Det hadde ikke regnet bort

Jeg og Kjersti hadde tenkt å se på disse trærne alle snakket om når vi var på sosialiseringstur i byen sist uke. Men vi konkluderte med at disse trærne sikkert ikke så sånn ut lenger, i og med at det hadde regnet så mye. Men så fikk jeg se her om dagen at "Kjerringtanker" hadde vært på luftetur og tatt mange bilder av disse trærne. Da var det bare å ta med seg Varga på jobb og legge inn en stopp før man skulle hjem fra jobb. God sosialisering og luftetur i en smekk.

Vi parkerte på Mega for å få litt ut av sosialiseringen også, ikke bare stille nysgjerrigheten. På Hovsenga gikk det et veldig ras ut i elva for noen år siden. Det har vært noen små¨ras både før og etter. Men når det store raset gikk ble hele området stengt for allmen ferdsel. Jeg fant et gammelt innlegg hvor jeg var på tur på toppen som raste ut. Der kan du kikke, så kan du sammenligne med bildene under, slik det ser ut i dag.

Etter uker med regn og overskyet, ble det jammen noen og tjue varmegrader og solskinn. Godt vi skulle ned til elva så Varga kunne avkjøle seg før vi dro hjem igjen.

Når vi gikk nedover hørte vi folk som snakka når de satt ute på verandaene sine. Tenk å bo slik til at en må tenke over hva en sier i telefonen når en sitter ute om kvelden, så ikke hele nabolaget er oppdatert om hva som har skjedd, skjer og skal skj... 

Øyeblikkelig et halvt år og har blitt stor jente.

Man kunne se de angrepene trærne langt unna.

Heggspinnmøll er en bladetende sommerfugl som kan gjøre mye ut av seg enkelte somre. Tidligere hadde den masseangrep kun på Østlandet, men de siste 10 årene ser møllet ut til å ha spredd seg nordover. Trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll får et spøkelsesaktig utseende. Dette er en sommerfugl med cirka 2 centimeters vingespenn, hvite forvinger med svarte prikker og cirka 2 centimeter lange grågule, svartprikkede larver som spinner bladene sammen til sekkformede, hvite fellesspinn. Bladene blir spist opp og treet ser tilsynelatende dødt ut. Synderen er en liten sommerfugllarve med navn heggspinnmøll.

Larvene eter bladene mens de lever beskyttet innenfor et stort spinn som kan dekke hele treet. Kraftige angrep der hele trær spinnes inn er som regel et sjeldent fenomen som forekommer med 10 til 15 års mellomrom. Arten er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen kommune i Nordland. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig spre seg både nordover og oppover i høyden, ettersom utbredelsesområde til vertstreets er mye større en møllens utbredelse.

 Heggspinnmøllet har spesialisert seg på hegg. Larvene spiser kun heggblader og rører ikke andre planter selv om de vokser tett inntil hegg. Men nærvoksende planter (og andre objekter) kan bli dekket av det hvite silkespinnet til heggspinnmøll. Larvene til heggspinnmøllen borer seg inn i knoppene om våren og eter skuddene og bladene som er i ferd med å strekke seg. Senere på sommeren eter de på de utvokste bladene, beskyttet under et silkespinn som kan dekke kvister, greiner eller hele trær. Ved kraftige angrep kan trærne bli fullstendig ribbet for blader, men fordi heggen setter nye blader senere på sommeren så vil som regel trærne overleve. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne dø.

Angrep av heggspinnmøll er meget iøynefallende, men har ingen økonomisk betydning. Selv om trærne blir fullstendig ribbet for blader tidlig på sommeren kommer det etter hvert nye skudd slik at trærne blir grønne igjen i løpet av høsten. Det sies imidlertid at hegg som har vært angrepet, får raskere høstfarger enn andre trær.

Heggen vokser spredt over nesten hele landet, helt nord til Hammerfest og høyt til fjells. Vertstreets utbredelse er dermed mye videre enn heggspinnmøllets, som trolig er begrenset av klimatiske forhold. Særlig ser lave vintertemperaturer ut til å være kritisk, siden de overvintrende larvene dør hvis temperaturen faller under -20 °C. Dersom vi får et mildere klima vil heggspinnmøll trolig fortsette å spre seg både nordover og oppover i høyden. Siden trærne som regel overlever selv kraftige angrep, og hegg dessuten har minimal økonomisk betydning, er det lite dramatikk i en slik utvikling.

Spindelvevet var akkurat så klissete som det ser ut.

Siden det ikke er så ofte det oppstår, så knipset jeg i vei jeg.

Imponerende mengder med spindelvev etter så mye regn, til og med noen forholdsvis harde skurer.

Når vi først var det så gikk vi runden. Det angret jeg litt på etterhvert, for jeg husket jo ikke hvor mye mygg som er det på sommeren. 

Det var mange trær som var kledd i hvitt slør nedover langs stien.

Varga er blirr riktig så flink til å posere for kamera. Selv så mange spennende lukter som det var her. Det er veldig mange som lufter hundene sine denne runden.

Her er det ikke store haugen igjen nå. I det gamle innlegget jeg linket til lenger opp ser du fra den turen jeg hadde på toppen av den haugen før det store raset gikk.

Det er laget til to grillplasser i dette området.

Den ene delen av stien er ikke så framkommelig etter raset som gikk. Stien ble sperret og folk begynte å lage seg egen sti for å få til en runde.

Spindelvevtrærne dukket opp med jevne mellomrom.

Jeg så ingen larver, så spørs om det stadiet er over.

Litt rart de klarer å finne de riktige trærne inniblant alle disse andre treslagene.

 Jeg måtte snu inne i småskauen og finne igjen stien igjen, for det er så mye vann i elva etter alt regnværet så jeg kom ikke fram.

Varga skjønte ikke hvorfor jeg ikke kom etter ut i elva, men jeg hadde ikke tenkt å bade akkurat der elle da.

Ikke godt å komme lenger.

Tidligere gikk det dyr og beitet nede på sletta, men det har det ikke gjort siden raset.

Så var vi inne på den opprinnelige stien igjen og holdt vi tempoet oppe, så var myggen forholdsvis levelig.

Selv midt inne i denne tette skauen var det brått et nytt tre som var dekket.

Siden det er et naturreservat her blir det ikke ryddet opp noe etter flommer som drar med seg mye dritt.

Varga er alltid nysgjerrig og leder ann på steder hun ikke har vært tidligere.

Randselva er isfri gjennom hele vinteren ved Hovsenga, og dette er et viktig vinteroppholdsområde for en rekke våtmarksfugler, blant annet sangsvane, knoppsvane og kvinand. Flere fuglearter hekker i området. De varierte naturtypene gjør at mangfoldet av fugler er høyt. 

Den ene storørretstammen i Tyrifjorden gyter i Randselva, og strekningen forbi Hovsenga inngår i storørretens gyte- og oppvekstområde. Reservatet består av et meandrerende elveparti med elvesving og aktiv rasskråning, noe som er uvanlig og svært interessant geomorfologisk. 22. november 2019 gikk det et stort ras i Hovsenga som gjorde store ødeleggelser. 23. oktober 2020 gikk det nytt ras, ikke så stort denne gangen. Det er ventet flere ras i tida framover.

Trør som har flat i flommen

Overraskende mange trør som var angrepet

Så kom vi ned til den andre grillplassen

Siste sjanse for bading før det er tilbake til bilen

Hoved stien tilbake er praktisk talt en vei

Jernbanebrua

Så er det bare opp bakken så skal vi krysse jernbanen

Mange flotte gamle bruer

Flystyrt i Ravinedalen 1945

Nok en fridag med turplaner. Nok en tur i flott turterreng i hvitveisens rike. Nok en tur med en flott turvenn. I dag var det Tove jeg var på tur med i hennes hjemtrakter. Tove har jeg vært på fjelltur sammen med og jeg har vært på planleggingsmøte for Boltitten og omegn turforening, på Bromma. Men denne dagen var faktisk første gangen vi var på tur bare vi to. Inger Synøve måtte jobbe denne lørdagen. 

Hvitveisen blomstret og heggen blomstret. Det var mange varmegrader så jeg gikk i shorts og singlet. Jeg hadde til og med husket vann og poser til hundene. Riktig så forberedt møtte jeg opp på avtalt sted til avtalt tid. 

Jeg kom over dette turstedet i vinter, og når det viste seg at det skulle settes opp stolper der, så var det ganske bankers at jeg skulle dit i vår mens hvitveisen blomstret.

De var der lenge før hovedflyplassen inntok området: De frodige ravinene på Gardermoen skjuler åstedet for en voldsom flystyrt 10. mai 1945. 20 døde. I Akershus finner vi det største sammenhengende ravineområdet i Nord-Europa, som er en del av fylkets utvalgte kulturlandskap. Her er det flere gårdsbruk som driver aktivt husdyrhold, som er med på å ivareta landskapet.

Kort vei fra Oslo Lufthavn Gardermoen finner du en av de vakreste ravinene på Romerike. Når du går den ca, 1.5 kilometer lange stien nedover til selve bunnen av ravinen vil du i slutten av april og begynnelsen av mai se et eldrorado av hvitveis her. Selv på varme dager vil det være svalt og et rikt mylder av lyder i ravinen. Ravinevegen går parallelt med E16 i retning av rullebanen. 

Du kan velge å starte turen ved enden av rullebanen – ved det såkalte Mastejordet (gule tårn med guidelysene til flyplassen). Det kan se stengt ut, for her møter du et høyt gjerde. Men midt i gjerdet er det en sluse. Rett innenfor/utenfor er det oppslagstavler og informasjon om turen – og det er brede fine stier innover og nedover i ravinene. Herfra er det cirka 1,4 kilometer til minneluden, litt kortere til den tilrettelagte rasteplassen ved Sogna. I 2012 ble det laget en minnelund og du kan lese historien om stedet.

Selve området ble i 1985 vernry og turstien åpnet tidlig 90 tallet. Nede i ravinen er kommunegrensen mellom Ullensaker og Nannestad og du vil på turen være innom begge kommunene.

Flydelene forsterker opplevelsen når du kommer inn til det hvitmalte gjerdet i minnelunden. Her døde 20 unge menn. De skulle til Norge som en del av Operasjon Dommedag (Operation Doomsday) for å sikre freden. Flyet, Short Stirling LK147, tok av fra Sheperds Grove i Suffolk, Storbritannia, sammen med en rekke andre fly. Det fire motors bombeflyet med en besetning på seks var omgjort til transportfly og fraktet utstyr og 14 mann tilknyttet The Border Regiment 1st Airborne Battalion.

Da de nærmet seg Oslo ble været stadig verre og det ble sendt et signal til flyene om å avbryte. Beskjeden nådde av ukjente årsaker ikke alle flyene.

Cirka klokka 12.00, på gården Lyshaug i Nannestad, noen hundre meter fra styrtstedet, var 25 år gamle Sigmund Vøien og hans far i gang med gårdsarbeid, da det store bombeflyet plutselig strøk 10 meter over hustakene på gården. Sigmund så verken røyk eller flammer fra der han stod. Plutselig forsvant flyet bak tretoppene og styrtet ned i ravinen.Sigmund og hans far løp over jordet og bort til kanten av ravinen, men konstaterte at det ikke var noe de kunne gjøre.

Det brant kraftig fra vrakrestene og det kom stadige eksplosjoner, trolig på grunn av ammunisjon og drivstoff om bord. Noen av de første som kom til åstedet like etter styrten var tyske soldater, inkludert en sanitetsoffiser. De konstaterte raskt at det ikke var noen overlevende. En tysk soldat rapporterte at han hadde sett flyet komme ut av skydekket. Flyet steg deretter raskt før det stallet og styrtet i bakken.»

De 20 omkomne ble gravlagt på en liten kirkegård ved styrt stedet. Det ble satt opp et enkelt hvitmalt stakittgjerde, hvite trekors med navn og gravene ble skilt med stiganger. 6 måneder etter styrten ble de 20 mennene flyttet til Vestre gravlund i Oslo, hvor de hviler i dag.

 «Hvem visste at det den 9. mai og mens vi sang Seier’n er vår, gikk over hundre britiske fly med soldater fra de berømte Red Devils om bord, med kurs for Gardermoen? De møtte tykk tåke i Norge og måtte gjøre vendereis. Tre fly styrtet i Østlandsområdet. Det var 50 falne, blant dem den britiske sjefen for hele flyavdelingen. De var våre falne»

Minnetavle ved Forsvarets Flysamling, med navnene på de døde, grad og alder

Minneplate ved gravplassen

Tavle sammen med endel av flydelene etter vraket.

Tove er like glad i å dokumentere turer som det jeg er, så da sneik jeg til meg noen bilder hun hadde tatt av meg. Hva hun syntes om runden i Ravinene kan du lese om på hennes blogg.

Det er litt spesielt å komme på steder hvor det ligger vrakrester og en veit at det er flere mennesker som har dødd i en ulykke.

Idyllisk og litt uframkommelig til tider, men når vi gikk hadde det meste tørket opp og vi kom fram med joggesko.

Det er ikke så enkelt å få fram på bilder hvor bratte disse ravinene er. Til tider gikk vi på spissen av eggen, mens andre ganger måtte vi ned i dumpa for å komme opp på andre siden igjen.

Flere steder var det trekt opp tau så man hadde å holde seg i.

Jeg liker litt kupert terreng, men jeg merket det godt i beina når en forserte oppover og nedover der.

Det er ikke bare Norges største flyplass som ligger på Gardermoen, det er et stort landbruksområde også. Så vi traff på noen gjerder, både med og uten strøm i henhold til skilting. Jeg tror ikke det var satt på strøm ennå på noen av dem.

Heggen sto i full blomst flere steder, så lukta hang over oss på deler av turen.

Der ravinen ikke var planert ut av bøndene, så egnet den seg bra til beite. Vi hørte både bjeller og breking, men så ingen firbeinte.

Etter jordekanten forsvant stien ned i skauen igjen og vi måtte forsere ennå ei bru. Det ble mange av de etterhvert som vi kom oss i retning av bilen igjen.

Jeg nyter turer i slike områder, der hele turen går i nydelig landskap.

Til og med gjøkesyra blomstret allerede.

Spor etter svunne tider, en gammel hulvei. De var det flere av i Bøkeskogen også. En hulvei er en gang- og ridevei som i hellende terreng har fått en karakteristisk nedsunket form. Formen har oppstått ved langvarig slitasje av folk og buskap. På fastere og flatere mark kan slitasjen være så liten at veien er vanskelig å registrere. Over myr og våte områder ble det gjerne lagt trestokker (kavler) som en slags bru over, såkalt kavlvei eller -bru.

Om du ikke har vært der så anbefaler jeg denne runden, om du driver med stolpejakt eller ei.

Turgåere kunne passere sto det på skiltet, men vi valgte å følge stien til skogs isteden.

Man trenger ikke gå over gårdsplassen til folk når det er så breie stier å følge isteden.

Godt med noen drikkepauser for både to og firbeinte i skyggen. Det var veldig varmt etterhvert, men for å få fullført kartet, måtte vi en liten runde ved hotellene og flymuseet.

Der satte vi oss rett og slett ned på en benk og tok ei skikkelig pause.

Det var ikke bare vi som var flittige den dagen.

Flyet til Quatar så vi lette litt seinere. Spørs om jeg skal ta en time eller to på ett av disse flyspottestedene en gang. Det er jo forholdsvis hyppige avganger der.

Tusen takk for turen Tove. Gleder meg til neste gang.