Lørdagen startet i solskinn og rim etter nattens kuldegrader. Jeg måtte ut med kamera for å ta noen bilder, før sola smeltet rimet, eller at regnet kom og vasket det bort.
Jeg hadde tenkt meg på tur, men Hr Yr hadde meldt regn hele dagen, så jeg var litt usikker på om jeg ville rekke noen tur i sola som dukket opp litt uventet.
Patran skulle jobbe tidlig, så hun dro før jeg fikk spist frokost. Jeg skulle innom Chilli i løpet av dagen, så da kunne jeg likegodt ta turen fra Sokna. Men jeg måtte spise først. Alltid lurt å spise for brått blir det langtur når jeg labber i vei.
Jeg måtte bare forevige noen sopper som startet som bitte små.
Slike spindelnett er vel noe av det som gjør seg bra ut om høsten. Når rimet eller dogget legger seg rundt trådene så alle kan se dem.
Innen jeg hadde spist frokost og sett på Vokteren og Forræder på tv så hadde det begynt å regne, og regnet var godt ispedd sludd. Jeg så meg ut en ny tursti som jeg aldri hadde gått tidligere med utgangspunkt på toppen av Juvbakka.
Jeg visste veien til venstre ikke gikk så langt for jernbanen og veien krysser enden av Langvannet. Men hadde sett på kartet at det gikk en sti i enden av veien ned til vannet.
Det snødde mer og mer etterhvert, langt mer enn det gjorde når jeg dro hjemmefra.
Greit å ha gått der, men det er nok ikke en runde jeg kommer til å gå igjen.
Tipper det er få andre enn jegere som bruker denne veien.
Veien ble egentlig dårligere og dårligere før den til slutt ble til en sti.
På andre siden av jernbanen var det ei grind, så jeg regnet med at det var ei grind på den siden av jernbanen som jeg var på også. Da var det jo enkelt å lage seg en runde tilbake til bilen.
Snøen holdt seg mest i lufta, det la seg ikke mye på bakken.
Jeg ble litt overrasket da stien ikke endte opp ved ei grind, men i et hull i gjerdet isteden. Ja bortsett fra den øverste tråden.
Det var et oversiktlig strekke så jeg fant ut at vi kunne gå langs sporet til vi kom til grinda.
Vi hadde kommet et godt stykke fra veien så det var ikke noe problem å høre om det kom tog da vi skulle krysse.
Har du tatt toget mellom Oslo og Bergen så har du passert her.
Når vi kom gjennom grinda gikk veien fram til enden av Langvannet og vi kunne følge stien som de fleste fiskerne bruker. Man kommer ikke lenger enn bort til jernbanen langs vannkanten der, så det er nok få uten fiskestang som bruker den.
Det trenger ikke være solskinn på alle turer, men det blir litt triveligere på tur om den skinner.
Varga kjente helt klart lukta av ett eller annet, da skal hun først fram og har glemt alt med å gå pent i bånd.
Snart er det is på vannet og man kan finne fram skøytene
I enden av stien der det ikke var noe grind var det skilt om at man ikke kunne krysse jernbanen.
Jeg hadde ikke tenkt meg tilbake den veien jeg kom fra, så det var ikke noe problem.
Nei vi hadde tenkt oss tilbake til den andre veien vi kom inn på tidligere.
Da passerte vi et par hytter, eller om det var hus er jeg ikke så sikker på. Det var i postkasse i veikanten, så det kan hende det var ei hytte og ett hus.
Det snødde ganske tett en stund
Når vi nærmet oss bilen så kom det skikkelige snøfiller, men utover ettermiddagen gikk det over til regn.
