Elsk meg i plenum

Jeg har parkering ved slottet som jeg vanligvis bruker, Det er alltid ledig plass der og det er forholdsvis billig å parkere noen timer der. God plass og man trenger ikke lure seg inn i slike talentløse parkeringshus.

Patran stilte opp som sjåfør til Lisa Tønneshow på Oslo Nye teater på lørdag. Jeg fikset en billett til henne også. Så da ble det bytur på jentene.

Det ble litt fram og tilbake for å finne en restaurant jeg hadde spist på tidligere, men husket hverken navnet eller noe mer enn sånn cirka hvor den befant seg. Men jammen fant vi ikke denne restauranten forholdsvis raskt.

Maten er billig og god, lokalene forholdsvishyggelige.

Når vi var ferdige med å spise så gikk vi  en runde før vi satte kursen mot teateret. Da kom jeg over en snublestein på fortauet. Har du ikke hørt om snublesteiner tidligere? Da kan du søke de opp på nettet. Siden 2010 er det blitt plassert 757 snublesteiner for jødiske ofre for Holocaust i Norge. Snublesteiner er minnesmerker over ofrene for nazismen under andre verdenskrig. Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jøder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for.

Snublesteiner («Stolpersteine») er verdens største desentraliserte minnesmerke, initiert av kunstneren Gunter Demnig i 1992 for å minnes ofrene for nazismen under Holocaust. Over 100 000 håndlagde messingsteiner er lagt ned i fortau foran de siste bostedene til deporterte jøder og andre forfulgte, fordelt på 30 europeiske land

Seilskutene ligger på rekke og rad på Rådhusbrygga

Nede ved kaia er det noen museer som jeg ikke har besøkt. Kanskje det blir i sommer.

Kalde store sterile plasser.

Men arkitekturen er full av små detaljer.

Oslo rådhus er et bygg du bør ta i nærmere øyesyn. Det er fult av treskulpturer som omhandler hele den Norrøne gudetroen.

Jeg har vært å tittet på dem et par ganger tidligere, men Patran hadde aldri sett dem før.

Rådhusplassen fra en annen vinkel enn du vanligvis ser den

Rådhuset er fult av detaljer

Disse treskulpturene er virkelig imponerende med mange detaljer

Dagfin Werenskiold har laget disse norrøne tre-relieffer, som de kalles.

Elsk meg i plenum er Lisas første soloforestilling, der hun tar deg med på en svimlende reise fra barnehjemmet i Iran til eneboligen med dobbel vannseng og hest på fôr i Trondheim. Med sin særegne humor og unike stil deler hun historier hun aldri tidligere har fortalt: ærlig, rått og uforutsigbart.

 Forestillingen balanserer det humoristiske og det sårbare, det spektakulære og det nære. Med standupens frekke snert og revyens lekne uttrykk byr Lisa på en kveld full av overraskelser, musikk og ektefølte øyeblikk. Elsk meg i plenum hadde urpremiere på Nye Hjorten Teater i Trondheim i 2025 – til fulle hus og strålende anmeldelser. Dette er første gang forestillingen kan oppleves i Oslo.

Hun hadde endel referansepunkter, som du måtte levd en stund for å skjønne, men jeg synes det var en bra forestilling sånn totalt sett. Litt opptatt av sex, men om oppveksten din dreier seg om det, så blir det jo slik. 

Mye gikk på trøndersk siden hun er fra Trondheim og har flyttet tilbake dit. Jeg liker forestillinger som holder på dialekten når de har show. Det blir mer personlig da.

Iraner og trønder som i bunn og grunn går hånd i hånd.

I tykk tåke i hovedstaden

De siste ukene har det vært mye, men nå nærmer det seg slutten og det blir juleferie. Men om jeg ikke har noen planer på stående fot, så dukker det brått opp noe jeg kan se på, eller bli med på. Jeg parkerte ved slottet som jeg alltid gjør når jeg er på de kanter i Oslo.

 Jeg skulle på Christiania teater, så da er det naturlig å gå Karl Johan nedover til Stortinget. Oslo om kvelden er trivelig, med mye lys alle steder. 

Kongen og Dronningen har fått opp juletreet på balkongen sin.

Det er ikke så mange land i verden som ikke har så mye som et lite gjerde rundt slottet sitt som ligger i hovedstaden.

Jul i Vinterland er kommet opp og etter avisene å dømme, så har de et stort rotte problem mellom bodene der.

Det ble ikke noen runde i pariserhjulet denne kvelden, det har jeg gjort tidligere. Det holder det.

Det var ikke særlig pent med partytelt på verandaen til Nationalteateret

Jeg kikket inn den åpne døra og ved første øyeblikk var det tomt der, Men jeg hadde knapt kommet innenfor døra før det dukket opp en 007 med ørepropp og det hele og fortalte meg at stykket hadde startet. Men siden han visste at trikken sto, så skulle han gjøre ett unntak å slippe meg inn. Da gjaldt det å tenke raskt og spille dum. Jeg dro fram billetten til stykket I tett tåke som var på teateret på andre siden av plassen. Han trodde på den, og pekte meg i riktig retning.

Så da ble det med kun et bilde derfra. Det er lov å prøve seg, jeg har jo vært på teater der et par ganger tidligere. Bare for å komme inn i salen der. Virkelig et gammelt og ærverdig teater.

Når jeg kom meg på do på det riktige teateret, så jeg at jeg hadde en snau time før stykket skulle starte. Så da gikk jeg likegodt ut igjen etterpå. Ikke noe vits i å sitte der å blomstre sammen med de middelaldrende damene med vinglassene sine,

Litt duskregn hadde ikke så mye å si, og bildene blir jo litt stilige i tåka.

Sikkert nok av dem som ikke tør å gå aleine rundt i Oslo aleine på kveldstid. Men jeg er ikke så engstelig av meg jeg da.

Det ble en tur opp på trappa til Stortinget der regjeringen holder til. Etter lyst å dømme så jobbet de seint der også.

Det var ingen vakter der, som det er på slottet, men de hadde et lite gjerde i det minste,

Det er mange tegelsteinsbygg i Oslo sentrum.

Virket som det er obligatorisk med en selfie i denne lystunnelen, som har blitt lengre enn året før.

Ikke ofte den er uten et menneske så tidlig på kvelden

En svipptur innom rådhuset, så gikk jeg tilbake til Christiania teater

* *

Oppskriften i «Komedie i tykk tåke» er enkel. Send fire middel­aldrende mellom­ledere på team­building, og se hva som skjer. I tillegg: La alle fire rollene bli spilt av kjente komikere og skue­spillere, og saken er biff. Hva i all verden skulle kunne gå galt? Denne dagen skal de ut av hotellet og løse en enkel frilufts­liv­oppgave sammen som gruppe. Når forestillingen starter, har de fire nettopp gått på et skjær, de er klissvåte, og sekken med proviant er borte. De er strandet på en bitte liten øy, og snart er den ene mobil­telefonen de har, tom for batteri. Det åpner for at alt kan skje.

De åpnet dørene inn til salen når jeg kom inn, så jeg gikk like godt for å finne plassen min.

Ganske staselig og flott inne her også

Jeg kjøper ikke billett om jeg ikke får plass i løpet av de første radene. Teaterstykker blir ikke de samme om man ikke ser ansiktsmimikken synes jeg.  Jeg overhørte ei som satt på raden foran meg si akkurat det samme til ei som satt ved siden av henne.

Stykket har fått tre i terningkast av kritikkere, men jeg synes absolutt det fortjener en femmer. Når stykket begynte så lå skuespillerne i vann og var skikkelig våte. Så etterhvert så skiftet de til tørre klær, da den ene faktisk hadde pakket alle sine klær i vakumposer.  

Her finner de ut at sekken med mat hadde blitt borte i båtvelten på havet, Så det var ingen forsyninger å krille på primusen de hadde fått med seg.

Andre akt tok litt av, for å si det sånn. Men de ble nå reddet av helikopteret til slutt.

Jeg fant bilen og jammen kom jeg meg hjem uten trøbbel også. Nok en flott kveld i Oslo på egenhånd.

Dronninga av slottsparken

 

Vi dro innover til Oslo på lørdag for å besøke Miniflaske galleriet til Cristian Ringnes. Småflaskemuseet er verdens eneste museum i sitt slag. Verdens største samling av miniatyrflasker finnes her. Det er 53 000 flasker fordelt på over 50 installasjoner i tre etasjer.

Innlegget om besøket på galleriet kommer i morgen. Kenneth  og Ingrid plukket opp meg og Patran ved ett tiden, for da hadde Sofie tatt dubben sin. Planen var galleriet og så ta en liten matbit etterpå. Vi parkerer alltid i nærheten av slottet, så før vi drar hjem går vi en runde i hagen hennes Sonja.

Har du vært foran slottet på våren? Har du sett havet av blomster på plenen? Jeg har alltid bommet litt på tiden, men i år traff vi ganske greit. Patran fikk instrukser om å stå der og ta bilde av oss. Det ser ut som vi har hele slottet for oss selv og kan nyte hagen. Bare oss to.

Sofie begynte å bli litt sliten etter en lang dag, da vi avsluttet ved slottet. Men hun har alltid et smil på lur. 

Man er jo nødt til å bli i godt humør av en slik skøyer med trillende latter.

Våren er kommet lenger i Oslo enn den er hos oss.

Vi ruslet ned til museet og var der i et par timer før vi skulle gå tilbake for å spise på restauranten.

Oslo er full av duer og måker. Når en har med Sofie så er alle slike små detaljer store øyeblikk.

Vi hadde bord kvart over fire på Pincho Nation. Det passet veldig bra uten at vi planla noe avgang fra Galleriet. Tre minutter for tidlig og vi måtte vente bitte litt på ledig bord. 

Interiørmessig er det en mengde detaljer og maten er veldig god. Men denne dagen måtte vi vente i evigheter på hver servering. Venting er ikke min sterke side, men når til og med Kenneth syntes det tok lang tid, så tok det lang tid. Egentlig skal du regne et kverters tid fra du bestiller til maten står ferdig til avhenting. Det gjorde det ikke på lørdag, for å si det sånn.

Sofie hadde pyntet seg med kjole for anledningen.

Kenneth syntes Sofie var litt liten til å ta en runde i Oslo helt på egenhånd

Jeg har aldri tenkt på hvor stor statuen på slottsplassen egentlig er før en ser Sofie og Kenneth der.

På vei til bilen kom vi over to ekorn som leika opp og ned trestammen, over plenen og opp i neste tre.

De holdt på lenge selv om Kenneth og Sofie sto rett ved siden av.

Vi hadde ikke kjørt lange biten før hun sluknet som en stein. Leiter på med en aktiv dag i Tigerstaden.