avalsjøen og Leirsjøen i Lunner kommune på Hadeland. Til sammen ble 29 skudd avfyrt mot dem.

Jotunheimstien som går fra Oslo til Gjendesheim går over Hadeland. Her går den bl. a langs Avalsjøen og for å krysse Leirelva ved utløpet av vannet går stien over damkrona. Avalsjøen har et areal på 0.9 km2, og er omringet av variert skog, myr og kupert terreng. I vannet er det gode bestander av ørret, abbor, sik og røye. Steinalderlokalitet 1007: Lokaliteten ligger på toppen av et sydvendt nes ut i Avalsjøen. 

Undergrunnen består av sand/grus. Boplassoverflaten inneholder dessuten en del stor stein. H.o.h.: 337 m. Lokaliteten ligger på toppen av en liten odde som stikker ut i Avalsjøen. Undergrunnen består av sand/grus, mens overflaten inneholder en del større stein. Det ble bare tatt et prøvestikk på stedet. Dette inneholdt kun et lite mikroavslag av flint, men det er sannsynlig at det finnes mer på stedet da beliggenheten er typisk. H.o.h.: 337 m. Steinalderlokalitet 1006: Lokaliteten ligger på toppen av et sydvendt nes ut i Avalsjøen. Undergrunnen består av sand/grus. Boplassoverflaten inneholder dessuten en del stor stein. H.o.h.: 337 m

Stien kom ut på en vei som vi fulgte videre

Vi fulgte Jotunheimstien et godt stykke.

Enkelt å krysse elva når det er bru der.

Mye fin natur, så det spørs om vi må sjekke ut flere turer i området.

Siden det er rundt et vann så er det mange små putter og bekker i nærheten.

Vi tusler nå rundt og skravler, knipser bilder og nyter ettermiddagen i oppholdsvær. Dagen etter er det jobb igjen og jeg har hatt ei flott helg som opplading. Har til og med lagt om til vinterdekk på bilen, men jeg vil ikke ha snø ennå!

Jotunheimstien forvant oppover i hogstfeltet, men vi valgte å gå veien til enden.

Runden er forholdsvis flat, men siste stykket gikk over en haug så det ble en total stigning på nærmere 250 meter på turen.

Når veien slutter legger vi i vei oppover en skogsbilvei for å komme opp til neste vei.

Så kom vi opp til den kryssende stien som vi skulle følge videre.

Der ble det brått veldig bløtt

Det er stort sett kjempesteiner alle steder om du går noen kilometer i terrenget. Her er det ikke noe unntak.

Trivelige slike stier som forsvinner ned i skauen som en tunnel.

Set var noen hjortelusfluer som ble moset i løpet av runden. Det er noen heslige krek.

Når vi nærmet oss veien igjen var det ganske bløtt et stykke i stien.

I enden av Avalsjøen var det fin rasteplass. 

Vi tok ei pause med litt vann og en energibar. Hundene fikk vasse litt og slukke tørsten.

I ene enden av vannet var det mange hytter, så kanskje hyttefolket samles her til Sangthansfeiring.

Sikkert mange flotte fiskeplasser langs vannkanten der.

Et par av hyttene kunne nok fristet bitte litt

Skal man ha hytte må den ligge ved vann og da må man ha båt.

Når vi forlater vannkanten så klatrer veien oppover i lia og vi får de fleste høydemeterne på turen.

Virker som "alle" skal hogge tømmeret sitt i høst

Det ble solnedgang og temperaturen sank mange grader med en gang.

Brått stupte veien nedover og det bar rett tilbake til parkeringa.

Takk for turen Marius