Glad mandag ja... hva kan man være glad for i dag da. Halve mai har gått og sommervarmen lar vente på seg. Fjellet er fremdeles fult av snø og det er lenge til det blir noen fjelltur på beina er jeg redd. Jeg vil ha litt varme så en kan få satt ut noen planter før de dør inne. De første jeg satte ut er nok døde, så i helga sådde jeg ny blomkarse i verandakassene, så får en se hva som spirer utover sommeren. Om ikke de gamle frøene spirer lenger, så håper jeg de nye frøene gjør det. Jeg skal vente litt med å sette ut tomatplante, chilli og paprikaplante. Sitrontreet tror jeg skal få stå i potte på verandaen om det i det hele tatt skal ut.
Men jeg sliter litt akkurat nå for å kunne fylle et helt innlegg med glede som faktisk er noe å glede seg til da. Og ikke bare drømmer og planer som man har. For drømmer og planer er det mange av, så om bare en liten prosentandel blir noe av, så er det mye å glede seg til framover.
Akkurat nå er det veldig få hundeplaner på tapetet. Jeg skal ikke på noen utstillinger i overskuelig framtid. Jeg skal ikke kjøpe ny valp, jeg har heller ikke planer om valper i år. Jeg skal bare kose meg med de jeg har. Godt jeg har noen å ta av, for de begynner å bli gamle og tåler ikke langturer hver eneste dag lenger. Jeg liker litt lengre turer når jeg først skal gå tur.
Jeg er glad for alle turer ute i naturen med både hunder og fotoapparat. Om man løfter blikket bitte litt, ja så er det mye man ser som man ellers ikke legger merke til. Jeg har sluttet å bry med med hva andre tror og mener og gjør som jeg selv vil og føler for. Jeg henger meg lite opp i hva andre har lovet at vi skal gjøre, for jeg veit at det veldig sjelden blir noe av.
Jeg har begynt å sjekke ut hvor det kan gå ann å få til fine solnedgangbilder, slik at sola går ned i havet. Det er langt til vestlandet, så jeg hadde håpet å finne et sted som ligger bitte litt nærmere slik at jeg ikke behøver å vente til sommerferien med å få til noen bra bilder. Men ut fra været nå om dagen så kan det ta en stund før det er garantert solnedgang som ikke blir dekket av skyer.
I går startet jeg opp igjen med Stolpejakten, det kommer det eget innlegg på i morgen. Om jeg får helt dilla tror jeg ikke, men det er greit å ha noe å drive med om ting ikke går som jeg forventer. Det skader aldri å ha en backupplan for å ha ting på stell.
Jeg har bestemt meg for å gi meg med
365+1 fotoutfordring. Etter 135 bilder så var det egentlig bare dumme temaer igjen og veldig mange av dem hadde jeg slett ikke lyst til å leite etter noe bilde som kunne passe til temaet heller. Så når jeg ikke hadde lyst til å fullføre, så kan jeg like godt gi meg nå. Nå kommer sommeren og det blir så mye annet å ta bilder av framover, så mange turer jeg kan ta bilder på. Og forhåpentligvis så kommer jeg til noen nye steder i år som jeg ikke har vært tidligere.
Det er mange kjente steder jeg skal til også, steder jeg oppdaget i fjor som ypperlige turområder. Og når en er på tur så blir det til at en tar et par bilder eller tre.
Jeg gleder meg til ferieturen jeg og Patran skal ha nordover i sommer. Hvor langt nord vi kommer får vi nå se på. Men det hadde vært gøy å passere polarsirkelen i noe annet enn fly. Jeg har jo vært på Svalbard for 20 år siden, og har ingen planer om å dra dit igjen. Men et sted jeg kunne tenke meg å dra er til Færøyene. Men da vil jeg dra sammen med noen som er like glad i å gå tur i åpne landskap som det jeg er. Men det blir nok ikke før til neste år, i år er jo det meste frarådet å gjøre.
I går hadde jeg mamma og pappa på middag. Egentlig var det jeg som ble bedt dit på lammesteik, men så lurte hun på om ikke jeg kunne lage steika. Jeg hadde jo stekt lammelår mange ganger tidligere. Så da ble det til at jeg disket opp med stekt lammelår og tilbehør til middag. Jeg synes det var knallgodt og det virket det som mamma syntes også. Men pappa var ikke særlig begeistret. Han syntes tilbehøret smakte best. Men en som synes lutefisk smaker godt, kan ikke klage på lammesteik mener nå jeg da.
Selv om retrieverene hadde fått tur tidligere på dagen i går, så ble det en kveldstur med Ronja og Bella til Hølkollen. Dit er det ikke så langt å gå før en får en fabelakig utsikt ned på Frisvatnet. Jeg hadde tatt med meg fotoapparatet i tilfelle det skulle bli en fin solnedgang, men vi dro hjem før sola kom så langt. Det var lunt og godt å gå oppover bakkene, men blåste litt friskt på toppen der krakken står. Jeg skreiv meg inn i boka og så at det ikke hadde vært så mange til å signere siden jeg
hadde vært der sist i starten av oktober.
En skikkelig gledelig overraskelse fikk jeg i går også, så nå har jeg skikkelig trua på at det bare går en eneste vei denne sommeren. Ja for om et par uker er det ikke vår lenger, men sommer. Da bør temperaturene klare seg så jeg kan ta av med langbukse og langermet genser annet enn innendørs.
Jeg hadde gledet meg til kinoen startet opp igjen på fredag, men ble skuffet da filmen jeg hadde planer om å se ikke var satt opp etter pausen de hadde. Nå må jeg leie den om jeg vil se, eller så må jeg dra på kino i Oslo. Ingen av delene fristet noe særlig for å si det sånn. Da er det bare å vente på neste brukbare film som blir satt opp. Må jo begynne å bli litt sosial igjen snart.
Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia. Det er ikke bare bare å være kreativ. Plutselig har du en haug med løsninger som mangler problemer. De utakknemlige har som regel bare seg selv å takke.
Det fine med å glede seg til noe er at man kan gjøre det med en gang. Jeg står bare her en stund og øver meg på å gå videre. Jeg står bare her en stund og øver meg på å gå videre.
Livet er en karusell. Noen har alltid fiklet med en skrue.
Jeg er glad for at kattene holder det musefritt her.
Jeg er glad for å ha selskap i livet mitt av de firbeinte, det gir en ekstra glede i hverdagen og ikke minst selskap når jeg er aleine.
