Dronninga av slottsparken

 

Vi dro innover til Oslo på lørdag for å besøke Miniflaske galleriet til Cristian Ringnes. Småflaskemuseet er verdens eneste museum i sitt slag. Verdens største samling av miniatyrflasker finnes her. Det er 53 000 flasker fordelt på over 50 installasjoner i tre etasjer.

Innlegget om besøket på galleriet kommer i morgen. Kenneth  og Ingrid plukket opp meg og Patran ved ett tiden, for da hadde Sofie tatt dubben sin. Planen var galleriet og så ta en liten matbit etterpå. Vi parkerer alltid i nærheten av slottet, så før vi drar hjem går vi en runde i hagen hennes Sonja.

Har du vært foran slottet på våren? Har du sett havet av blomster på plenen? Jeg har alltid bommet litt på tiden, men i år traff vi ganske greit. Patran fikk instrukser om å stå der og ta bilde av oss. Det ser ut som vi har hele slottet for oss selv og kan nyte hagen. Bare oss to.

Sofie begynte å bli litt sliten etter en lang dag, da vi avsluttet ved slottet. Men hun har alltid et smil på lur. 

Man er jo nødt til å bli i godt humør av en slik skøyer med trillende latter.

Våren er kommet lenger i Oslo enn den er hos oss.

Vi ruslet ned til museet og var der i et par timer før vi skulle gå tilbake for å spise på restauranten.

Oslo er full av duer og måker. Når en har med Sofie så er alle slike små detaljer store øyeblikk.

Vi hadde bord kvart over fire på Pincho Nation. Det passet veldig bra uten at vi planla noe avgang fra Galleriet. Tre minutter for tidlig og vi måtte vente bitte litt på ledig bord. 

Interiørmessig er det en mengde detaljer og maten er veldig god. Men denne dagen måtte vi vente i evigheter på hver servering. Venting er ikke min sterke side, men når til og med Kenneth syntes det tok lang tid, så tok det lang tid. Egentlig skal du regne et kverters tid fra du bestiller til maten står ferdig til avhenting. Det gjorde det ikke på lørdag, for å si det sånn.

Sofie hadde pyntet seg med kjole for anledningen.

Kenneth syntes Sofie var litt liten til å ta en runde i Oslo helt på egenhånd

Jeg har aldri tenkt på hvor stor statuen på slottsplassen egentlig er før en ser Sofie og Kenneth der.

På vei til bilen kom vi over to ekorn som leika opp og ned trestammen, over plenen og opp i neste tre.

De holdt på lenge selv om Kenneth og Sofie sto rett ved siden av.

Vi hadde ikke kjørt lange biten før hun sluknet som en stein. Leiter på med en aktiv dag i Tigerstaden.

Bursdagsfeiring

 

I romjula hadde Ingrid bursdag og når en så blir invitert med på bursdagsfeiringa med Patran og Dua, ja da må man slå til. I følge Patran så er jeg litt opphengt i Slottet. Hun er mye mer i Oslo enn meg, men det er når jeg er med at det liksom bare blir sånn at vi svinger innom'a Sonja en tur. 

Om jeg hadde hatt mulighet så hadde jeg bodd på slottet, og om sommeren hadde jeg bodd på kongeskipet "Norge".  Men så ville ikke livet det slik at jeg skulle bo der, eller kunne bli med kongeskipet rundt.

Ingrid visste ikke mye av det som skulle foregå i løpet av dagen. Hun hadde bare ønsket seg et lite besøk hos restauranten med den bitte lille maten. Kenneth narret henne litt, for vi parkerte ved Slottet og hadde bestilt bord på Jernbanetorget. Så hun var litt i villrede en stund. Egentlig startet det allerede i bilen innover da Kielbåten lå inne. Du husket passet da? spurte jeg. Skal vi med båten? Ingrid ble litt i villrede, for hun hadde bare fått beskjed om å kle seg varmt.

Hun ville ha ut den store vogna når vi parkerte for den lille fungerte dårlig i subbete snøføre. Den store fungerer ikke etterpå sa jeg, så det blir den lille.

Livet i storbyen er nok en anelse annerledes enn livet på landet. Nede i Karl Johan satt en Duemann. Med fanget fult av frø, så var det ikke noe rart at det så ut til at duene var skikkelig tamme. Det som streifet meg var alle lus og lopper som fuglene drar med seg.

Poppkorn var skikkelig innafor.

Det er en grei sak å spise der, for du logger inn på en app på telefonen, så får du melding når maten er klar og det er bare å hente den på disken. Når du er ferdig så betaler du i appen og kan dra hjem igjen.

Kyllingklubber er knallgode og skikkelig klissete.

Siden Ingrid hadde bursdag fikk hun bursdagsdessert helt gratis.

Det ble noen runder med hovedretter, det er det som er kjekt med slike små porsjoner, da kan man liksom spise mye forskjellig. Men dessert er det alltid plass til.

Når vi hadde spist trengte Sofie en dubb og vi skulle fordrive tiden litt for å vente på at mørket senket seg.

Patran er mer kjent i Oslo enn det jeg er, så vi valset i retning av Spectrum og Oslo City.

Litt posering må til. Det er godt å være på tur med de som byr litt på seg selv.

Jeg koser meg når jeg får tusle rundt i Oslo og ta bilder. Jeg hadde bare mobilen i romjula, men det er greit nok. 

Akerselva har frosset

Om du er på de kanter kan du trykt stikke innom denne bakgården. Hva du ikke finner der!

Jeg kjøpte meg et maleri som var datert 1886, men litt morkent i malinga, så alderen stemmer nok. Jeg har prøvd å finne ut noe om maleriet eller maleren, men det er borte en liten bit maling på signaturen. Det ser ut til at det står A. Danielsen 1886, men Hr googel kom ikke med mye vettu. Så om du veit noe er det bare å si ifra.

Mye flott arkitektur i Oslo

Mye julepynting var det i hovedgatene

Vi nærmet oss sakte, men sikkert opp til Jul i Vinterland igjen.

Men mørket lot vente på seg...

Det er ikke ofte hovedstaden er dekket av så mye kritt hvit snø.

Foran stortinget var det mange som markerte Israel/Gaza konflikten, men for å være helt ærlig så har jeg ikke oversikt over hvem som er goodguys der. Det er komplisert og har vart i evigheter. Så egentlig så engasjerer det meg ikke. Ikke skjønner jeg hvorfor slikt skal markeres i Norge heller. De får holde konflikten der den foregår og ikke dra det her til lands. Det har jo ført til at norsk politi væpnet seg i jula. 

Her skal jeg overnatte på en suite en gang.

Pariserhjulet var visstnok nytt av året og 40 meter høyt

Vi tok en runde i bodene så Ingrid ikke skulle skjønne at vi skulle opp i pariserhjulet. Vi ville vente til det ble forholdsvis mørkt. Køa ble lengre og lengre, men det var det samme for oss, jeg hadde fikset VIP billett. Kø er nemlig ikke min sterke side.

Siden det var nest siste dagen med marked når vi var der, så var det en god del tilbud på varene.

Nasjonalteateret

Rådhuset

Teatercafeen

Endelig kunne vi sette kursen mot pariserhjulet

40 meter opp i været. Sofie satte stor pris på utsikten. Det var mye ooooooooooooo.

Egentlig burde vognene vært mørklagte

Da var det bare å finne bilen og håpe på at Sofie ikke sovnet på veien hjem.

Med flagget til topps, så er vel 'a Sonja på plass da?

Tusen takk for å bli invitert med på bursdagsfeiringen Ingrid

Selfie med Patran i slottsparken