Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Grøftekanter i solnedgang

Når jeg er ferdig på jobb om dagen så er det en runde for å sjekke dyra jeg har oppfølging med når de er på ferie. Siste stopp er da vannpåfylling hos væra som går ved kirkegården. Etter det så er det hjem for middag og en liten dubb på verandaen. Det er så godt å sitte å sløve litt der før sola er på vei ned og det er levelig temperatur for en runde med hundene.

Det er kjekt med en runde rundt hengebrua, passelig lang og litt sosialisering for Varga om vi møter noen. Alltids flere som går den runden. Hvilken vei jeg går den varierer om Oliver stiller opp for å være med eller ei. Er han med må jeg gå utover til Veme først, da gir han opp før jeg skal krysse hengebrua og riksveien.

Ser det er flere som lurer på hvor jeg får all energien fra og at jeg orker alt jeg holder på med. Jeg tror det kommer av at jeg kun gjør ting jeg har lyst til. Jeg har kuttet ut alt jeg ikke liker og ikke trives med, kuttet ut aller energislukene i livet mitt. Utrulig hva man får til når man nyter livet.

Hailey og Bella har dratt i gang med løpetid. Det passer bra at de så si er helt ferdige når vi skal på tur til Telemark. Håper Varga holder tett til vi kommer hjem igjen, eller hun starter opp iløpet av få dager. Det blir gjerne litt gris første løpetiden, før hun lærer å vaske seg litt oftere enn vanlig reinhold.

Er det mer prestekrager i grøftekantene i år enn tidligere år, eller er det bare jeg som legger mer merke til dem i år?

Det er hyggelig på tur når man kjenner lukten av nyperosene lang vei før man passerer dem.

De begynner å fallere litt, men humlene er fremdeles iherdige etter de siste restene av nektar.

Det er ikke få blåklokker i veikanten heller.

Før turen ble det kloklipping på hele bunten. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg klippet dem, men jammen var de blitt skikkelig lange igjen. Varga har fått samme vanen som de andre. Når jeg henter klotanga og setter meg på golvet så kommer de og legger seg rundt meg for å få klippet klør. Det handler jo bare om å gjøre det ofte nok så det blir en vane.

    Geiteramsen har begynt å blomstre, så humlene får stadig nye steder å sanke nektaren sin.

Byggåkeren har satt aks, om en måneds tid vil den endre farge når den er moden og det er på tide å treske den.

Turen tar jo litt lenger tid når man skal stoppe å fotografere da. Men man skal jo kose seg her i livet.

Alt til sin tid sier dem, men sommeren i år besto av to uker i mai. Nå har vi startet på den andre sommermåneden etter kalenderen, nå vil jeg ha litt sommer etter gradestokken også. 

Dette kan man vel kalle landlig perspektiv

Alle gårder skulle hatt sin egen flaggstang.

Det er bare å nyte synet, for de lukter ikke særlig godt

På de 100 meterne vi gikk langs riksveien kom det ikke en eneste bil. Fellesferien har jo ikke startet ennå.

Det husker litt i hengebrua når vi går over

Solnedgangen nærmer seg med raske skritt. Ikke sikkert vi rekker hjem før sola er forsvunnet bak åsen.

Det er en landlig runde, og denne gangen møtte vi ingen andre som gikk. Bare et par sykkeligster, en på rulleskøyter og et par motorsykler.

Virker som om humlene er ganske altspiselige av hva de velger av blomster

Det har vært mange flotte skuer om en følger med på himmelen i kveldinga

Man kan jo ikke annet enn å nyte slikt

Vi rakk de siste solstrålene opp bakken hjemme

Takk for at du ble med på tur bygda rundt. På gjensyn...

Elsker, elsker ikke

Jeg lurer på hvor mange prestekrager som har blitt nappet kronbladene av opp gjennom tidene, mens ungjentene messet på elsker-elsker ikke-elsker-elsker ikke-elsker. Hvor mange som har plukket seg en bukett med sju forskjellige blomster under puta, natt til sankthansaften? Tenk å vært bitte litte granne synsk, så en fikk vite bitte litt på forhånd. 

Men om man hadde visst, så hadde en jo ikke hatt håpet om at kanskje... nei da hadde det vært full klaff eller rett i kjelleren fra første dag. Ja for noe i mellom finnes ikke i ei ungjentes hjerte. Gjennom tidene har mennesket benyttet seg av blomster og planters legende kraft, men de er også blitt brukt til spådommer. De aller fleste av disse spådommene har gått i glemmeboka, men noen er stadig i bruk, selv om det nå blir sett på som barneregler.

Si det med en prestekrage – elsker, elsker ikke ...Denne tradisjonen finnes i svært mange europeiske land. Prestekragen er en svært hardfør og lettdyrket staude som vokser over så godt som hele landet, først og fremst i vill tilstand. 

Jeg har litt nedtelling til ferien. Jeg skal bare jobbe mandag og tirsdag til neste uke, så drar jeg og Patran til Island. Det gleder jeg meg vanvittig til. Jeg følger med på Hr Yr og det ser ut til at vi stort sett får sol. Enn så lenge i det minste.

Forberedelsene til Merethe skal bo her ei uke, når vi er borte har startet. Jeg har badet hunder,  vasket tepper og filleryer. Nå skal jeg bare vaske golvene før vi drar, så er alt klart, Det blir mye å fikse på onsdag når jeg har fri.

Jeg og hundene har badet noen ganger på Breivannet. På onsdag var shampoflaska med for å få ut noe pollen fra pelsen deres. De satte pris på litt avkjøling på kvelden nå som det er så varmt på dagtid. Godt det alltid er ett sted eller to med skygge i hundegården.

Patran har vært her noen dager igjen. Da er de heldige. Da trenger de ikke å være i hundegården og om de er ekstra heldige så får de jammen ligge i senga hennes også, Tror ikke disse hundene har det så aller verst jeg, sånn summa sumarium,

Klærne fra Ellos og skoa fra Stormberg har kommet, så nå kan jeg pynte meg. Jeg trodde kjolen hadde vært litt lenger, men det er ikke noen kjole å ha på jobb fant jeg ut. Fjellskoa var utrolig gode å ha på beina, så jeg gleder meg til neste fjelltur. Spørs om jeg skal ta de med på Island. Kan være greit å ha gode sko der som er vanntette og ikke fult så varme som de andre fjellstøvlene mine. De er skikkelig høststøvler.

Det er et utrolig myggår i år. Her som det aldri er mygg, så står de formelig i kø i år om kveldene. Litt rart egentlig når det er så tørt og varmt som det er nå om dagen. Jeg får klippe  plenen en dag også og håpe på regn. Det er så stusselig med brune plener. Det holder å vanne blomsterbedene. om man ikke skal vanne hele plenen i tillegg-

Et sted som ikke trenger vanning er grøftekantene både hjemme og på jobb. Der blomstrer det villig vekk om de er ønsket eller ei. Jeg får finne på ett eller annet i morgen, hva det blir er lettere usagt. Kanskje jeg sjekker ut et sted med stolper og vann i fjellterreng. Det blir levelig for både meg og hundene. På søndag skal Patran og Marius være med på tut i Lillomarka, forhåpentligvis til Lilloseter. Marius påstår det er flott terreng der, så satser vi på at vi får en flott dag der på søndag. 

Lilloseter er en turisthytte og et serveringssted i Lillomarka i Nittedal. Selve hytta ligger på en høyde mellom Aurevann og Langevann. Lilloseter et populært utfartssted for beboerne i Groruddalen, og ligger bare fire og en halv kilometer fra parkeringsplassen til Steinbruvann ved Grorud. 

Nyt sommeren, nyt helga, nyt turer, nyt fredelige kvelder. Rett og slett bare nyt livet! Det gjør jeg...