Fyrandflaget er en bratt åsrygg på vestsiden av Krøderen. Den strekker seg retning nord-sør og med høyeste punkt på 414 meter i den sørligste delen. Navnet har det fått etter den bratte fjellveggen i øst, et flag. Fyrandflaget er en karakteristisk form og den flate, langstrake åsryggen kan ses fra mange steder i Krødsherad. Turstiene på Fyrandflaget er svært populære og det er mer enn 1000 passeringer i året på utsiktstårnet.
Jeg kan vel ikke skjønne at denne turen skal være så populær, etter at jeg har vært der. Kanskje det var en finere tidligere, før lastbæreren hadde brøytet seg vei oppover. Ikke var det så mye å finne på nettet heller, men UT.no hadde turbeskrivelse. En skulle parkere der en svinger ned til Skinnesmoen, om en ikke ser skiltet, så ser en i allefall alle postkassene.
Stistarten var godt merket på andre siden av veien.
Det startet som en brei skogssti innover.
Før vi kom ut på en vei. Jeg sjekket kartet for å finne ut om vi skulle fortsette innover eller jeg skulle leite etter en sti på andre siden av veien.
Hakkespetten hadde hatt nok å finne på her.
En ny sjekk på kartet og jeg fant ut at det var bare å følge spora til lastbæreren innover.
Det ble ikke bedre med tiden, så vi jiglet oss i midten, eller i et hjulspor, alt ettersom hva som var minst tungvindt.
Varierende kvalitet på sporene. Jeg håpet ikke at de hadde kjørt helt til tops, men det ble nå halvveis omtrent.
Det var spådd regn på ettermiddagen, så vi la i vei ved 11 tiden. Da var det sol og forholdsvis varmt for jentene. Jeg hadde regnet med litt vann i en bekk eller så, men det var knusk tørt alle steder.
Bak oss blinka Krøderen fristende, mens vi svettet oss oppover i lia.
Det pleide å være bløtt innover skjønte jeg, for det var endel klopper som var laget til. Men i dag var det knusk tørt.
Halvveis omtrent så svingte lastbæreren en annen vei og vi kunne fortsette på sti resten av turen.
Vindværet hadde herjet litt her også.
Stien hadde en javn stigning innover med noen brattere bakke innimellom.
Endel merkelige furuer sto det langs stien
Tipper det er multer på myra litt lenger utpå sommeren.
Ikke alle buskene hadde blåst helt over ende.
Bare å sprette opp og sette seg tilrette.
På toppen var det et utkikstårn.
Det var mange stier på kryss og tvers der, men siden jeg aldri har vært på tur på de kanter tidligere, og stiene ikke var merket på noe kart, så var det greit å holde seg til samme stien på tilbaketuren.
Med både bålpanne og krakk var det bare å slå seg ned. Jeg hadde ikke med meg noe mat, eller drikke for den saks skyld.
Det ble en kort rast for å skrive i boka, før jeg fulgte stien som var merket utsikten.
Stien slynget seg nedover, så jeg tenkte at den bør ikke gå langt. For jeg må jo oppigjen for å komme meg hjem. Det var såpass bratt at jeg skjønte at det ikke bare var å sette kursen rett fram og ned til bilen.
Gamle Krøder'n ligg so blank som Hellbillies synger, i dag blinket den ikke blått.
Svetten rant og bikkjene pesa, så vi satte fort kursen mot bilen så vi kunne få både drikke og avkjøling.
Det gikk kjappere nedover enn oppover, som seg hør og bør. Dette er nok en tur som føyer seg til lista bine there, done that.
Ved bilen lempet jeg de inn og kjørte ned til Skinnesmoen, der visste jeg at det var grei mulighet for dem å bade.
De var ikke vonde å be da og drakk fra Krøder'n. Ronja svømte en runde, men Bella klarte seg med å vasse rundt.
Jeg kjente på vannet og det var ikke så langt unna badevann.
Store forandringer siden sist jeg var der.
Det har blant annet blitt glamping.
Nei, betaler nok ikke for et opphold der nei...
