2. påskedag

 Jeg ligger stort sett noen dager i forkant, så når jeg skriver dette så er det slett ikke 2. påskedag. Det er påske, men dagene er jeg ikke så opptatt av. Det er søndag og sola fant endelig ut at den skulle titte fram fra både skyer og tåke som har preget påsken i år. Noe annet som har preget påsken i år er fravær av klokke. Jeg hadde klart målene som var satt på Garmin, og siden klokka skulle stillets en time fram i påsken så prøvde jeg en klokkeløs variant i år. Innbilte meg at det var enklere å hente inn timen om man ikke visste om den før etter et par dager. 

Fra tid til annen kommer jeg over bloggere som funderer på om de skal fortsette bloggingen eller funderer over andres fravær.  Jeg blogger mest for min egen del jeg, for å ha en oversikt over når jeg gjorde hva og sånt. Det er veldig hyggelig når andre er innom og ser på det jeg skriver og kommenterer på ting jeg har tatt bilder av. Deler bloggen på FB og det er det. I ny og ne blir det et bilde på Instagram, og snapchat bruker jeg kun til familien. 

Jeg blogger fordi jeg synes det er gøy og ikke for å tjene noe på det. Jeg har fått noen foto oppdrag gjennom bloggen. Jeg har blitt spurt om turene mine for at andre skulle ta noen av dem. Gi andre turtips til fine steder, både nærområdet og litt fjernere. Jeg koser meg med å lese andres hverdagsblogger og er ikke så opptatt av de som klager mest. Blogg skal være kos og ikke energisluk og klaging. Mange bra svenske blogger og noen utenlandske som jeg følger jevnlig.

Nå er det ny måned og nye mål som skal settes. I april skal jeg være flink, det er liksom siste mulighet for å starte på sommerkroppen 2024. Ribbeinet som ble brukket er blitt bra, så nå kan jeg tilbake til litt trening igjen. Jeg har kanskje satt meg litt hårete mål for april, som såkalte eksperter fraråder. Veldig enkelt å sprekke om man er for ambisiøs. Men en måned på 30 dager burde være overkommelig for de fleste å være litt konsekvent og legge seg i selen. Så får jeg ta en oppsummering i slutten av april for å se hvordan det gikk. Lyse kvelder etter at klokka ble stilt så da rekker jeg litt mer etter jobb enn det jeg gjorde i mars. Største bøygen min er å kutte ut brus og godteri, is, potetgull... for aktiv er jeg jo egentlig.

Noen ganger lever ikke Varga opp til rasenavnet sitt. Når hun kommer inn igjen så er det ikke mye som er hvitt for å si det sånn. Nå er det ei skikkelig sølete tid å ha hunder. Så gulvvasken består stort sett i kost og feiebrett på morgenen. Da har hundene tørket og all grusen ligger i roser på golvet.

Det har ikke vært mye solskinn i påsken, så når det har vært mulighet så har jeg satt meg på verandaen med ei bok. Denne boka har jeg brukt fryktelig lang tid på. Den har litt i overkant mange detaljer, men når jeg var halvveis så tok den seg opp litt. Da ble det litt mer handling og ikke fult så mye unyttige detaljer. At boka er på 600 sider, så tar det litt tid å få lest den ut. Målet var å bli ferdig med den i påsken.

    På søndag var det såpass varmt at jeg hadde verandadøra stående åpen en stund. Det setter kattene pris på. Da er det mye ut og inn på dem. Daisy holder seg stort sett i høyden, da går hun klar av Varga og har full oversikt over det som skjer på gårdsplassen.

Når det er skarpt solskinn så er pupillene til kattene bare noen smale streker.

Lurven holder seg på rekkverket, for han er litt mer nysgjerrig og vil være med på det som skjer. Han vil til og med ha kos ute han.

I år tror jeg det er første året jeg ikke har vasket av hagemøblene og tatt ut putene på verandaen. Håper våren kommer for fult når påsken er over.

Bella og Varga hadde ikke tid til å ligge på verandaen for å kose seg. Nei de rullet rundt i snøen.

Oliver derimot han liker å sole seg. Han er med på badet og ligger på varmekablene når jeg bader. Koser seg ofte ved vedovnen også han.

Lurven er den som er mest kosete av de kattene jeg har, men det er helst inne. Da kan han sitte på fanget i timevis for å bli koset med. Han elsker å få klødd seg på magen også. Det er det ikke alle katter som liker.

Juhuuu det er vår, kom og leik med oss!

Hvit og hvit... alt er relativt med hund.

Fugletitting er oppskrytt

 

Ved påsketider kom jeg over på nettet at de hadde satt opp et fugletittertårn på Ask ved Tyrifjorden. Nå regnet jeg med at de fleste nysgjerrige hadde vært der og tittet, så det var litt fredeligere. Jeg har jo vært på Østensjøvannet og tittet på fugler i slikt tårn. 

Der står tårnet ute i vannet og du har fuglene så nære at du simpelthen kan ta på dem. Det var ikke akkurat sånn ved Tyrifjorden, for å si det sånn. Jeg hadde med meg kamera med mest zoom for jeg forventet faktisk å få fuglene litt på skuddhold. 

Parkerte ved riksveien og krysset jernbanen. Det var en mann som var noen meter bak meg nedover veien. 

Først trodde jeg det var unger som hadde laget seg trehytte i skauen, men så skjønte jeg at dette faktisk var fugletårnet. Om man skal se fuglene så måtte man vel hatt med seg teleskop, så besøket mitt ble veldig kort i går.

Det er greit at tårnet står i sumpland, men så langt fra vannet da... Litt lenger ut på våren vil det være høyt gress og siv her, da vil en ikke se noen fugleunger uten i fjorden heller. Nei dette var en skuffelse.

Dagens fangst, om man kan kalle det det, ble ei and og ei trane.

Trana var ikke særlig opptatt av annet enn å spise. Den klassiske tranetutingen kunne jeg ikke høre. Det er  en fasinerende opplevelse.

Nei dette er ikke noe tårn jeg kommer til å valfarte til for å være helt ærlig.

Det sto en mann på taket av tårnet når jeg kom ned og når han bak meg kom opp på taket så ble det tjatring av en annen verden. Jeg trodde kjerringer kaklet jeg, men jammen tok disse to mannfolka kaka. At det skulle komme noen småfugler og sette seg i buskene kunne jeg i allefall bare glemme. 

Det er faktisk bedre å ta bilen mot Oslo og få en bedre opplevelse og slippe kaklete folk i det minste. De som er rundt Østensjøvannet er enten fugletittere eller folk som jogger. 

Vårfølelse med fuglekvitter

 

Til tross for tre katter i hus, så er det fuglekvitter i toppen av trærne rundt. Vårfølelsen kommer med solskinn og snøsmelting. Snart kommer vel vårblomstene hos meg også. Nå er det bare veier i det minste. Skaran er borte og skal en ut i den snøen som ligger igjen, ja så tråkker du til buns.

Viktig med vårstellet når sola skinner. Hr Yr lover at det skal bli sol og varmt til neste uke, vi må bare ha litt regn denne uka her først.

I går var jeg og Patran på første utflukt i Sølvgruvene i Kongsberg. Akkurat det var en flott opplevelse med skikkelig gruvefølelse. Jeg må bare få kikket gjennom alle bildene først og laget innlegget. Greit med noen fakta når en er på et sted der ikke alle har tilgang til daglig.

Det er mange som deler turer og vårfølelser på nettet, og jeg har fått noen nye steder på lista jeg skal besøke utover våren. Noen steder er flotte med hvitveistepper innover i skauen, andre steder er det hendelser som det ligger igjen rester av som er verdt å besøke.

Som du ser er raklene fulltallig, men ennå er de ikke fluffy og gule i det minste. Jeg har ikke ryddet og vasket på verandaen min ennå. Det har vært flere år som jeg har gjort det i påsken. Men påsken i år ble utnyttet på turer og ikke i solveggen på verandaen. Verandaen går ingen steder, og bor man aleine så er det ingen som vasker der heller. Jeg skulle ha vasket inne, jeg skulle ha vasket hunder. Men når det er søle alle steder og pollenet bare venter på å poppe. Ja da er det vel ikke noe stort press på vaskebøtta. 

Det eneste er klær som er helt greit å få vasket, litt trasig å ha mye som hoper seg opp om man har tenkt å skifte på senga i tillegg. Finnes vel ikke noe bedre enn nyvasket sengetøy som har hengt ute til tørk?

Nå er det bare å se fram til alle fridagene i mai, ferie i juni og ta turene som de kommer.

Utflukt i helga

Siden jeg hadde langutflukt sist helg, en skikkelig langhelg. Så da frister det ikke med de helt store sprellene denne helga. Jeg har bare planlagt en liten skøytetur på søndag med Kjersti. Litt ut i uka er det spådd litt snø igjen, så en må passe på når isen er blank.

Gråhegra har svært lang hals, lange ben og langt, spisst nebb. Den er omtrent én meter høy når den sitter på bakken, og veier 1–2 kilo. Voksne gråhegrer har hvitt hode og hals med en kraftig svart stripe fra øyet og bakover til den svarte, hengende nakketoppen. Oversiden er gråblå, brystet og buken hvite med svarte striper. Ungfuglen er jevnt grå og mangler den svarte stripen på hodet.

De brede vingene har en langsom slagtakt, og gråhegrene flyr med hode og hals trukket tilbake i S-form. Gråhegrene kan minne om traner i flukten, men tranene har som regel halsen strukket rett frem. Bena er lange og guloransje på voksne fugler, grønnblå på ungfugler. Gråhegra høres ofte på kveldstid med et gjennomtrengende hest «ka-kraaah» eller «frarnk». Fuglene søker som regel næring alene, men samles gjerne i flokker på øyer og skjær for overnatting.

Etter snart ei uke så er det vel på tide å gjøre seg ferdig med bildene fra Kristiansund og hjemreisen tidligere i uka. Jeg synes jeg fikk en god del ut av helga til tross for mye grisevær. Klart det føles ikke som grisevær for e som er vant til å bo der, men de syntes det var litt småsurt.

På bryggekanten står det to statuer, litt spor av at Kristiansund er en fiskersamfunn.

Klippfisk har vært en viktig del v samfunnet i Kristiansund.

Det var forholdsvis mange hunder å møte på når vi var på byvandringer. 

Det ble noe macrofotografering på turen, men ikke alle ble like bra.

Men jeg må innrømme at det fristet ikke så veldig å knipse løs i vindvær. Man blir ganske vælen på fingrene etterhvert. Bella var heller ikke helt overbevist om lange turer, når et hotellrom var innen rekkevidde. De to siste nettene lå vi hos hannhunden, å da var det greit å ligge i egen seng den femte natten.

Uten et snøfnugg ved havkanten, men fjellene fikk stadig et kritt hvitt dryss iløpet av natten.

Jeg er nok mer glad i fjellet enn i sjøen, men etter runden jeg og Bella hadde i sommer og en langhelg i Kristiansund så er havet også blitt en favoritt gesjeft. 

Jobbehelg

 

Fredag kveld og lørdag morgen... trodde du at jeg hadde fri du? Nei ikke denne helga. Det ble en slik jobbehelg, som andre snakker om. Bare det at sånne andre som snakker om slikt de jobber turnus. Jeg jobber ikke turnus, men jeg har sånn jobbehelg. Jeg jobber ikke turnus, men av likevel så har jeg lange dager. Det har blitt overtid hver dag denne uka, ja også jobbing i dag. 

Men jeg skal vel ikke klage, noen som har en lengre arbeidsdag enn meg er blåmeisen. Det har blitt mildere, så de har fått en hyggeligere hverdag de også regner jeg med. De har mas hele vinteren med mat. Jeg tror de bruker hver time det er lyst til å finne mat. På våren er det egglegging og etterpå kommer det styr med å skaffe nok mat til ungene før de forlater redet. Årsoppgjøret er begrenset til noen uker, så jeg skal vel ikke klage. Men jeg må innrømme at kroppen min er ikke laget for overtid. Jeg elsker nok ikke jobben min nok til det.

Siden det snødde i går gikk jeg tur med hundene til hengebrua etter middagen. Der var det ingen som hadde måket, så jeg måkte hele brua denne gangen og gikk hjem igjen. Laget et lite innlegg på Facebook om "Velkommen til medlemskap i Snømåkeklubben av Borglund Hengebru. Vi er så langt et maskinelt medlem og tre manuelle medlemmer så vidt jeg veit. Kjell som freser veien ned til hengebrua, Per Henrik, Ivar og jeg som så langt har måket hengebrua i vinter. Kontingenten er noen spadetak ved snøfall når du passerer brua. Det er snøskuffe plassert ved enden av brua, så du slipper å nyte medbragt. Om vi måker litt hver ved passering så blir det ikke så mye på hver."

Forøvrig så har jeg fått tilbud om å sjekke ut en modelljernbane. Nei jeg skal ikke starte opp med et slikt prosjekt, men det er alltid gøy å se på andres hobbyer. Og det er mange som meg. Når man først starter med noe nytt... ja så tar det bitte litt av, for å si det sånn. Da skal jeg snike med meg kamera, så kanskje du får se på modelljernbanen også...

I dag ble det jobbing fra halvti til fire. Patran stakk innom en tur for å hilsepå før hun drar i militæret på mandag. Det blir litt rart at minstemann er blitt så stor allerede. Når hun er tilbake har vi planlagt tur til Island i 2023. Hun har nemlig gått ammen med ei fra Island på skolen i noen år. Jeg har vel snakket om å dra til Island i mange år. Så med ett års planlegging for å få en unik opplevelse, så må den ferieturen bli bra.

Det blir jobbing i morgen også, å revisorene har litt å ta tak i når de kommer mandag. Jeg ble bare ferdig med kundene i dag og konsernselskapene. Så i morgen får jeg ta tak i leverandørene. Blir nok ikke noen vekkeklokkemorgen i morgen heller, så får det bli så seint det blir før jeg er hjemme igjen.

Neste uke blir uansett ei bra uke, da er det to turplaner og en middagsplan allerede før uka har startet opp. Da er det kanskje plutselig en plan for helga også... 

Disse varmegradene som er spådd er jeg slett ikke like begeistret over. Kanskje de går over om en ikke vil ha dem?

Nyt helga!