Svigermor fra Helvete

 

Det er ikke mange dagene siden jeg var Badass Bestemor, og på søndag tror jeg jammen jeg gjorde med fortjent til tittelen Svigermor fra Helvete. Ja ja hva kan man si, det er tanken som teller?

Jeg og Ingun hadde tatt en runde rundt hengebrua med mine hunder. Bildene er fra lørdagens tur som Anne og Otto var med også. Jeg skulle bli med Ingun hjem for å se på huset etter at de hadde flyttet i august. Så tenkte jeg å være snill å stikke innom Kenneth for å plukke opp Pink. Ja jeg skulle jo gå uansett, så da kunne hun jo være med å løpe. 

Jeg bare lukker opp døra og durer inn som jeg pleier. Jeg får bare døra så vidt på gløtt før jeg hører et skikkelig hyl, som går gjennom marg og bein. Jeg ser ryggen på Ingrid før hun kaster seg ned på kjøkkengolvet. Hva i all verden skjedde tenkte jeg. Pink var i 100, for hun regnet med tur. Tanken på at hun skvatt og ble så skremt av meg slo meg ikke før det hadde gått en stund. 

Så nå må jeg begynne å ringe når jeg passerer brua tror jeg, ja om ikke Pink oppdager meg i vinduet. Selv jeg vil ikke ha på meg at jeg har tatt livet av svigerdattera med hjerteinfarkt... Kan fort ryktes det... Enn så lenge har jeg ikke fått forbud om barnepikeoppdrag, men jeg har en følelse at det kan henge i en tynn tråd med slik eskalering iløpet av få dager. Bare å krysse fingrene for at jeg fortsatt har gullstjerne hos Marius...

Jeg har blitt spurt om å bære Sofie til dåpen, så da er det potensielt anklaging om drukningsforsøk neste steg... Et par ganger med barnepike før det, så en kan jo krysse fingrene at jeg stiger litt i gradene innen den tid.

Skitur rundt Igletjern

 

I går var det spådd solskinn og jeg hadde ennå ikke fått årets, eller vinterens første skitur. Pink stiller alltid opp som turkompis. Selen etter flatcoatene passer rimelig bra til henne, så jeg regnet med at vi ikke kom til å bruke all verden av tid på runden. Mine gidder ikke dra på tur, så de jogger heller ved siden av, eller aller helst bak meg. 

Løypa var lagt om litt siden jeg gikk der sist. Tror ikke jeg hadde noe skitur der i fjor. Tror vel egentlig ikke jeg har gått der uten flatene heller. Føret var overraskende isete i skauen, der hadde det nok smeltet av trærne og tæla iløpet av natta. Da gikk det som ei kule.

At jeg kastet bort tiden med å ta bilde isteden for å få på meg skiene... ja det ga Pink klart uttrykk for. Hun gir egentlig ganske klart og høylytt uttrykk for alt hun mener, bare hun ser meg.

Så var det egentlig bare å holde seg fast og la det stå til. Rolig var vel ikke noe hun valgte å høre på når det klikket i andre skibindingen. Godt det ikke var så bratt, det er noen små bakker på runden som kan være greie å vite om før de plutselig er der. Runden skal gås mot venstre, så du kommer rundt med klokka. Da har du flere nedover bakker enn oppover. 

Merker at Pink ikke er helt ferdig med løpetiden, for hun var veldig opptatt av alle de andre som hadde lagt igjen et lite vissitkort langs løypa. Det var i grunn helt greit, så jeg fikk gått litt på ski også. Ikke bare henge etter. 

Jeg bruker fortsatt de gamle skiene mine. Jeg har nye smørefrie ski i garasjen. Det er de siste smørefrie skiene som var å oppdrive i Hønefoss. Når noe ikke skal produseres lenger, så må man slå til. Jeg er kanskje litt vel impulsiv, for jeg veit at om jeg måtte smøre ski før en tur, så hadde det ikke blitt mange turene på meg. Felle ski roper du. De må vedlikeholdes og liker sikkert ikke småstein som dukker opp fra tid til annen, svarer jeg. 

Fra Fonkebakken til Paulsevillaen går skiløypa parallelt med veien. På veien måtte vi ei som trillet barnevogn. Hun var helt ukjent for meg. 

Siste rest av sol før vi forserer gjennom skauen og ut på Igletjern. Så fort det ble skygge så var løypa full av hard is. Jeg ble egentlig litt overrasket at det var så markante skiller mellom sol og skygge.

Tipper de med nye fansy ski gremmes over å måtte gjennom her. Både is og kvister i løypa.

Igletjern og silkeføret fortsatte. 

Jeg koser meg på tur på ski også jeg. Liker best å tusle i eget tempo, men det er gøy med ivrig hund som legger seg i selen og synes jeg går alt for trekt.

Med slike store urørte flater får jeg lyst til å lage snøengel. Men med så mye myk snø, hadde jeg nok ikke har sjans til å komme opp igjen på egenhånd. I alle fall ikke om det fremdeles skulle se ut som en engel. Halve turen forsert, siden jeg hadde utgangspunkt ved kirka.

Lettere oppgitt Pink, som syntes jeg godt kunne holdt et høyere tempo oppover bakken mot mastene. Jeg hadde på meg alt for mye klær, det var -12 hos meg når jeg når jeg dro hjemmefra for å plukke opp Pink. Her var det nesten varmegrader. Buffen og vottene forsvant på innsiden av bobledressen jeg hadde ballet på meg. Hadde holdt lenge med ullgenser og olabukse på denne turen.

Siste flata ut på Flismoen, da ble det riktig så mye aktivitet rundt oss. Vi møtte en mann med en veldig ivrig halvstor sak. Den var ganske lik en aussie, så jeg vil anta det var det. Bil kom kjørende på veien, men farta var lav så det gikk greit. Mannen falt skikkelig for meg, han la seg langflat i løypa. Og hunden ville etter. Jeg snudde meg etter en stund, men han lå fremdeles langflat. 

Fra Flismoen og ned til jordet igjen var det skikkelig isete løype. Pink fikk overtenning og det siste kruttet skulle brennes. Jeg tror hun løp det hun orket, for jeg trengte ikke så stake i det hele tatt. Hadde vel mest lyst til å bremse ned farten litt, men ville ikke ødelegge gleden hennes. For hun lyste opp og lukket ørene når jeg nevnte rolig. 

En favorit i trädgården

 

Siden jeg bor på gård blir vel jordekanten også endel av hagen? Der vokser det liljekonvall om våren. Nydelige blomster som varer noen uker før de visner. Ukens tema i TrädgårdsFägring är - En favorit i trädgården. Jeg har ingen egentlig favoritt, men jeg har en svakhet for hvite blomster. De første hvite blomstene som dukker opp i nærheten av huset er liljekonvall. 

I jordekanten renner også elva forbi. Der er det hvite vannliljer. De kommer på forsommeren. Det virker ikke som de blir så mange flere år etter år. Men holder seg ganske stabilt i antall. Det er noen gule der også, men de er små og enkle iforhold til disse.

Pinseliljene er de første som blomstrer i blomsterbedet mitt, med hvite blomster. Da er det liksom sommer når de kommer.

Noe annet som blomstrer er epletreet. Knoppene er rosa, men selve blomsten er hvit. Det bærer lovnad om epler til høsten.

En gang hadde jeg en hvit syrin, men når man har valp så er slike små busker et yndig sted å gnage og grave. Så nå har jeg ikke noe hvit syrin lenger.

Ved døra på drivhuset har jeg plantet hvitt løytnantshjerte. Det blomstrer i lang tid og er en heldig med sesongen så blomstrer det to ganger har jeg hørt.

Jeg trodde jeg kjøpte sjasmin, men det var det ikke. Det eneste som er sikkert er at det kommer hvite blomster på treet og de lukter ikke spesielt godt, eller varer spesielt lenge. Men det gir god skygge i hundegården.

Jeg har to typer klematris, en lyseblå som blomstrer tidlig på forsommeren og denne her som blomstrer litt lenger ut på sommeren. Denne skulle egentlig være hvit, sto det på potta, men når knoppene kom og blomsten spratt, så er den ganske langt fra hvit. Men den er litt spesiell i blomsten, som gjør den ganske flott avlikevel.

Ikke helt enig

 

Det har aldri vært noen tvil om at det er Daisy som er sjefen i huset over kattene. Oliver kan være så freidig han vil og prøve å ignorere henne. Men Daisy er litt som pappan i familien, når pappa røster seg, ja da hører ungene.

Det er ikke ofte hun sier fra, men innimellom så virker det som hun slett ikke er interessert i å leike, eller at gutta skal leike.  Andre kvelder blir hun med på leiken og de løper etter hverandre og gjemmer seg. Plutselig spretter de fram og løper den andre veien igjen.

I går ble det avtalt at jeg og Ingun skulle møtes for å gå en runde igjen. Det var lenge før jul vi hadde forrige tur. Jammen har det vært mye annet i høst og vinter som har skjedd, så det har ikke blitt kveldsturer. Det har vært iskaldt til tider også, da er det egentlig best å holde seg inne for å fyre i ovnen

På veien traff hun på Anne og Otto. De var litt tidlig ute så de kom opp på gårdsplassen, så gikk vi rundt om hengebrua på vei hjem igjen. Vi avtalte ny tur i morgen, men det var ikke Anne så gira på, for hun skulle feire julebord i kveld. Jeg lovet å fikse sol på formiddagen, så vi skal møtes klokka 11. 

Tidligere på dagen hadde jeg og Pink hatt årets første skitur. Det var en forholdsvis isete opplevelse i de partiene som løypa gikk i skauen rundt Igletjern. Vi skulle nok holdt oss i sola på jordene. Om sola holder seg utover dagen, så kunne jeg tenke med på prøve en skitur etter turen med Ingun i morgen.

Når jeg kom hjem fra turen i dag laget jeg meg litt mat, før jeg satte igang og vaske huset. Etter alle barnålene som hundene har dratt inn fra verandaen, etter at jeg kastet ut juletreet. Nå er det ikke så mange barnåler igjen på verandaen, så nå er det å håpe at jeg ikke får så mange inn igjen i stua. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen til å ommøblere bitte litt når jeg først var i gang.

Hundene har trengt et bad etter at de var ferdige med løpetiden, så da såpet jeg dem inn og skyllet dem. Det er greit å ta det når en holder på å vaske, for man må jo vaske badet etterpå, avlikevel. Hår blir det "alle steder" til tross for at de ble børstet før jeg startet.

Jeg glemte å klippe klør, så det får jeg ta ør neste gang jeg skal vaske. Det er litt kaldt å klippe ute på verandaen ennå. Men jeg husket å skifte på senga. Sette på sengetøyet til vask og henge det opp til tørk. Kan vel si jeg utnyttet denne lørdagen.

Neste helg har jeg og Inger Synøve planer om hyttetur. Så denne uka får jeg lade opp noen batterier til både fotoapparat og hodelykter. Alltid kjekt med litt lys på hytte. Tenker Hailey blir hjemme hos mamma og pappa. Har mistanke om at det kan bli en litt i overkant aktiv helg fra fredag kveld til søndag, godt utpå dagen. Hr Yr har ikke meldt knallsol, men det kan endre seg. Det er jo en hel uke til.

Nyt lørdagskvelden!

Badass bestemor

 I dag så ble nok alle mine bruer som barnepike for Dua mi skrinlagt for evig tid. Jeg ble nemlig tittelert med "Badass bestemor". Jeg foretok nemlig en skikkelig "Hit and run" fra butikken etter jobb i dag. Disse som skal fikse veien etter snøfall har gjort en dårlig jobb, alle disse piggfrie dekkene som polerer veien alle steder der vegarbeiderne ikke bruker veghøvel og får bort isen. Da blir det både sporete og glatt. 

Bilen min har jo som nevnt noen ganger, tatt kvelden. Jeg har vært så heldig å fått låne bilen til Kenneth for å slippe å bli kjørt rundt som statsministeren i egen bil med privatsjåfør. Pappa var nemlig ikke så interessert i å innta dress, sjåførlue og hansker når han kjørte meg på jobb på morgenen. Da må man jo kjøre selv da. Jeg handlet etter jobb i dag, for i går så hadde jeg avtalt trilletur med Ingrid og Dua. Det er fra den turen disse bildene er tatt. Når jeg skulle kjøre ut fra parkeringa på butikken var det to felt ut. Jeg skulle til høyre og den andre bilen til venstre. Jeg fikk en åpen luke og smatt inn i køa opp mot lyskrysset. Bilen min glei av issvullen når jeg svingte og dultet inn i den andre bilen som sto parallelt med meg. Det var ikke mulig å få snudd der og da, så jeg dro hjem. Regnet med å få en telefon, for med så mange biler så var det sikkert noen som hadde tatt bilnummeret mitt. 

Sa ifra til Kenneth at jeg hadde bulket og stukket  av. Sønnen til dama ringte og det ble arrangert et møte hjemme hos henne og vi var jo enige om hendelsesforløpet. Jeg sa at jeg ikke hadde stukket av, men hadde ikke sett annet enn det var en mørk bil. Leite etter en mørk bil etter at jeg hadde snudd i det myldret det er på et område med mange biler da det er mange butikker og arbeidssteder der. Men fredag ettermiddag er vel ikke dagen med størst tålmodighet eller samvittighet for den del. Innrømmer glatt at jeg ikke hadde mistet nattesøvnen om Kenneth ikke hadde fått noen telefon.

Takstmannen til forsikringsselskapet mitt ringte i dag, og bilen min ble kondemnert. Så i dag har jeg svidd av nærmere 18 000, to egenandeler til samme forsikringsselskapet og noen matvarer i kjøleskapet er det jeg sitter igjen med. På butikken fant jeg ut at dette måtte jo virkelig være dagen for å svi av 350 kroner på Lotto. Må jo ha trua for å få inn et lite bidrag til ny bil...

Lurer på hva helga bringer jeg?

Ikke helt tålmodig sjel

 

Du tar hintet om at du kanskje har vært bittelitt iherdig på telefonfronten, når du får tildelt tidspunkt på neste gang du får lov å ringe kundekonsulenten på forsikringsselskapet... Jeg ringte i går for å høre hvordan framgangen var i saken, da jeg ikke hadde fått noe hverken telefon eller mail fra dem.

Jeg mente at det kunne da ikke ta så jævla lang tid å vurdere om de dekket leiebil når bilen hadde tatt kvelden. Når en bor der jeg bor så er man liksom avhengig av bil. Jeg begynner på jobb klokka 7 og jobber til klokka 15. Det går ingen kollektiv transport jeg kan bruke, så jeg er avhengig av bil. Pappa har kjørt og hentet meg noe. Kenneth har kjørt og Ingrid har hentet. Med egen bil så er det ikke noe problem, men alt jeg skal så er jeg avhengig av at det passer for en eller annen. I en kort periode så er det ikke noe problem, men når det strekker seg over ei uke, nei da blir det et problem for meg i alle fall. Tålmodig har jeg aldri vært.

Dama på forsikringsselskapet som jeg snakket med i går, syntes saken hadde tatt veldig kort tid. Skaden var meldt mandag og det var jo tross alt bare onsdag, mente hun. Hun visste ikke om de telefonene jeg hadde tatt til verkstedet heller med skadenummer og purret på oversendelse av bilder og rapport derfra til forsikringsselskapet. Så nå har jeg fått tildelt fredag formiddag til ny purretelefon til forsikringsselskapet, dersom de ikke hadde latt høre fra seg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor verkstedet skal sende bilder og rapport til forsikringsselskapet, når en representant fra forsikringsselskapet må på verkstedet for å se med egne øyne avlikevel. Har ikke verksmesteren nok kompetanse til å uttale seg om skadeomfanget på en motor med sprekt stempel og skadene dette har forårsaket på motoren? Stipulert kostnad 101 000 kroner, så da er det vel på grensen til kondemnering. Kanskje det er derfor det tar sånn tid, men leiebil burde jeg mottatt uansett.  

På tirsdag var jeg bitte litt barnepike, da kom mamma og pappa bort for å hilse på Sofie. Det er bedre at hun er hos meg enn at hun skal være med bare for å kjøre bil. Tror jeg skal bla litt i gamle fotoalbum, for å se om det er noen familielikheter på henne og resten av slekta. Teppet er nemlig fra jeg var liten og det finnes sikkert et bilde av meg som sover i det teppet.

Assistentbarnepika er ikke riktig sikker på om Oldefar klarer oppgava med baby. Hailey er fornøyd med besøk bare hun får oppmerksomheten.

Dua mi er litt våken også, da er hun så blid og smiler. Nå er det nest før hun ler også. Det er ei fin tid framover. Jeg er så heldig at jeg får lov å være med på trilleturer både med Ingrid og med Sofie på egenhånd.

Tenk, en gang har vi alle vært så små. Selv de med skonummer 47!

Litt selfitrening i speilen på badet. Vi må vel kanskje konstatere at vi trenger litt øvelse begge to. Men det kommer seg. Jeg har fått det ærefulle oppdraget å bære henne til dåpen i slutten av mars. Spørs om jeg må gjøre en liten innsats igjen for å komme inn i bunaden min. Den passer, men sølvbeltet er litt i snaueste laget sist jeg brukte den i alle fall.