Venn eller vitne

Etter å ha lest ferdig boka Dødskysset fikk jeg noen tanker om hvor enkelt der er å bli sugd inn i fellesskap. Fra at du er nysgjerrig på noe, noe som er spennende og triggende. Som brått går over til å bli noe du ikke kommer ut av igjen. Noe du føler deg fanget av. Den handlet om rekruteringen til Vampyrmiljøet. Men det finnes utallige grupper som minner om en sekt.

Ordet sekt har en bruk utenfor religionsvitenskapen. I dagligtalen er en sekt noe farlig, en gruppe full av hjernevaskede medlemmer som holdes adskilt fra verden av onde ledere og manipulerende medhjelpere. Et bilde som i noen tilfeller kan inneholde sannheter, men stort sett er grovt overdrevet. De fleste sekter er ikke særlig farligere enn vanlige religiøse samfunn. Men denne retorikken lever fordi den tjener noens formål.

Ja om ikke Smiths venn, så kanskje en annen venn... Johan Oscar Smith regnes som menighetens grunnlegger. I 1898 omvendte han seg til Gud, og bestemte seg for å leve et liv for Jesus. Smith hadde aldri et ønske om å skape en stor forsamling, men etter hvert som årene gikk samlet en stadig økende gruppe kristne seg om hans forkynnelse. På grunn av dette har forsamlingen ofte blitt kalt “Smiths venner”, men dette er verken et navn Johan O. Smith ønsket, eller menigheten ønsker å bruke. Det er ingen regler for hvordan man kler seg. For noen tiår siden var det mer vanlig at jentene gikk i skjørt, og mange hadde lange fletter. Dette var nok del av en kultur som hadde oppstått gradvis, men som egentlig ikke hadde noe med kjernen i forkynnelsen å gjøre. Jeg kan gå i skjørt eller kjole, jeg kan ha lang flette. Jeg kan plukke ut det beste så får en sjekke ut de neste en kan bli venner med.

Det virker ikke som Jehova har mange venner, men vitner har dem mange av. Jehovas vitner lever som folk flest. De arbeider og lever i samfunnet vårt, betaler skatt, barna deres går på vanlige skoler, osv. De følger også det prinsippet at de skal respektere samfunnet lover og regler, med mindre det kommer i konflikt med visse grunnprinsipper som kjennetegner Jehovas vitner. Slik sett skiller ikke Jehovas vitner seg fra andre religiøse grupper, eller andre nyreligiøse bevegelser. De benytter seg også av egne religiøse skrifter og har sine egne normer. 

Disse normene kan sees på som en konsekvens av at Jehovas vitner i særlig grad fokuserer på at medlemmene skal leve et liv i forsakelse og lydighet den korte stunden som er igjen til Harmageddon og det kommende jordiske paradis, at de må beskyttes fra den lyst, nytelse og djevelskap som ellers finnes i verden, og at bevegelsen innad må stå mest mulig samlet og ha størst mulig stabilitet.Når jeg leser listen over Forbud, Fraråding, Påbud og Anbefalinger så er jeg ikke sikker på om det er så mye som passer for meg der heller egentlig. 

Kritisk tenkning handler ikke bare om å si nei og beskylde alt og alle for maktmisbruk og skjulte agendaer. Uten en konsekvent forankring i allmenn fornuft, logikk, rasjonalitet og vitenskap, mister kritikken retning og slagkraft. Det blir påstander som man selvsagt kan tro på, men som uten en forankring ligner mer på religiøse forestillinger enn en rasjonelt begrunnet tro.

Kritisk tenkning en grunnholdning der man hele tiden spør seg om verden virkelig forholder seg slik man tror. En kritisk tenker prøver hele tiden å finne feil og mangler med det man selv og andre tror på. Det høres kanskje ikke så positivt og oppbyggelig ut, men det har en veldig positiv effekt. For hvis du ikke finner noen alvorlige feil og mangler ved det du antok, så har du fått en grunn til å stole på at det du antok stemmer! Målet er oppbyggelig. Man prøver å finne ut av noe.

Hvis man definerer begrepet livssyn bredt, kan man for eksempel si at et livssyn er et sett verdier som man prøver å leve etter, i fellesskap med andre. I så fall er Norsk vegansamfunn et livssynssamfunn. Men hvordan skal man da avgrense Norsk vegansamfunn fra Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen eller politiske partier? De har jo også verdier de prøver å fremme i samfunnet og medlemmer som forhåpentligvis prøver å leve tråd med disse. Noen ganger møtes de, er sosiale, hører på foredrag og bygger hverandre opp rundt meningene og holdningene de deler.

Utflukt i helga

Siden jeg hadde langutflukt sist helg, en skikkelig langhelg. Så da frister det ikke med de helt store sprellene denne helga. Jeg har bare planlagt en liten skøytetur på søndag med Kjersti. Litt ut i uka er det spådd litt snø igjen, så en må passe på når isen er blank.

Gråhegra har svært lang hals, lange ben og langt, spisst nebb. Den er omtrent én meter høy når den sitter på bakken, og veier 1–2 kilo. Voksne gråhegrer har hvitt hode og hals med en kraftig svart stripe fra øyet og bakover til den svarte, hengende nakketoppen. Oversiden er gråblå, brystet og buken hvite med svarte striper. Ungfuglen er jevnt grå og mangler den svarte stripen på hodet.

De brede vingene har en langsom slagtakt, og gråhegrene flyr med hode og hals trukket tilbake i S-form. Gråhegrene kan minne om traner i flukten, men tranene har som regel halsen strukket rett frem. Bena er lange og guloransje på voksne fugler, grønnblå på ungfugler. Gråhegra høres ofte på kveldstid med et gjennomtrengende hest «ka-kraaah» eller «frarnk». Fuglene søker som regel næring alene, men samles gjerne i flokker på øyer og skjær for overnatting.

Etter snart ei uke så er det vel på tide å gjøre seg ferdig med bildene fra Kristiansund og hjemreisen tidligere i uka. Jeg synes jeg fikk en god del ut av helga til tross for mye grisevær. Klart det føles ikke som grisevær for e som er vant til å bo der, men de syntes det var litt småsurt.

På bryggekanten står det to statuer, litt spor av at Kristiansund er en fiskersamfunn.

Klippfisk har vært en viktig del v samfunnet i Kristiansund.

Det var forholdsvis mange hunder å møte på når vi var på byvandringer. 

Det ble noe macrofotografering på turen, men ikke alle ble like bra.

Men jeg må innrømme at det fristet ikke så veldig å knipse løs i vindvær. Man blir ganske vælen på fingrene etterhvert. Bella var heller ikke helt overbevist om lange turer, når et hotellrom var innen rekkevidde. De to siste nettene lå vi hos hannhunden, å da var det greit å ligge i egen seng den femte natten.

Uten et snøfnugg ved havkanten, men fjellene fikk stadig et kritt hvitt dryss iløpet av natten.

Jeg er nok mer glad i fjellet enn i sjøen, men etter runden jeg og Bella hadde i sommer og en langhelg i Kristiansund så er havet også blitt en favoritt gesjeft.