Hvor er mamsen?

Godt det er noen som venter på at jeg skal komme hjem fra jobb...

Stille før stormen

Jeg har sett hvordan det blir i huset når det kommer sånne småpelser, så nå nyter jeg dagene. 

Jeg har jo bare hjulpet til med litt pass og leik når de andre har hatt småpelser, og denne gangen blir det mine egne småpelser! Da får jeg jo all jobben selv da!

Jeg fant jeg fant...

Nå i helga har jeg leitet veldig altså, og jammen fant jeg ikke løpetiden!!! Så i dag har mamsen ringt til dyrlegen for å få time til blodprøve. Jeg har sagt ifra til Blackie også at jeg har tenkt å ta meg en tur. Så nå er det bare å vente igjen...

Trening!

I dag har jeg trenet i den store hundegården, den som har stort hundehus med varme i. Dersom jeg skal være ute til vinteren sammen med de andre pelsdottene, så må jeg lære meg å gå i vippedøren. Akkurat det synes jeg ikke er så særlig kult. 

Jeg synes det er litt skummelt å dytte med snuta så jeg skal komme inn i huset og ut igjen. Men når mamsen lager en liten sprekk, så smetter jeg inn og er overlykkelig over all rosen jeg får av mamsen da. Mamsen håper jeg blir modig nok til å bruke døra før det blir skikkelig kaldt, ellers må jeg være inne sammen med Ada til vinteren. Gamle damer har visst slike privilegier dem, sier mamsen. Så om jeg skal være inne med Ada til vinteren, blir jeg brått gammel dame da??? 

7 uker gammel

Sjekk hvor flott jeg har blitt!!!

Nå er det bare en eneste uke til jeg skal flytte til Norge!



Beauty

Venter og venter på nye oppdateringer og bilder på hjemmesiden, men det tar sånn tid.... Gjør gjerne det når en venter på noe, men nå er nå navnet sånn nogenlunde sikkert. Det blir nok Beauty... 

Navnevalgets kvaler...

Jeg har et par brødre som gjerne vil ha et nytt hjem også...

Ta en titt på siden til Britta. www.occis.se for å se bilder av både meg, dem, mamma og pappa.

Rart dette her med navn, det skaper stort sett assosiasjoner til både det ene og det andre. Men det er nå tross alt en ting som en skal ha gjennom hele livet, så da bør det være bra. Jeg synes mitt "papirnavn" passet utmerket til det teamet jeg og Lillian skal bli. Nybegynnerflaks... Håper det slår til... Men så var det dette daglige navnet da... Skal det være et menneske navn, eller et typisk hundenavn, eller bare noe helt ut av det blå? Neimen ikke godt å si.

I går kom klippemaskinen på postkontoret, så nå er det bare å få hentet den. Spørs om det er en flat eller to som må til pers for å se om den fungerer...



Jeg har blitt stor jente!

I dag sendte Britta bilde av oss jentene. Jeg synes jeg er ekstra flott, selv om vi var veldig trøtte da bildet ble tatt. Lillian har kjøpt seg klippemaskin, så nå er det bare å vente på at den kommer i posten. Tror kanskje det er noen flater som blir prøvekaniner med den der. Navnet er fremdeles et stort spørsmål, det varierer fra dag til dag. Det må ikke være for likt de andre sitt navn, samt at det bør være enkelt å rope så jeg skal komme.  

På papiret skal jeg hete Occis Beginners Luck.

Bare 44 dager igjen...

Her en dag hørte jeg matmor snakket lenge i telefonen. Det var ei fra Norge som ringte og da hadde jeg en misstanke om at det var den nye sjefen min, som hun snakket med. De vet ikke riktig hvem av oss tre jentene som skal til Norge, men det vet jeg! Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Det skal bli så utrolig gøy å emigrere til et nytt land. Bo rett ved skauen og kunne bade i elva hele sommeren! Jeg skal flytte 25. juni, så nå er det bare å telle dager før jeg skal pakke kofferten og dra. Britta tok bilder av oss alle tre og sendte over på mail... håper nå at jeg blir godt likt uansett hvordan jeg ser ut jeg da...

Phu... endelig ute...

I går ettermiddag og kveld bestemte jeg og søsknene mine at nå var det på tide å ta seg en tur ut av denne trange trange hyblen vi har hatt tilhold de siste månedene. En etter en så kavet vi oss ut. Jeg, mine to søstre og tre brødre.Jammen var det stor plass utenfor! Ikke var det så varmt og godt heller som vi var vant til. Men god varm melk fikk vi av mamma. Vi får spise så mye vi vil!

Her er vi sammen med mamma "Barbie". Bildet er tatt av Britta Dafgård på kennel Occis i Sverige.



Snart...

Det begynner å bli rimelig trangt her... jeg vil ut! Nå er det ikke veldig mange dagene til det skal skje. Bare litt over en uke... Det blir lange dager det... særlig når jeg vet at det er noen som venter spent på å få se de første bildene av meg...

Mamma begynner å bli god og rund

Det begynner å bli litt trangere om plassen her inne. Mamma er fortsatt med på de samme turene som resten av flokken, da humper og dumper det her inne når hun løper. Nå er det halvveis til jeg kommer ut og skal hilse på verden... Gjett om jeg gleder meg...

Nå er jeg laget!

I går ble jeg laget! Nå er det bare for meg å vente i 63 dager før jeg kan komme ut og hilse på verden.

Omtrent hvert halvår begynner det å utskilles hormoner fra en del av hjernen som ligger midt inne i hodet. Dette stimulerer eggcellene til å dele seg. Dette fører til at egglederne og livmoren er i stand til å ta imot befruktede egg.

Den lille seansen skal vokse fra 1/5 del av et sandkorn, en bitte liten klump. En enslig liten celle deler seg og begynner på den farligste reisen som dette dyret noensinne vil gjennomføre. Fra en eneste celle danner det seg beinstrukturer av mykt vev, skaper nerveceller før den kan tenke og fordøyer mat før innvollene er formet. 28 kromosomer fra mor og 28 kromosomer fra far. Morkaken hindrer at hvite blodceller og motstandsstoffer fra å ødelegge embroyet. En kjempefin måte å følge utviklingen i livmoren på er Nasjonal geographic sin film om livet i livmoren.

Vanligvis løsner 10-12 egg. I motsetning til mennesker er ikke hundeegg klare til å befruktes. Eggene begynner sin ferd mot tispas livmor i umoden tilsatnd. Men tispa er klar for parring. 2 dager etter parring er eggene klare til befrukning. Jo lenger eggene overlever, jo større er sjansen for befruktning. Spermen fester seg til veggen i egglederen og venter. Spermen kan overleve her fra 7-12 dager. Når eggene er klare til å befruktes forlater spermiene veggen og fortsetter å svømme mot egget. En konsekvens dette kan få er at valper i samme kull kan ha forskjellige fedre. Når egget er befruktet går ferden ned mot livmoren, som hunden har flere av.

 Vandringen av det befruktede egget ned gjennom egglederen, tar ca tre uker før det fester seg i en av de to livmødrene. Normalt tar det 63 dager før fostrene er ferdig utviklet etter befruktningen. Nedre grense for levedyktige valper er 57 dager, øvre grense 70 dager.



Endelig

Nå har mamma fått løpetid!!! Jeg skal bli laget i begynnelsen av uke 9... bare å begynne å telle dager da...

Ikke riktig laget ennå...

Etter lang tids tråling av internett så dumpet Lillian bort i min oppdretters hjemmeside. Der sto det at mamma ventet løpetid og at pappa var plukket ut til å bli den heldige utkårede... Så nå er det bare å vente på at jeg skal bli laget...

Vi venter og vi venter...

Den vordne mor er ikke særlig interessert i vanlig tørrfor lenger. Dag 59 og valpene presser på, men det er best de venter noen dager til. Siden jeg skulle ha bilen på service og skifte til vinterdekk i dag, så ble Malin hjemme i hundegården med mat. Ikke at det var så mye vits i akkurat. Hun spiste litt frokost før jeg dro på jobb, så fylte jeg opp skåla og satte på verandaen på hundehuset så hun kunne spise utover dagen. Da jeg kom fra jobb var hele matskåla borte. Ja ha, da var det bare å starte å leite. For noen dager siden hadde hun gjemt den under teppet i hundehuset, men ikke i dag. Nei i dag var den bønhørlig gravd ned i et hull ved gjerdet og fylt ned med grus.  Det var bare såvidt litt av kanten som stakk opp som gjorde at jeg så den. Da jeg tok den opp så var den halvfull med mat, så hun hamstrer nok til valpene kommer. På maten i kveld fikk hun revet ost for å kanskje lure i henne litt mer enn hun spiser når det bare er tørrfor. Men hun spiser ost og sputter tørrforkuler utover golvet.

Dagens måling av magen viser 102 cm! Ikke noe å kimse av det. Malin og Ada fikk en liten tusletur med Merethe mens jeg og Patran tok med oss de andre hundene på tur i bånd i kveld. Vi gikk over på andre siden og langs med jernbanen oppover sletta. Plutselig kom det et tog. Jeg regnet med litt reaksjon på hundene, siden vi kun var 5 meter unna skinnegangen, men neida skulle tro de aldri hadde gjort noe annet enn å gå tur ved siden av toget til Bergen i fart.

Patrans skoleprosjekt er endelig ferdig. "Melkeveien" Litt stilig da... synd jeg allerede har ett kull med planetene, kanskje jeg skulle ha andre himmelfenomener?