I 1935 kom nemlig en liten bebrillet mann til Hønefoss. Mannen var ingen ringere enn en av Sovjetunionens mektige grunnleggere og Lenins nærmeste medarbeider, Leo Davidovitsj Trotskij (56). Han hadde blant annet vært sjef for den Røde Hær, russisk utenriksminister, og ikke minst sentral både under urolighetene i 1905 og under den dramatiske marsrevolusjonen i 1917 da tsaren ble kastet og Sovjetunionen ble dannet. I årene etter 1917 var han en av foregangsmennene sammen med sovjetrepublikkens første president Vladimir Lenin og Josef Stalin i oppbyggingen av Sovjetrepublikken. I 1924 døde Lenin av sykdom, og han anbefalte at Trotskij burde overta fremfor Stalin. Det brøt derfor ut en blodig maktkamp mellom Stalin og Trotskij som endte med Josef Stalin ble president. Trotskij måtte derfor forlate Sovjetunionen i 1927 for å reise i asyl i Frankrike. Trotskij hevdet i alle år etter forvisningen sin kritikk mot Stalin, og Stalins agenter forsøkte gjentatte ganger å ta livet av Trotskij.
Etter en turbulent tilværelse kom han til Norge den 18. juni 1935. Avisene gikk helt av skaftet da nyheten ble kjent, og nyhetsoppslagene varierte fra enkelte høyreavisers: "Verdenshistoriens største massemorder kommer til Hønefoss" til venstrepressens: "Det norske folk føler seg beæret ved Trotskijs opphold i Norge". Her skulle de bo hos stortingsmann Konrad Knutsen i annen etasje på hans romslige hus på gården Wexhall i Heradsbygda. Etter hva han hadde vært vant til, skulle Trotskij komme til å tilbringe rolige dager i idylliske omgivelser på Wexhall. Bare til tider avbrutt av folk som ville diskutere politiske problemstillinger eller av NS-folk som lurte i buskene.
Den 19. desember kom det imidlertid en omstilling. Da dro ekteparet Trotskij sammen med sin nye sekretær Erwin Wolf, en hushjelp og Konrad Knutsens sønn Borgar til familien Knutsens hytte i nærheten av Kolltjern på Ringkollen. Bakgrunnen var at fru Borghild Knutsen ville ha dem ut av huset noen dager for å få gjort julerent. Oppholdet ved Kolltjern skulle imidlertid bli kortvarig. For etter å ha vært alene på hytta i bare to dager dro plutselig de tre russerne i all hast til Ringkollstua. Her fikk de seg mat og drikke før de ble fraktet ned til Wexhall igjen. Folk som møtte dem da de dro mot Ringkollstua kunne berette at de virket alvorlig oppskremte. Hva som hadde skjedd, eller om noe virkelig hadde skjedd, er ikke godt å si. Verken Trotskij eller Knutsen var villige til å innrømme at noe spesielt hadde skjedd, men noen skaufolk kunne fortelle at det hadde landet et større fly med skiunderstell nede på Øyangen om natten. Det hele var bare rykter og oppspinn, men det som imidlertid er sikkert er at under "Den Annen Moskvaprosess" året etter, ble det fra hovedanklageren hevdet at Trotskij skulle ha fått besøk av ledende sovjetiske opposisjonspolitikere som skulle ha landet i fly på Øyangen for å diskutere hvordan Stalin og den sovjetiske regjeringen kunne kuppes.
Nå økte høyrepressen sin hets mot Trotskij, og den 5. august 1936 kulminerte det hele med at seks NS-folk ikledd falske Statspolitiuniformer brøt seg inn hjemme hos Trotskij på Wexhall mens hovedpersonen selv befant seg på Sørlandet. Innbruddet var mislykket, og Knutsens datter Hjørdis klarte sammen med inspektør Wraamann som også leide på Wexhall å hive dem ut. De klarte også å ringe til politimester Kiær som straks etter dukket opp på stedet. Da hadde nazistene sluppet unna. - Men bare for en stakket stund. Noe senere dukket de nemlig opp igjen, og den ene av dem, den kjente nazisten Per Imerslund, klarte å komme seg inn gjennom et åpent vindu hvor han rasket med seg noen papirer som lå på et skrivebord. Papirene var forsåvidt uinteressante, men NS- avisen Fritt Folk slo det hele opp som om at dette var beviset for at Trotskij likevel ikke var politisk passiv slik han hadde lovet de norske myndigheter. I disse dager begynte Regjeringen også å merke presset fra Stalin, og Trotskij ble derfor den 2. september flyttet fra Wexhall til Hurum hvor han ble satt i en forholdsvis streng husarrest.
Nå gikk Trotskijs norgesopphold mot slutten, og den 19. desember 1937 ble Trotskij sendt ut av landet i båt med kurs for Mexico hvor han hadde fått ny oppholdstillatelse. Den 20. august 1940 ble Leo Davidovitsj Trotskij innhentet av skjebnen, og kaldblodig drept med isøks av en av Stalins agenter.
