Island ligger der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre, og i denne riften ligger Þingvellir. Den vestlige delen av Island utgjør en del av den nordamerikanske kontineltlplaten mens den østlige delen utgjør en del av den eurasiske. Platene beveger seg fra hverandre med en hastighet på omkring to centimeter årlig.
Jeg var litt spent på hvordan det så ut, for noen steder på nettet står det at det skal være et dypt juv med ei elv i bunnen. Der vi var var det kun ei revne med svart grus. Kanskje landskapet endret seg etter siste vulkanutbrudd?
Brua som binder kontonentalplatene sammen står der fremdeles, men virker litt malplassert nå om dagen.
Klart når kontinentalplatene støter mot hverandre, så må de jo gli fra hverandre i andre enden.
Man fant alltid en ny formasjon når man tittet rundt på de kanter.
Fotsporene gikk tett i tett under broa. Vi måtte jo gå der vi også. Ikke alle som har vært med et bein på hvert kontinent.
Vi trakk litt på smilebåndet og klarte ikke la være å kommentere hengelåsene med evig troskap og varighet på ei bru som går over to kontinentalplater som glir fra hverandre. Da må en vel si at de har skikkelig trua på forholdet.
Vi satte oss i bilen og tok turen innom en foss, bare for å ha sett en islandsk foss som var såkalt amazing. Den var jo en helt vanlig norsk foss. Men da hadde vi nå sett den.
Egentlig var den bare et tidsfordriv fram til omvisningen i noen jordgrotter skulle starte. Der var det guidet tur annenhver time.
Om det var fisketrapp eller noe annet som var laget til på siden av fossen er jeg litt usikker på.
Noe merkelig var det i alle fall.
Fossestoppen var unnagjort på et kvarter.
Tilbake til parkeringa og oppmøte stedet for den guidede omvisningen i jordgrotter fra veldig gamle dager. Jeg var litt spent, og ble overrasket over hvordan de egentlig så ut.
Jeg og Patran tok oppfordringen fra bilen som parkerte ved siden av oss på parkeringen...
Følte ikke helt for å køle på veggen noen av oss, men huset var rimelig tettskrevet. Det er stort sett sånn, at når man tror at det ikke er plass til mer, ja så er det plass til en til.
Det fantes ikke et eneste flagg på Island som hang rett ned.
Vi fulgte en sti nedover jordet til inngangen til den første grotta
Vi skulle inn i tre jordgrotter og jeg var vel førstemann på det meste. Det er så alt for mange trege folk og skal man få med seg det guiden sier, ja så må man holde seg i nærheten.
De som hadde bodd her i gamle dager hadde hatt innlagt vann. Grunnvannet på Island ligger på 8 meters dybde.
De hadde hogget hull i taket så røyken skulle komme ut fra bålet. I nyere gamledager, for å kalle det det, hadde hula blitt brukt som sauefjøs. Det var plass til 60 sauer inne der. Behovet for mat til dyra var stort, så ved en tilfeldighet var det oppdager en større grotte rett i nærheten.
Bonden gravde ut en gang mellom grottene, så den største kunne romme høy. Da slapp han å bære det to ganger i døgnet ned til sauene, uansett vær.
I gamledager var den største grotte trolig vært brukt som et samlingsted for å spise og lage mat. Det var et adskilt rom på en måte som trolig var spisskammers. Der hadde de funnet noen gamle tønner.
I enden var det en benk med store heller som de trolig hadde brukt til å steike mat på. Varmet steinene i bålet og la dem her for å steike maten. Om høsten vokste det nemlig mye sopp på denne benken. Etter undersøkelser så viste det seg at disse jordgrottene lignet veldig på de som Kelterne hadde laget i Irland.
Islendingene har gentestet hele befolkningen sin og de yngste slektene et 70 % vikingavstamming, men blant det eldste genmaterialet fra graver så viser det seg at Island ble bosatt av Keltere. Det forklarer visstnok hvorfor så mange islendinger er rødhårete.
På veien opp til den tredje grotta passerte vi to forddypninger i landskapet som trolig er to andre grotter som ikke er gravd ut igjen ennå, de har mest sannsynlig et kollapset tak.
Den tredje grotta var enorm og hadde trolig vært brukt som kirke. Den hadde et opphøyd alter og et kristent kors risset inn i bakveggen.
Den hadde hyller som var hakket inn i veggene til plassering av stearinlys.
Ser du korset i veggen?
Lavasteinen er så porøs, så det var ikke lov å ta på vegger eller tak i hulene. De skulle bevares som de alltid hadde vært.
Utrolig imponerende laget til.
På kvelden svingte vi innom Reykjavik for å plukke med oss en indisk take away til hotellet. Patran ble en reser til å bestille på nettet.
Motorveien hjemover til hotellet. Disse steinskulpturene har vi passert noen ganger kan man si, så da var det vel ikke mer enn rett og rimelig at de skulle foreviges.
Det var ikke bare en av dem, for å si det sånn.
