Bukollplassen til Øvre Prestegårdstjern

 

Jeg og Bella sier aldri nei til en fjelltur, så når Anne lurer på om vi skal ta noen kilometer til fjells så er jeg ikke veldig vond å be. Vi skulle på Bukollen og vi skulle følge sti hele veien... Vi kom hverken til Bukollen eller fulgte sti hele veien. Med andre ord en helt vanlig fjelltur for min del...

Vi hadde tenkt å gå Bukollen ut igjen, men de to "humpene" for å komme dit ble litt seige i beina fant vi ut, så det endte med at vi skrådde rett ned mot stien igjen. Tungt nok da det meste av turen utenfor stien gikk i mye lyng. Jeg tok ingen bilder før vi kom opp til Trollfossen, stien fra bilen og opp dit er jo så kjedelig og ikke noe vits å ta bilder på. Jeg har alt for mange bilder fra den strekka fra tidligere turer.

Skikkelig amatør på tur i dag og reiste fra kamera mitt hjemme! Godt jeg hadde forholdsvis fulladet mobil med meg. Så da ble det noen bilder å dele av like vel. 

Dagen og natta før vi var på tur hadde det regnet ganske bra, så det var litt vannføring når vi var der. Ikke noe er som en foss uten vann omtrent, det er skikkelig stusselig.

Bella var ikke særlig hippen på å sitte nære fossen, hun trodde sikkert jeg hadde tenkt å dusje henne.

Trollfossen

Det ble nå noen brukbare bilder for det da.

Tenkte jeg skulle vise litt av alt dere går glipp av dere som stopper i Trollfossen.

Lettere overskyet vær, men det var varmt å gå avlikevel. Svetten rant og jeg var helt våt på ryggen lenge før vi var oppe i Trollfossen.

Det var bare å krysse fingrene for at det ikke hadde regnet for mye så vi ikke kom over elva på toppen. Den blåmerka stien krysser nemlig elva før den forsetter innover fjellet.

Spektakulær både foss og himmelen den dagen vi var oppover der.

Ser nesten ut som verdens ende...

Røsslyngen er fremdeles i full blomst og uberørte myrer er fulle av multe.

Både Bella og Zett satte stor pris på å få avkjølt seg. Tix var ikke så interessert liksom.

Krysser fingrene for at vi kommer over elva på toppen.

Zett hadde liten lyst til å komme seg opp på land igjen. Han kunne sikkert svømt rundt ennå.

Tix venter lykkelig på land

Det har blitt mange fjellturer på Bella i sommer og flere skal det bli i høst.

Det var nok av steiner å gå på så ingen av oss ble våte på beina når vi krysset elva i enden av vannet.

Tix var slett ikke fornøyd med å måtte krysse på egenhånd, han synes veldig lite om å bli våt på beina eller høyere opp på kroppen.

Jeg storkoser meg på tur i fjellet både med og uten selskap, men det er jo hyggelig å ha noen å prate med på turen.

Stien følger ikke vannkanten hele tiden, men litt lenger opp går den langs vannet igjen.

Stien krysser noen bekker som kommer fra Nautskardfjellet. Når det renner så lite vann kan det være ganske sleipt å krysse.

Når vi nærmet oss Øvre Prestegårdstjern begynte vi å se oss om etter et sted vi kunne slå oss ned for å spise nista vår.

Nydelig lettgått terreng innover så langt øyet kan se.

Om det er en stor stein eller om det er moder jord er jeg ikke så sikker på, men det er mange slike innover.

Noen er litt mindre enn andre, så dette er nok steiner og ikke grunnfjellet.

Det blås litt så vi endte opp med å spise nista bak en stein.

Det er godt å få satt seg med og få i seg litt mat, men det er ikke til å komme ifra at det er utrolig seigt å komme i gang igjen når en er ferdig.

Bella ligger tålmodig å venter på at vi skal bli ferdig med nista vår. 

En liten periode var det litt yr i lufta, men det ga seg raskt.

Planen var å gjøre en runde slik at vi gikk ut til Bukollen på tilbaketuren og fulgte den stien ned igjen til bilen.

Det var da vi kom over masse multe. Vi gikk og spiste alle sammen. 

Det gjaldt å være litt foran hundene for å få noe. Både Tix og Bella var storspisere av både multe og blåbær. Zett var egentlig mest opptatt av å få svømt.

Øvre Prestegårdstjern

Nesten i overkant moden, men de smakte fortreffelig

Stadig noen bekker å forsere på tilbakeveien også.

Zett spretter rundt som ei fjellgeit. 

En titt ned på Prestegårdstjerna

Hadde vi hatt med noe å plukke i og ikke hatt hundene å konkurrere med, ja da tror jeg jammen vi hadde fått et par kilo multe på turen.

Tix er som en unge i godteributikken

Siden det var to ganske tunge humper før vi kunne klatre opp på Bukollen, så fant vi ut at vi skulle stupe nedover lia for å komme på den blåmerka stien opp til Trollfossen. 

Etter et par sjekker på appen til Norgeskart.no så fikk vi bekreftet at det ikke skulle være stup bratt nedover, så vi satset på at det skulle gå bra.

Jeg kjente at det var helt greit å komme på stien, Bella fikk vann å avkjøle seg i og en visste sånn cirka hvor langt det var til bilen.

Fjellelva i ferien

Når ferien nærmet seg slutten så tenkte jeg at en fjelltur måtte få plass. Bella trengte litt hundegårdstrening før jeg skulle på jobb igjen og jeg trengte absolutt å få strekke litt på beina for å sjekke formen. Etter en måned omtrent uten skikkelig tur så blir en litt dorsk og litt ute av form for å si det mildt. Og jeg som var skikkelig sprek før sommeren satte inn.

Jeg bestemte meg allerede før vi dro hjemmefra at jeg ikke skulle opp på Bukollen. Nei ferden skulle gå oppover langs Fjellelva og aller helst til Nautskardfjellet. Men det viste seg at det ikke ville bli fult så enkelt etter alt regnet som har kommet de siste dagene, Det praktisk talt flommet over alle steder, både i stier og utenfor stier. Myrene var som store uvridde svamper som hadde ligget i bøtta flere dager.

Vi hadde ikke gått veldig langt fra parkeringen før jeg tok igjen tre litt småpynta halvgamle damer. Der var sminken og klærne etter oppskrifta. De hadde første drikkestopp der stien krysser veien, og jeg gikk fra dem. Kjente godt de første kilometerne, men etterhvert med jevnt tempo så gikk det veldig greit. Litt pesing og svetten som rant, ellers helt bra. 

Hr Yr hadde lovet regn på ettermiddagen, så til tross for at jeg var litt seint ute med starten (jeg hadde jo ferie for...) så var det mye blå himmel og sola skein. For en gangs skyld hadde jeg med meg drikke og energibarer. Skal ikke kimse av tur i solskinn, da kan en trenge litt næring.

Tessy og Mounty satte stor pris på hver gang vi skulle krysse en bekk. Det var nok varmt for dem også, men siden dette ikke var ukjent terreng så visst jeg at jeg ikke trengte å ta med vann til dem. Vann er det nemlig plenty av i Fjellelva.

Denne gangen tok vi kryssingen via brua, for det var såpass mye vann der at jeg hadde ikke kommet meg tørrskodd over. 

Tenkte litt på disse damene i treningsbukser, kortermetegensere og jakker! Regnet med å møte de på veien nedigjen om de ikke hadde snudd før Trollfossen. For jeg regnet med at det var dit de hadde tenkt seg. Jeg gikk i singlett og sjårts og var skikkelig varm.

Merket ganske raskt at det var litt ambisiøst å regne med at jeg kom meg til Nautskardfjellet, ikke føltes det helt riktig heller. Det ligger en plan på det fjellet, som innbefatter sovepose og telt og et turfølge. Turfølget håper jeg fortsatt på for å si det sånn, men om det ikke blir sånn så kan jeg ta turen aleine og jeg. Må bare trene litt med sekkebæring først, for det kan bli tungt å bære telt og sovepose med oppakning. 

Det er godt når en er så smått ferdig med skauen og nærmer seg fossen og snaufjellet innover. 

Flere bekker å krysse og jeg var ikke like tørr på beina gitt. 

Så nådde vi Trollfossen og stakk innom for å ta noen bilder før vi skulle fortsette oppover langs elva. 

Jeg skjønner ikke hvorfor de fleste stopper ved Trollfossen og er fornøyd med det, før de labber ned igjen til parkeringen. Og synes de har hatt en flott tur. Det er fra Trollfossen og oppover som det er flott. Mengder med nye fosser og vann som ligger tett i tett. Åpent fjell uten trær.

Trollfossen er fin når det er så mye vann som nå, men da er det ikke akkurat badetemperatur der heller. 

Mange liter som flommer her i minuttet.

Jeg var redd det var litt mye vann, men det gikk å gå i elva oppover. Det er noe av sjarmen når en er der. 

Jeg regnet med at jeg ikke kom over på toppen av fossen, det må være ganske lite vann der for å kunne gå tørrskodd over. Men hadde håpet å kunne krysse på toppen av neste foss.

Vi satte oss ned for å nyte sola og ta litt drikke før vi gikk videre. Mounty og Tessy trengte en liten hvil, de har jo hatt verandaferie en måneds tid de også. Samt at de begynner å bli gamle, om en månedstid er Mounty ni år allerede. Gammel mann, som jeg håper å beholde i mange år til, men flat er flat og de blir sjelden mer enn 10-11 år, om de blir så gamle.

Egentlig skulle jeg vel sitte der mye lenger, men om jeg hadde tenkt meg lenger innover så var det bare å ta beina fatt litt til.

Flott skue å se nedover elva fra toppen.

Det ble noen selfier på toppen, for jeg har lært at nå for tiden så er man ikke på tur for turen sin skyld, nei man er på tur for selfien sin skyld. Skal man tro det som står i avisene så er en ikke på tur før man har dingla i livsfare en gang eller to iløpet av turen heller. Aller helst så bør man bli reddet av et helikopter eller i det minste bli båret hjem av Rødekors virker det som. Tenk så godt det var i gamle dager hvor man var på tur for å gå på tur. Bare sånn for turen sin skyld...

Kan ikke si jeg husker så mye vann i elva så seint på sommeren, den pleier å være mindre da. Har jo vært oppover der flere ganger som en har badet i fosse for å avkjøle seg etter turen oppover.

Før det første vannet er det en fin kulp en kan kose seg i før en legger seg på flaberget for å tørke i sola.

Her kan en vasse over, fin utsikt fra tuppen der og litt lyng om en vil sette opp telt.

Etterhvert ble stien bare et stort svømmebasseng og bekkene ble veldig brede og dype å forsere.

Jeg fant ut at dette gadd jeg ikke, så det var bare å snu.

Like dype og brede på vei tilbake, så nå var jeg blitt skikkelig våt til langt opp på leggene.

Da er det bare å sette seg ned litt til da vel? Nyte naturen...

Fineste stedet jeg veit om når du skal gå en liten stund først.

Mounty sto lenge for å avkjøle seg i dammen. Han rikket seg ikke i det heletatt. 

Tessy ble rimelig raskt ferdig med badingen når hun skjønte at jeg skulle spise energibar. Det er nemlig noe hun synes er fryktelig godt.

Jeg prøvde å friste Mounty med en også, men nei han var standhaftig midt ute i dammen til han skjønte at vi skulle sette kursen mot bilen igjen.

Når jeg hadde passert Trollfossen og litt til så møtte jeg de tre dollene igjen. Fremdeles på vei oppover. Hjelper ikke med de riktige sportsmerkeklærne om ikke formen er intakt. Det var tydelig at to av dem ikke var så slitene, men den siste var fryktelig sliten. Jeg tenkte for meg selv at de kom til å få en lang ettermiddag før de var tilbake til bilen sin. De hadde brukt omtrent to timer lenger en meg, bare på vei opp til fossen. Jeg var nede ved bilen igjen ved halv tre tiden, så det ble nok kvelden på damene.