Vi tok litt tidsfordriv før det var vår tur til å ha omvisningen i selve bygget. Vi tok en titt inn til alle mennene som var på Eidsvoll i 1814.
Det var flere vegger med portretter av mennene som var tilstede i 1814.
Eidsvollsbygningen er ett av Norges fremste nasjonalsymboler som stedet der den norske Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814.
Museet omfatter Eidsvollsbygningen med sidebygninger og parkområde, besøkssenteret Wergelands Hus med Demokratisenteret for unge, auditorium, museumsbutikk og Kafé Standpunkt. Eidsvoll 1814 er en del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.
Etter verkseier Carsten Ankers konkurs i 1822, ble Eidsvoll Jernverk der også Eidsvollsbygningen var en del, overtatt av Ankers engelske kreditorer. Men Eidsvollsbygningen som Grunnlovens fødested, hadde allerede fått en spesiell stilling som nasjonalt symbol.
En gruppe privatfolk med Henrik Wergeland i spissen, lyktes i 1837 etter en stor pengeinnsamling, å få kjøpt hovedbygningen, paviljongene og ca. 25 mål park. Eiendommen ble forært den norske stat, og det ble opprettet et portrettselskap. Det ble begynnelsen på det som skulle utvikle seg til et fullverdig museum.
En liten matbit måtte vi ha før vi skulle bli vist rundt i det avlåste huset.
Kaffeen kan jeg ikke gi noe gode skussmål. De kan ikke plassere så trege folk bak kassa uten ett stort skilt at de er under opplæring. Jeg hadde lyst på varm sjokolade, men en dæsjh kakaopulver i varm melk, det er ingen varm sjokolade. Jeg tror jeg fikk capposhino eller ett eller annet skvip. Godt var det ikke i alle fall.
Alltid tid til litt bestemorkos med Sofie
Kan jo ikke annet enn å kose seg når en får være med henne på tur. Ikke så verst å vente på guiden når man har litt tidsfordriv med Sofie.
Aller helst skulle hun valset rundt på egenhånd, det mangler bare bitte litt på balansen ennå. Langt gras er ikke det enkleste å gå rundt i.
Resten av dagen var det Ingrid som fotograferte, bytter gjerne bort fotografrollen mot koserollen.
Så kom guiden og vi var klare til å bli med inn.
Vogna ble parkert inne i gangen og vi fikk sokker til å ha utenpå skoene.
Ingrid har gått i god lære og knipset løs, og resultatet var vel like mange bilder som jeg hadde tatt. Flink til å finne motiver var hun også. Så dette innlegget kunne blitt veldig langt. Jeg får prøve å begrense meg, så vil du nyte alle detaljer så få du ta deg en tur til Eidsvollbygningen selv. Det er verdt et besøk.
Skotrekkene var i fire størrelser så det var alltids ett som passet. Huset var holdt som det var dengang. Og det var ikke pusset opp, men restaurert, som det ble poengtert når jeg spurte.
Guiden var veldig dyktig og jeg tror han levde og åndet for den jobben der. Han passet på at Sofie ble underholdt med både ansiktsuttrykk og oppmerksomhet. Jeg tror kanskje han trodde hun var eldre enn hun er.
Alt er håndlaget og sterke farger var det som skulle være i rikmannshjem.
Hele huset var fult av farger og detaljer.
De hadde mer stil over hjemmene sine i gamledager. Hele bygget var i overkant av to tusen kvadratmeter.
Håndmalte detaljer på tapeten
Alt skulle være i sterke farger, orange og lilla var de dyreste fargene. Stoffet skulle være i silke.
Liker litt farger inne synes jeg er fint da
Men mye mønster er jeg ikke like begeistret over
Mange av detaljene var inspirert fra Hellas
Det var liksom rom på rom, alle hang sammen. Ikke med lange ganger som vi har i store hus i dag.
Uniform som blir brukt av guiden når de har oppvisning i forbindelse med Eidsvoll bygningen.
Til og med når de kriget skulle det foregå med stil i gamle dager.
I og med at det var jernverk der, så ble det laget mange jernovner som de fyrte opp bygget med.
Jeg så mye jeg kunne ønsket meg, men om man skal ha noe slikt så må man ha slik stil i hele huset. Det kan fort bli dyrt.
Tar litt tid å lage alle disse for hånd
Endelig beveget vi oss opp trappa og inn i salen hvor de 112 amtmennene satt og diskuterte Norges Grunnlov. Norge var faktisk fritt fra Danmark i 30 dager før svenskene kom og ville ha oss.
Veggene var fulle av malerier.
Ved første øyekast ser rommet julepyntet ut med granbar girlandere
Maleriet Eidsvold 1814 er et av Norges mest kjente maleri, men visste du at maleren aldri møtte noen av eidsvollmennene? Maleriet Eidsvold 1814 ble malt mellom 1882 og 1885. Motivet er et gruppeportrett av eidsvollsmenn som har møte i Rikssalen i Eidsvollsbygningen der de skulle skrive grunnlov for Norge. Situasjonen skal være fra 11. mai da den siste paragrafen ble debattert og vedtatt. 63 av personene i maleriet er identifisert.
Mannen som står i sentrum av bildet er sorenskriver Christian Magnus Falsen valgt inn fra Akershus amt, i ettertiden ofte omtalt som Grunnlovens far. Mannen som sitter ved skrivebordet blir ofte kalt "Grunnlovens forsvarer" og heter Wilhelm Friman Koren Christie. Han var representant fra Bergen, og ble i begynnelsen av Riksforsamlingen valgt til fast sekretær. På veggen bak eidsvollsmennene til høyre, henger et portrett av den dansk-norske unionskongen Christian IV (1577-1648). Det samme maleriet henger i Rikssalen i dag.
Litt overraskende at denne salen var hvit, da farge var tegn på rikdom.
Omvisningen var over og vi måtte finne veien ut igjen.
