Om man skal klatre litt på denne statistikken for Stolpejakten, så må man jo plukke med seg noen. Jeg er ute etter nye turområder, så da ble det Kroksund i helga. Jeg har ikke vært over hele Kroksund tidligere, men Merethe har hatt sommerjobb og utplassering der, så helt ukjent er det ikke. Vi parkerte på Sundvolden Hotell og trasket øver Sundøya for å komme til Kroksund.
For å komme på rette siden av riksveien måtte vi under kulvurten og da kom vi rett ved første stolpe ved Fredet kulturminne. Denne visste jeg om da jeg har drevet med geocaching tidligere. Regnet med at det måtte være en stolpe her, ellers er det vel ikke så mange som vet om denne steinen.
Helleristningene ved gamle Sundvollen skole hører til den hovedgruppen som er blitt kalt jordbruksristninger. Helleristningene er antatt laget i bronsealderen (1800 - 500 f.Kr.), i et samfunn der jordbruk var en viktig del av næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i en blokk av sandstein. Motivene er vanlige ristninger fra denne perioden, skipsfigurer, kretsfigurer som sirkler og spiraler, skålgroper og to figurer som ikke har latt seg tolke. I alt er det femten figurer på steinens overflate.
Steinen har fått både gjerde og tak, så den er forholdsvis godt bevart.
Hr Yr hadde lovet solskinn, men det regnet i det minste ikke på den runden vi hadde.
Kroksund bru var en del av Bergenske Kongevei og gikk over Kroksundet i utløpet av Steinsfjorden ved Sundvollen. Brua ble trolig bygget rundt 1840. Den er murt av brudd-stein med flere mindre gjennom-løp og et midtspenn i tre-sprengverk. I 1975 ble det bygget ny betongbru for biltrafikken i en etasje over den gamle brua. Den opprinnelige brua ble tilpasset bruk som gang- og sykkelveg.
Bella og Ronja ble med på runden. Jeg hadde ikke med meg noen klokke, så hvor langt vi gikk er jeg ikke sikker på. Men vi brukte vel i underkant av et par timer. Tidligere på dagen hadde jeg gått rundt hengebrua, så det ble dobbeltur på Bella.
Pålsøya nærmest med Amundøya, Tvehjulingen og Svinøya i det fjerne i Steinsfjorden.
Man hører ikke bilene så veldig godt når man går der. Tidligere var det skissert opp konturene av to lik på gangveien, men det er mange år siden.
Vel over på andre siden var det bare å fiske fram mobilen, for det skulle stå en stolpe på den lille øya med krakk og svaberg.
Hundene benyttet anledningen til å slukke tørsten.
På turen møtte vi utrolig mange som var blide og hilste på oss. Kanskje det var litt stemning i og med at det nærmet seg 17. mai.
Det var ikke noe yrende båtliv på fjorden, men endel som sto med fiskestang på land.
Etter runden på søndag har jeg 88 stolper totalt, fordelt på 46 i Ringerike, 16 i Hole, 21 på Jevnaker og 5 på Gjøvik.
Når man går slik å vaser i byggefelt så er det mye å ta bilder av.
Jeg kjente lukta av Heggen før jeg så den, Godt den ikke har kommet så langt hjemme her ennå.
Det var en blåmerka sti vi kunne følge fra en stolpe. Jeg fulgte med på kartet hvor neste stolpe skulle være for den var like i nærheten. Og om stien delte seg opp til venstre så kunne jeg spare endel på å gå opp der isteden for veien tilbake for å få med den enslige stolpen som sto igjen på toppen. Det var ikke så lurt fant jeg ut etterpå, for jeg tittet opp rett i hagen til et hus. Godt det var så nære naboen at jeg sneik meg ut utkjørslen deres og ut på veien. Dog hvor mye man sniker seg som voksen og med en leonberger på slep kan vel diskuteres.
På rett kjøl igjen langs gamleveien til Vik sto det to stolper. Jeg er ikke så kjent der, men etter kartet så det ikke ut til at jeg kunne lage en runde for å komme inn på neste stolpe i Kroksund igjen, så det ble en fram og tilbake strekke.
Stæren var godt igang med matsanking, så den hadde kanskje et rede i nærheten.
Bak en garasje var det samlet 7 stykker som øvde til konserten dagen etter. Ja vi elsker trengtes absolutt å øves på for at det skulle låte sånn nogenlunde ja. Ikke at jeg har noe korpsøre, men det låt glimtvis veldig bra.
Hele byggefeltet var en salig miks av forskjellige hustype, noen svære digre villaer og noe små gamle.
Lettere usikker på om denne var hjemmelaget eller bare malplassert. Den passet ikke der i alle fall.
Bella syntes denne fortjente et par boff.
Våren har helt klart kommet lenger her enn den har hjemme, enda det ikke er mange milene mellom.
Kaia til Storøya kan skimtes i det fjerne.
Det var ikke mye utsikt, men jeg tror stolpen var plassert der med tanke på utsikten.
Så var det bare å snu for å finne bilen ved hotellet igjen. Da så jeg ei svane som ivrig bygget rede. Håper ikke det blir mye mer flom enn nå, for da blir eggene kalde og flyter av gårde.
