Bjørneparken på Flå

 

Når man er på ferie hos bestemor og tante så må man finne på litt. Været var litt utrykt, men med regnjakke så er det begrenset hvor våt man blir av en dag ute. Når tante hadde stått opp og spist frokost dro vi oppover Hallingdalen til Flå. Bjørneparken var målet for dagen.

Jeg synes det er rart at de ikke har laget små krakker så de som ikke er så lange kunne sett både krokodiller og slanger. 

De er ikke så veldig fryktinngytende da man knapt kan se at de puster.

Jeg veit ikke helt hvorfor det har blitt en tropisk del i bjørneparken. Det har liksom ikke noe å gjøre med den norske faunaen. 

Sofie kikket fasinert på alle krypene som krabbet rundt og tittet tilbake på henne.

Når vi kom ut fra tropeland kom vi rett på den ene av bjørneinnhegningene. Der lå det to stykker å sov.

Du kan si hva du vil om dyr i fangenskap, men så lenge de er født der så har de ingen formening om hva de går glipp av i frihet. I fangenskap trenger de ikke jakte etter mat, de får veterinær tilsyn og alle daglige behov dekket.

Det kan nok se ut som de kjeder seg litt, eller om de koser seg...

Sist jeg var her hadde de to amurleoparder. Nå hadde den ene dratt til Frankrike for å finne seg kjæreste. Virker jo litt ensomt å bare ha en eneste en til publikums skue.

Vi hadde ikke med noe vogn eller bæremeis til henne. Regnet med at hun var litt propell og ville gå selv mesteparten av veien. Vi var jo to til å bære henne på armen om det skulle trengs.

Om man ikke følger matingen av rovdyrene vil man mest trolig ikke se dem, for da har de gjemt seg i skauen.

Når de får mat til samme klokkeslett hver dag, så dukker dem opp før guiden begynner å snakke. 

Skuer ut over publikum

De tråkket litt utålmodig rundt

Sofie var mest interessert i maur, for hunder har hun jo hjemme.

Ved den andre innhegningen tittet bjørnen rett opp på oss.

Mens vi sto der kom den andre bjørnen gjennom skauen.

Den hadde fått med seg at det var mating 

De fikk både blåbær og gulrøtter i tillegg til kjøtt

Akkurat når det var mating var de ikke så gode venner, da ville den ene ha all maten selv.

De siste dyrene som skulle få mat var gaupene. Store puser.

Det var to gauper der. 

De gikk rundt for å leite etter gjemte kjøttbiter.

Første gangen hoppet den ikke høyt nok til å få tak i kjøttstykket.

Men neste gang ble det mat på den

På setervollen var det ikke mange dyrene og ingen av dem ville klappes.

Sofie og tante trampet seg over brua til trollet

I kroken der de fikk mat var det ikke lov å gå

Sofie klappet reinsdyrkalven som bare var en måned gammel. 

Vi begynte å bli sultene og litt regnvær kom også. Da var det kjekt å kapre seg et bord under tak før alle andre folk fant ut at det var lurt også.

Pølse og pomesfrites slår alltid ann om man er liten eller stor på tur. Store porsjoner og ikke horribel pris. Så mange som gikk rundt med matpakke, men jeg er ikke ofte ute på noe, så jeg liker å kjøpe meg mat da jeg.

Sofie er flink til å spise om hun er her eller om vi finner på noe.

Patran og jeg ventet på at regnværet skulle gå over, imens løp Sofie rundt i regnet. Det var kjempegøy!

Etter å ha  tømt bleia så ble det litt leiking på leikeplassen

Da er det godt å ha med tante til å dytte litt i rumpa når man ikke er lang nok i bein og armer.

Skilpaddene hadde flyttet ut for sommeren.

For å komme ut på parkeringen igjen måtte vi gjennom tropisk strøk igjen 

De var ikke så mye mer aktive enn da vi gikk inn i parken.

Det så ut til at de lå og koset seg

Om det er så avslappende og sove med hodet opp etter veggen veit jeg nå ikke

Et eldorado av kosedyr i alle varianter

En slange med bjelle i halen ble med hjem. 

Gaupe i Bjørneparken

Vi gikk nå der å tuslet mellom de forskjellige innhegningene og fulgte materutinene fra dyr til dyr. Vi skjønte raskt, eller jeg skjønte raskt at Inger Synøve hadde peiling på hva som lønte seg i bjørneparken. På rett plass til rett tid, med andre ord.

Det var hennes tredje tur i parken i sommer, så da vet man litt gangen i ting og hvilke rutiner da har. 

Jeg var glad jeg hadde med kamera mitt og ikke tok bilder med telefonen. Det var en annen også som hadde med kamera med gigantlinse. Jeg vil ikke tro han fikk full utnyttelse av den linsa, for han hadde ikke med stativ. Det blir liksom ikke optimalt å legge ann kamera på rekkverket. Lite justeringsmuligheter. 

Gaupa ble stengt ute fra bingen en stund, så de fikk gjemt kjøttbiter i trærne og knytt dem fast i stokkene som hun kunne balansere på. Hun snuste litt rundt i lufta og plukket bitene etter hvor vanskelige de ble vurdert som å få tak i.

Hun passerte, så bøyde hun seg ned og vips så var den kjøttbiten spist.

Kunne til tider minne litt om Oliver. Han er heller ikke særlig lett å lure.

Gaupe har jeg vært så heldig å se en gang ute i det fri, da så jeg to stykker som krysset veien i Strømsoddbygda. Jeg har kommet over spor når jeg har gått tur oppover Holleia. Så det er ikke en sjelden sak, men ikke lett å komme i nærheten av i det fri. 

Gaupe er et mellomstort rovdyr i kattefamilien og det eneste viltlevende kattedyret i Skandinavia. Arten har stor utbredelse i Europa og Asia, spesielt i nordlige områder.

Gauper er kraftig bygde kattedyr med lange ben og store, pelskledde poter. De har fem tær foran, og fire bak, med klør som kan trekkes inn. Hodet er rundt med bred og flat snute. Øynene er lett skråstilte og er gulgrå med runde pupiller. Gaupa kjennetegnes ved at den har lange, svarte dusker på ørene og kraftig kinnskjegg. Den har 28 tenner. Som hos rovdyr flest er hjørnetennene lange og spisse mens kinntennene er kraftige og skarpe.

Kroppsstørrelsen til gaupene varierer mye mellom forskjellige deler av utbredelsesområdet og vekten til et voksent dyr kan være fra 8 til 38 kilo. Hannene er vanligvis større enn hunnene. De norske gaupene er blant de største med gjennomsnittsvekt på 23 kilo for hanner og 17 kilo for hunner. Kroppslengden til norsk gaupe er 90–120 centimeter, med en kort hale på 19–23 centimeter.

Gaupe utgjør sammen med ulv, brunbjørn og jerv de fire store rovdyrene i norsk natur. Pelsen til gaupa er vanligvis rødlig lysebrun med mørke flekker. Hvor tydelige og store flekker er varierende i de forskjellige delene av utbredelsesområdet. Gaupene er lysere under buken enn oppå ryggen, og den korte halen er svart på spissen. Gauper har sesongdimorfi, som betyr at pelsen er tykkere og mer grålig på vinteren enn på sommeren.

I mesteparten av utbredelsesområdet, inkludert i Norge, lever gaupa i skog og foretrekker ulendt terreng. I noen av de sydligste områdene finnes den i fjellområder og slettelandskap. Leveområdene til hvert voksne dyr kan variere mye i størrelse (100–1000 km²). Størrelsen på leveområdene avhenger av tilgangen til mat og er større der forekomsten av byttedyr er lav. Den norske gaupa har blant de største jaktområdene, og de aller største områdene som er målt i Troms og Finnmark dekker opptil 4000 km².

Gauper er mest aktive i grålysningen tidlig på morgenen og når det er i ferd med å bli mørkt

Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler. De kan også ta husdyr som sau og tamrein. I Sibir der det ikke finnes rådyr, utgjør harer den viktigste føden for gaupa.

Gauper jakter ved å forfølge byttet og så angripe i bakhold (smygejakt). Som katter flest er de veldig spenstige og kan hoppe både langt og høyt. De dreper byttet med bitt i strupen. Gauper kan oppnå stor hastighet på korte avstander, men har ikke god utholdenhet. Ungene er omtrent to måneder gamle når de begynner å følge moren ut på jakt. Det krever mye trening å lære å jakte som en gaupe.

Gauper kan bli over 20 år gamle. Voksne gauper lever alene i områder som de markerer og vokter (territorier). Det kan være overlapp mellom leveområdene til hanner og hunner, men voksne dyr omgås ikke utenom paringstiden, som er i perioden februar–april. Ungene fødes på våren etter en drektighetstid på omtrent ti uker. Det er vanlig at kullene har 1–4 unger. Ungene lever normalt sammen med moren til hun får et nytt kull i neste sesong. Det er vanlig at ungene dier i et halvt år selv om de begynner å spise fast føde etter omtrent to måneder. Unge hunner kan få sitt første kull når de er to år gamle, mens hannene ofte er tre år ved første reproduksjon. Etter at unge gauper forlater mor og søsken, må de finne sitt eget territorium, og i denne perioden kan de streife over store områder og er spesielt utsatt for farer. Dødeligheten for gauper i alderen 1–2 år er 50 prosent.

Gauper lager mange av de samme lydene som vi kjenner fra huskatter; de mjauer, knurrer, maler, freser og piper. Disse lydene brukes stort sett til kommunikasjon mellom individer på nært hold. Gauper er generelt sky og stille dyr, men i paringstiden kan de lage rop som høres over store avstander.

Både hanner og hunner bruker lukt fra urin og avføring til å markere territoriene sine.

Gaupa er bant de kattedyrene i verden med størst utbredelsesområde. Den finnes i store deler av skogbeltet som dekker Nord-Europa og Russland (den boreale barskogssone), med mindre bestander spredt sør i Europa, Kaukasus, Sentral-Asia og Kina. Det er beskrevet seks underarter som tilhører ulike geografiske områder. Det finnes noen forskjeller i utseendet mellom underartene, men de kan ikke skilles fra hverandre genetisk. Den europeiske gaupa deles likevel inn i ti bestander, blant annet den skandinaviske. Det finnes gaupe i hele Norge fra Sørlandet til Troms og Finnmark, men antallet er mindre på Vestlandet enn andre steder i landet.

Omkring 1930 ble gaupa regnet for nesten utryddet i Vest-Europa. Den er senere satt ut i Alpene, og det finnes i dag bestander i blant annet Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Også den norske bestanden var nesten utryddet, men tok seg opp igjen etter fredning. Økning i forekomst av små hjortedyr har også bidratt til økning i gaupebestanden flere steder i Europa.

På verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste har gaupa over sitt samlede utbredelsesområde status som livskraftig (2015). På den norske rødlisten fra Artsdatabanken er den norske gaupebestanden vurdert som sterkt truet (2021). Antall reproduksjonsdyktige dyr i Norge ble i 2021 anslått til omtrent 220.

Siden 1994 har det vært kvotejakt på gaupe i Norge. Jaktperioden er fra 1. februar til 31. mars og foregår i forvaltningsregioner der statsforvalteren har fastsatt kvoter.

Den viktigste trusselen for den eurasiske gaupa er konflikt med mennesker, fordi de tar hjortevilt og i noen tilfeller husdyr. Bestandene påvirkes også av at leveområdene blir stykket opp i mindre områder (habitatfragmentering) når natur omlegges til bebyggelse, infrastruktur og jordbruk. I noen områder er i tillegg trafikkulykker og ulovlig jakt viktige trusler mot gaupas overlevelse.