En mandag blant mange

Hva jeg mener i ulvedebatten skal jeg ikke dra ut i det lange og breie, men det burde være opp til hver enkelt kommune og forvalte sitt dyreliv. Alt med måte, ingen ting er bra om det er for mye, eller for lite. Litt sånn lagom, som de sier i Sverige.

Det er mandag og ny uke. I Sverige har de Glad mandag, Det er nok noe med at mandag går for å være en litt trå dag. Noen mandager er jo litt tråere enn andre. De beste er gjerne de med regnvær. Ja om en har hatt en flott helg med fint vær, så er det kipt om det er flott vær en mandag også. De eneste gangene en har fri på mandag er 2. påske dag og 2. pinsedag, eller når man har ferie. 

Så hva er det å sette pris på mandagen etter? Når den er over er det fire dager til helg. Man er vel kanskje litt småtrøtt når klokka ringer mandag morgen, særlig nå når det er mørkt når den ringer. Noen uker til nå, så skal klokka stilles en time tilbake. Det blir ikke mye lysere til om morgenen, men det blir desto mørker på ettermiddagen.

Det blir litt inneaktiviteter etter at hundene har fått seg en runde på jordet og havna, eller om det blir en runde i bygda. Noen ganger blir det en biltur først for å møte noen for tur. Felles er vel at de fleste som har hund må på tur hver dag, da er det greit å møtes så en får skravla litt samtidig. Det rare er at det kommer ann på hvem man går på tur med, hva slags fart turen blir gjennomført i.

Jeg liker tempo på turene og jeg liker litt oppoverbakke. Man skal liksom bli litt svett på kveldsrunden. Lange helgeturer med mat, eller bare med drikke kan en ta litt rolig og nyte naturen rundt seg. Denne turen i helgene er også fin om man kan legge den til en sti man ikke har gått der før.

Mandagene gjør at man kan tenke tilbake på helgas turer og mandags kvelden brukes gjerne til å gå gjennom helgas bilder. Jeg blogger gjerne flere innlegg når jeg setter meg ned. Stort sett så tømmer jeg minnekortet på kamera når jeg setter meg ned for å blogge. Så lager jeg innlegg så lenge det er bilder. Bortsett fra når jeg har vært steder som Bjørneparken f. eks. Med 700 bilder så er det ikke snakk om at jeg rekker å lage innlegg på en kveld.

En vanlig fjelltur med rundt 150 bilder bruker jeg fort 4-5 timer på å lage ett innlegg. Så det ligger litt jobb bak det jeg poster. Jeg kunne la være å beskjære bildene, lage de litt lysere eller mørkere for å få fram detaljer. Jeg trenger ikke skrive noe til bildene, men det gjør jo innlegget litt bedre om man kommenterer litt til det en har tatt bilde av. Det er vel lenge siden jeg har laget et innlegg hvor tekst og bilder ikke henger sammen. 

Men her er de to ulvene som er i Bjørneparken. Når det er matetider så får dyrene veldig ofte rutiner, de vet hva som skal foregå og hvor hver enkelt får sin mat tildelt. Inger Synøve hadde vært med på ulvemating tidligere, så hun hvisket litt om at det ikke var så lurt å stå for nærme. Når kjøttet ble kastet så pleide det å skvette litt blod. Men som hun sa, jeg kunne stå hvor jeg ville, men hun holdt litt avstand. 

Jeg snudde meg rundt og så jo ikke at det kom en unge løpende mellom alle beina på de som sto å fulgte med. Men når jeg snudde meg for å gå mot Inger Synøve som sto ganske rett bak meg, så endte det med at jeg sparket bein på ungen og han flatet ut på magen på fjellknausen der. Han var på beina like raskt som han flatet ut. 

Inger Synøve var nok redd for at jeg trodde at det var hun som spente bein på han. For hun bedyret iherdig at det ikke var hun som hadde gjort det. Neida, sa jeg, det var meg. Når hun satte opp "det" ansiktet av overraskelse, så gjør jeg som det jeg pleier å gjøre egentlig. Jeg begynner å le, så begynte hun og le også lo vi så høyt og lenge med latterkrampe, at vi tiltrakk oss nok litt oppmerksomhet av de rundt oss. 

Ja kan man ikke le av seg selv så kan man ikke le av andre. Jeg har lett for å le av andre, og er vel ikke helt borte fra å le av meg selv heller. Ikke sikkert jeg hadde ledd så hjertelig om ungen ikke hadde sprettet opp og pilt avgårde med en gang. Egentlig lo jeg ikke av ungen med av reaksjonen til Inger Synøve. Latter er jo smittsomt.

Tja, nå liker jeg vel mandager bitte litt, det er vel ingen dager i uka som egentlig er verre enn de andre, men lørdag og søndag er i egen liga. Hva synes du om mandager?

Inne hos ulven

Det hadde blitt stor forandring på ulvenes adferd fra sist jeg var med inn i ulveinnhegningen. Synd og se at de er blitt så sosialisert at de ikke har ulveadferd lenger. De er så fokusert på maten, eller rettere sagt godbitene fra Vom&Hundemat som blir kastet til dem for å få dem nære.

Tidligere kom dem luskende og holdt seg på 20-30 meters avstand. Tydelig veldig skeptiske. Nå kom dem formelig stormende for å få seg snacks. Og holdt seg på en meter avstand.

De har ulver i to innhegninger, de første vi så var såkalt tamme ulver som dagligleder på Langedrag går inn og kjæler med. Disse så vi lå og sov når vi gikk rundt der før vi skulle møte opp ved tre tiden for å bli med inn til de andre ulvene.

Disse våknet etterhvert når jeg og Patran ble stående og snakke om dem. Luntet litt videre for å legge seg igjen. Dagene går nok med til soving og spising.

I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Langedrag holder åpent hele året og hver årstid byr på nye og spennende opplevelser...

* *

Når en besservisser dame og representanten fra Langedrag er veldig enige om at ulv slett ikke er farlig og om de angriper så er de enten hybrider eller har hjerneskade. At de hadde en gruppe fra Trysil på Langedrag som var livredde for ulv når de kom og når de dro så så de at det ikke var noen grunn til å være redd for ulven.  Når voksne folk ikke har evnen til å skjønne at det er forskjell på ulver i fri utfoldelse og en flokk på tre stykker som er inngjerdet og blir foret opptil flere ganger daglig. Da har de et stort problem spør du meg.

Jeg er ingen ulveforkjemper, eller en som er totalt imot dem. Men når flokken blir så stor at den leiker med andre dyr som både sauer og hunder så de blir så skadet at de må avlives, eller dør selv av skadene. Da må bestanden reduseres. Ikke bare litt heller. Ulver har ingenting å gjøre i boligstrøk.

Når en nå har registrert nytt kull i Østmarka ved Oslo, da mor og sønn har fått valper og moren igjen er et resultat fra far datter paring. Da er innavlsgraden ekstremt høy. Har du litt greie på avl så har du ganske stor innsikt i ulempene som innavl fører med seg av både destruktiv adferd og sykdom, missdannelser og så videre.

Jeg blir litt småskeptisk når en ulv kommer så nærme og guiden påstår at vi er der på ulvens premisser. Om ulven ikke var blitt kastet mat til så hadde den ikke kommet så nærme. Den hadde lusket i buskene skjult for oss som satt der.

Om jeg hadde sett en hund med slik adferd så hadde jeg ikke sittet rolig for å se på og lokket den så nære meg. De sto konstant med halen mellom beina og ørene pendlet.

Svaret på hvorfor ulven tar hunder var visst ganske innlysende i følge guiden. Hunder hadde så dårlig kroppsspråk i forhold til ulvens kroppsspråk. Så om hunden ble leiket med eller spist var 50/50. Jeg har nå mine tvil til den teorien. Hunder kunne visstnok ikke samarbeide heller, de måtte læres det. Ulven samarbeidet helt naturlig. Tror nok guiden kunne snakket mindre og holdt seg til ulv som han trolig visste mye om ifølge seg selv.

For mange år siden var jeg med Merethe inn til ulvene og gaupene, nå når Patran endelig var blitt gammel nok så hadde jeg lovet henne en tur inn til dem også. Tror ikke jeg kommer til å dra inn til dem igjen, de er blitt alt for sosialisert og nærgående. Fordelen er at du kan få endel bra bilder uten gjerdet i mellom. For nettingen ødelegger bildet, det er ikke enkelt å få fokusert i rutene.

I dag ble opplevelsen tildels ødelagt av ei kaklete kjerring av en besservisser. Hadde ikke Patran vært med så hadde jeg bedt henne holde kjeft med alt vaset sitt, men Patran blir så flau om jeg sier i fra. Så da lar jeg vær, iallefall  prøver. Etterhvert kommer det fram at to andre i gruppa er veterinærer, så da burde hun i alle fall hatt vett til å holde kjeft om sine teorier om det meste.

Det ligner slett ikke meg å begynne å se på klokka for å se om det er på tide å gå ut fra en innhegning med dyr i. I dag begynte jeg å bli rastløs og syntes at jeg hadde fått mer enn dosa mi med det besøket for å si det sånn. De to veterinærene, en slags journalist, jeg og Patran gikk oppover i innhegningen langs stien og til porten i normalt turtempo. Når vi kom til døra måtte vi vente litt for guiden og kjatredama hadde ikke pust til å holde følge med oss. De peste som noen hvalrosser og spurte om vi var maratonløpere hele bunten. Nei sa jeg, dette er da bare vanlig turtempo.

Jeg vil heller se ulv på 20 meter avstand litt i skjul enn å ha den i fanget omtrent.

Her har den et mye bedre kroppsspråk og den virker mye mer komfortabel.

Det er jo en opplevelse å ha dem så nære, det kan en ikke legge skjul på.

Ulven på Langedrag

Langedrag var det første stedet som holdt ulv i fangenskap i Norge. Tidlig på 80 - tallet ble Edvin Thorson forespurt om Langedrag kunne være vertsfamilie for et ulvepar (Gråbein og Luna). Det var Universitetet i Oslo som hadde behov for et par "forskningsulver" da ulven hadde kommet tilbake i den norske fauna.

Det er først og fremst ulv som Langedrag er kjent for. De har kamera i ulvegården som du kan kikke på HER. Ulvemating ved tretiden mener jeg å huske, så da får du se.

canis lupus, rovdyrart i hundefamilien. Kalles også varg, skrubb og gråbein. I de nordligste deler av ulvens utbredelsesområder kalles den også kvitulv og polarulv.

Pelsen er som regel grå til brunaktig, men varierer fra hvit hos dyrene nordligst i tundrabeltet, via rød og brun til svart. Vinterdrakten er litt lysere enn sommerdrakten. Undersiden er lys. Kroppslengde 100–150 cm, skulderhøyde 66–81 cm, hale 33–51 cm, vekt 20–55 kg (ungdyr noe mindre; hannene kan veie opptil 80 kg). Levealder 8–16 år; opptil 20 år i fangenskap. Drektighetstid 61–64 døgn, kullstørrelse 3–12.

Paringen finner gjerne sted på senvinteren. Ulvens sanser er godt utviklet. De streifer mye omkring, særlig om vinteren. På denne tiden samler dyrene seg i flokker, som kan være store når bestanden er stor. Kjernen og dominerende i en ulveflokk er avlsparet (alfaparet; hannen kalles også alfahann). Paret holder vanligvis sammen hele livet; resten av flokken utgjøres som regel av parets avkom fra ett eller flere kull. Ulveflokkens størrelse er avhengig av tilgangen på byttedyr og byttedyrenes størrelse. Tilgang på elg som byttedyr kan gi flokker på opptil 20 dyr. Hvis mindre hjortedyr er hovedføden, minsker flokkstørrelsen til rundt sju. Med dårlig næringstilgang vil de opptre alene. Ulvene er særlig aktive om natten, om dagen ligger de i ro i urer eller kratt. De er ypperlige jegere, og nedlegger alle slags dyr: lemen og mus og andre smådyr, all fugl de kommer over, hare og rev, bever, gaupe og jerv, rådyr, rein, hjort og elg. Den kan beskatte reindriften meget hardt. Av husdyr dreper den mest sauer og geiter.

Med unntak av mennesket og våre husdyr er ulven dét landlevende pattedyret med størst geografisk utbredelse. Den er utbredt stort sett over hele den nordlige halvkule: i Nord-Amerika, Europa, Asia, nordlige Afrika og Midtøsten. Den finnes også i en rekke ulike miljøer: skoger, taiga, tundra, ørken, sletteland og fjell.

I Norge var ulven tidligere tallrik over hele landet, i dag bare meget spredt i visse mindre områder. Den siste store ulveperioden hadde vi 1800–50. Bestanden gikk så sterkt tilbake. 1845–1932 var det i Norge tvangspremiering ved ulvejakt, og det ble i denne perioden betalt premie for 5859 dyr. Ved begynnelsen av 1970-årene var den norske ulvebestanden så liten at man tvilte på at den var stor nok til å kunne opprettholde en fortsatt produksjon. Man mente lenge at ulven var utdødd her i landet. Senere har det vist seg at det fortsatt var små stammer til stede flere steder i landet. Om det hele tiden har vært faste stammer eller om det er en nyinnvandring vet man ikke sikkert, men det er rimelig å anta at den har vært her hele tiden. Ulven i Norge tilhører en felles skandinavisk bestand som vandrer over grensene. Bestanden teller 200-250 individer (2009), hvorav rundt 30 på norsk side. Den finske ulvebestanden teller i overkant av 150 dyr.

Ulven er fredet i Norge siden 1971, og arten må i dag vurderes som truet av utryddelse i Skandinavia. På den siste nasjonale rødlisten er den oppført som direkte truet. Bestandstetthet av ulv ellers i de sirkumpolare nordområdene er relativt god.