Dobbeltarbeidene

 

Ei uke er det helt greit å være dobbeltarbeidene. Jeg storkoser meg på beite sammen med nysgjerrige lamunger. Jeg koser meg når jeg ser de små ivrige lamungene som kommer løpende mot meg når de ser meg.

I slutten av uka var jeg på en annen gård også. Der skulle kopplammene ha kraftfor. Det setter de stor pris på. 

Der er det ikke bare sauer, men høner også som skal ha litt mat og vann. De går som de vil, så plutselig dukker de opp nede hos sauene. En skokk med haner som følger med på alt jeg gjør. 

Jammen dukket ikke kaninen opp også, tipper det er den samme som var der når jeg passet dyra for et par år siden.

Ikke alle border collier er like fotogene. Jeg prøvde å få til et fint bilde i røsslyngen når vi gikk innover skauen for å se etter sauene på utmarksgjerde. Hun er så på bjuder'n at litt stillesitting var så si helt umulig.

 Jeg gav opp og fortsatte turen innover skauen.

Vi hadde ikke gått langt etter grinda før vi fikk øye på de første sauene.

Et stykke oppe i bakken fikk jeg se en sau som lå merkelig. Først trodde jeg den sov, men så tenkte jeg at sånn hun ligger får hun jo ikke reist seg opp igjen. Jeg bant Eazy i en buske og vippet henne rundt. Prøvde å få henne opp på beina igjen, men hun var litt for tung.

Jeg var der til hun hadde kommet seg litt og klarte å stavre seg opp på beina selv. Hun tuslet av gårde med lamma sine og noen andre søyer. Finner du sau som ligger på ryggen eller på siden med beina i oppoverbakke, så må du snu den! Den klarer ikke det på egenhånd.

Resten av gjengen venter spent på at hun skal bli med nedover for å finne gras å kose seg med.

Vi gikk lenger innover for å se om vi fant flere sauer. Da kunne vi se hvordan det gikk med søya på tilbakeveien.

De har flotte områder å meske seg i her.

I Bråtan var det ikke mer enn noen få sauer, som regel er det mange her. Men den dagen hadde de ikke samlingsstund der i alle fall.

Det er et skikkelig soppår i år.

Påvei til bake så kom det sauer fra alle kanter for å se om jeg hadde med noe til dem. Det hadde jeg ikke.

Noen stoppet, mens andre ble med et langt stykke.

Litt mildt sagt så er jeg så fed up av dette regnværet og jeg tipper denne kortbeinte larva er like lei regnskurer som det jeg er.

Border collier gjeter alt... til og med larver.

Vek hjemme igjen så skulle jeg bare gå langs gjerdet til de som er på jordet. Da fikk hun løpe løs så hun fikk ut bitte litt energi før det var tilbake i bingen.

Nei vi skal ikke løpe ned maten til sauene, men holde oss til hjulsporene. Men det er ikke så enkelt når en er super lykkelig med mye energi.

Når jeg var ferdig med de andre dyrene så var det inn og ta meg av kattene. De trengte både mat, reint vann og ikke minst kos. De kom mjauende når de hørte jeg låste meg inn.

Så godt å bli klødd bak øret da gitt.

Jeg kan ikke ta kvelden før mine hunder har fått sitt heller. Så det ble en tur oppe i havna. Der er det gjerde og de kan løpe løse. Det var regnbyger til stadighet, så noen lang tur til Veme eller rundt hengebrua . Jeg hadde ikke sopplukking i tankene, men når man kommer over store mengder, ja da må man plukke med seg i det man har. Jeg  hadde kun genseren.

Avløserhverdagen

 

Jeg hadde ærlig talt et håp om at det hadde blitt noen solskinnsdager når jeg skulle være "latesombondekone" hos naboen, men det var tiltider kun oppholdsvær. Stort sett så regnet det i større eller mindre mengder. Mating måtte jo skje uansett vær.

Jeg laget meg etter hvert en rutine, for halve uka jobbet jeg i tillegg til å se etter dyrene. Jeg dro innom rett etter jobb for å fore og sjekke. Ask måtte få en tur både for å få selskap og ikke minst strekke litt på beina isteden for hundegården. Så dro jeg hjem for å spise middag og ta meg av egne hunder.

På fredag var det en dag med sol, men da hadde jeg egentlig ikke så god tid på ettermiddagen. Da skulle nemlig Merethe dra hjem igjen og Patran komme på middag etter sin jobb. Men med brått 27 varmegrader igjen er det begrenset hvor mye en gidder. Så det ble med litt gråværsbilder på torsdagen.

Høner liker å ha litt gress å sparke i, så jeg nappet et lite fanga til dem så de hadde litt å rote med om dagene.

Jeg hadde kamera i bilen hele uka, men det er liksom ikke det store med våte dyr. Denne her var vel den eneste som var tørr hele tiden. Den var bitte litt opptatt med å ruge på eggene sine. Så kanskje det kommer noen kyllinger iløpet av denne uka.

Sauene som gikk ved gårdsplassen var evig optimister på å få kraftfor. På onsdagen var det nemlig en som hadde kommet seg ut fra gjerdet som jeg prøvde å lokke med meg med kraftforbøtte. Det gikk en god stund, men når den kom bort til de andre ville den ikke være med lenger så jeg kunne få den innenfor gjerdet igjen. Og når en rister på kraftforbøtta, ja da blir det reaksjon på de firbeinte.

Da er det ikke noe subbende ganglag og somling nei, nei da går det for full speed. Kjempeskuffet da de fant ut at det ikke var de som ble lokket på for å få mat.

Da ble det både risting på hodet og breking for å klage sin nød.

De som har levd noen år lenger skjønte at det ikke var mat til dem, så der var det ingen reaksjon i det heletatt.

Hesten ble nysgjerrig av alt bråket, så da var det ikke så interessant nederst på beite lenger. Kanskje han trodde det var matutdeling også.

Men han ble like skuffet som resten av gjengen, ingen matutdeling til han heller.

Fin god kosegutt som kom for å få klødd seg litt.

Før Ask fikk mat og tur ble det en runde opp til de andre sauene som gikk på beite i skaukanten. De måtte jo sjekkes daglig de også.

Vi var observert lenge før vi nådde fram til gjerdet.

De skjønte nok ikke hvorfor vi kom, men de forventet i det minste ikke noe kraftfor så det ut til.

Når alt så bra ut gikk vi ned til gården og la i vei langs veien så Ask skulle få sjekket ut noen grøftekanter. Tok stoppen i noen bekker for drikke og avkjøling. Det ble en snau times tur på han om dagen, så jeg tror han hadde ei ganske grei ferieuka han også. Han ble kjempeglad da jeg kom i alle fall.

Takk for tilliten denne uka, så håper jeg bonden og bondekona fikk senket skuldrene og slappet av litt på ferie før sankingen starter igjen.

Hyrdestund i småskauen

 

En bondes varierte hverdag er egentlig litt spennende og litt frustrerende. Jeg skal se etter dyra til "nabo'n" i helga og dro innom etter jobb for å få litt oversikt over ståa. Først fant jeg bånd til Ask så ha fikk seg en liten luftetur og kommen seg på do og sjekket lokalavisa. Jeg gikk ned til Væla og brua ved riksveien, der ble det litt avkjøling og vann til han før vi gikk oppover igjen.

Jeg hadde med meg fotoapparatet på jobb i dag for det kunne jo hende det var noe å ta bilde av. Ja, for denne gangen var det ikke bare sauer jeg skulle titte innom, men adskillig flere sorter. Silkehøner som ikke trengte påfyll av hverken vann eller mat. I morgen tenkte jeg å bruke litt mer tid der, så kanskje jeg får lurt dem ut av huset sitt når jeg er i nærheten. Jeg så ikke noe til kaninen som skulle gå sammen med dem, men den fant jeg når jeg skulle på loven for å finne litt høy til grisenes kveldskos.

Den hadde flyttet inn oppe på låven. Jeg vurderte å finne ei vannskål til den, men tenkte at den kan jo bare snike seg inn i innhegningen sin igjen når den hadde klart å komme seg ut. Eller så får jeg se om jeg får lur han litt med ei gulrot eller noe annet han liker i morgen.

Grisene kom løpende og ventet på kos og høyet sitt. De fikk en liten runde med kosten som hang på gjerdet. 

Donald og Melania storkoser seg i jordhaugen når de fikk litt å hufse rundt på.

Den ligner egentlig litt på navnebroren

Vannet ble sjekket og så sto sauene for tur for å sjekkes. Det var forholdsvis varmt ute så alle lå inne og sov under tak. Men de var raske på beina når jeg kom inn til dem. Om det var mat eller kos de ønsket er jeg ikke så sikker på, men de fikk seg da litt kos.

Jeg dro hjem etter å ha snakket litt med Guro på telefonen, startet på middagen da både Marius og Merethe hadde kommet i går kveld. Jeg hadde vel ikke gjort annet enn å starte med å slå på steikovnen før Guro ringte og sa at naboen hadde sau på plenen sin og de dreiv med litt småluking i blomsterbedet. Så var det bare å hive seg i bilen og lokalisere sauene.

Litt fram og tilbake før jeg fant dem rett på andre siden av gjerdet der de andre gikk. Men meg var de litt skeptiske til å følge etter til grinda, så jeg gikk over jordet og fant ei bøtte med kraftfor. De sto midt inne i den tetteste småskauen du kan tenke deg, men jammen tuslet de etter når de kjente lukta av kraftforet. 

Vel oppe på veien så møtte jeg kattunge og den minste hundepasseren som også hadde fått en telefon om sauer på vidvanke. Så fulgte vi sauene til grinda til utmark så de kunne nyte skauen noen uker til. Spørs om jeg får en ny telefon i morgen så det blir flere hyrdestunder på meg iløpet av helga.

Nå kan jeg vel sette opp "småtrening i hyrdestunder" på CV'n?  Jeg takker for tilliten og krysser fingrene for at helga forløper uten særlige problemer.