Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fjelltoppjakten. Vis alle innlegg

søndag 17. november 2024

Fjelltoppjakten til Paradiskollen

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Når en er på tur i sentrale strøk med disse tre, ja så er det litt oppstartsproblemer. Det er jo så mye nye lukter å snuse på. Merethe hadde problemer med å komme seg hjem fra jobb i går, og jeg hadde bare planer om å sjekke av en ny fjelltopp i fjelltoppjakten. Litt sjekking av kartet og Paradiskollen dukket opp som en passelig topp man kunne lage en runde rundt.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Jeg parkerte ved Harestua jernbanestasjon og gikk opp skråningen der skiltet til Paradiskollen sto i veikanten.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Litt vanskelig å anslå tidsforbruk når en skal på tur på ukjent sted, særlig når man ser på kartet at det er noen høydemeter man skal klarte opp. Merethe sluttet i tretiden, så jeg håpet at jeg ville treffe sånn nogen lunde i det minste.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det var litt vind, men oppover i skaukanten var det lunt, men skyggefullt. 

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det var jevnt oppover i variert terreng. Stiens bredde varierte noe, men innimellom var det steiner og glatte røtter. I løpet av runden så var det så mange stier på kryss og tvers, både merkede og umerkede. Det er lenge siden jeg har sjekket kartet så mye som jeg gjorde på turen til Paradiskollen. Særlig på veien ned igjen.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Veien opp var godt merket med blåmaling og skilting hele veien.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det er nok av vann og bekker til hundene på denne runden, så jeg trengte ikke ha med vann til dem. Det er ulempen med turer i ukjent terreng. Da må man sjekke kartet på forhånd for å finne bekker og vann, ellers må man ha med seg vann.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Et par hundre meter på veien før stien tok av opp til venstre.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Absolutt en fin runde på ei mil til sammen. Hadde jeg bodd nærmere hadde jeg nok tatt denne runden flere ganger, Skulle nok gått noen runder før en ble kjent i alle stikryssene, men en hadde alltids funnet tilbake til bilen.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det var bruer over bekker og klopper på våte områder. Jeg møtte en gammel mann som stoppet og snakket en stund. Hann hadde funnet en ny sti denne dagen som han ikke hadde gått tidligere og han hadde flyttet til Harestua for nesten 20 år siden. Da jeg sa at jeg aldri hadde vært der tidligere og gått noe tur ble han veldig overrasket. Akkurat å gå tur i ukjent terreng er ikke noe nytt for meg da.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Varga og Hailey er stort sett i teten, Bella er ikke så ivrig på smale stier, så hun dilter bak meg som regel. Det gjorde Tessy også da hun levde.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Siste delen var forholdsvis bratt, fra bunnen av hadde det vært en javn stigning.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Lite visste jeg om at det virkelig ble bratt siste stykket opp til toppen. Men det demret om at jeg hadde lest om det når jeg kom dit.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det viste seg at det ble taubratt oppover.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Men for en utsikt en ble belønnet med på toppen.

fjelltoppjakten paradidskollen

Paradiskollen (Paradiskollen-Svartberget) er et forholdsvis stort naturskogsområde i Romerriksåsene, sør i Lunner kommune. Området utgjør et småkupert skogsplatå med sør- og vestvendte lisider. Det ligger nesten helt inntil Rundkollen naturreservat i Nittedal kommune. Til sammen utgjør de én funksjonell økologisk enhet som vil kunne bli et av de største skogvernområdene i regionen. Området ligger i all hovedsak i mellomboreal sone med mindre partier i sørboreal sone. 

* *

Nordre halvdel av området domineres av nokså gammel blåbærgranskog i aldersfase. Et par steder finnes urskognær skog. I Svartberg-delen er granskogen yngre. Her finnes også en del furuskog. Skrentene i Svartberget har innslag av rikere flora, og en interessant og verdifull utpostforekomst av gammel edellauvskog (eikeskog) med lågurtflora samt ei lita bekkekløft. Området har spredte forekomster av nær tua vedboende sopp, men mer krevende arter er sparsomt forekommende. Området har også verdier for flere lavarter knyttet til eldre og fuktig granskog, samt at det har verdi for gammelskogtilknytta fuglearter.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det er laget en minneplate om Halvard Kauserud (1937-2012) på toppen. Med sine 670 moh. er den Romeriksåsenes høyeste punkt. Flott utsikt mot vest der man ser Bislingen, Gjerdingen, Harestuvannet og Skillingen. Tidligere stod det et tårn på toppen, og man hadde derfra en vakker utsikt i alle himmelretninger.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Jeg har egentlig tenkt å prøve å få tatt en god del forskjellige kommuner i fjelltoppjakten, men det viste seg at denne toppen lå i Lunner den også. I Lunner er det bare 10 topper så da har jeg vel igjen bare 8 da.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Jeg hadde lest at det gikk en sti fra toppen ned på baksiden, så jeg kunne lage en runde av denne turen. Litt lenger bort så jeg noen turskilt, så jeg regnet med at de viste et sted jeg kunne gå.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Noen hadde startet jobben med å lage en varde, men det gjenstår endel stabling for at denne skal bli stødig. Eller så har den vært stor og rast ned.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det var ikke noe problem å følge en umerket sti ned fra kollen, for stien var veldig tydelig.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Det overrasket meg at jeg ikke møtte flere turgåere på denne runden. Kanskje det blås for mye for folket på Harestua?

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Ulempen med å gå denne stien ned igjen var at det var skygge. Så seint på året er det lav solgang og da er det mer skygge tidligere på dagen enn det er på sommeren.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

De gangene vi møtte noen så merket Varga det først. Hun er veldig var på både dyr og mennesker rundt seg.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Vi kom ned på en vei som vi skulle følge noen kilometer. 

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Veien gikk langs Langpiperen. Hundene fikk en tur helt ned til vannet, før vi fortsatte veien langs vannkanten. Det var ikke så mye å se til vannet selv om veien gikk nære. Det var en kant med busker i mellom.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua langpiperen

Stort vann med bilvei og ingen hytter. Det er imponerende vil jeg si.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Bella røyter vanvittig om dagen. Hver gang jeg børster henne så er det mange never med pels som jeg subber opp fra golvet. Det synes ekstra godt når vi er på tur da båndet glir over ryggen hennes og liksom napper med seg pelsdott for hver gang.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

I enden av Langpiperen gikk det en sti ned til venstre som det sto Harestua på. Jeg hadde først tenkt å gå bort til Solobservatoriet som jeg har vært på besøk tidligere og gå veien ned igjen. Men når det finnes en sti, så er det å foretrekke. Turen ble kortere også da tiden begynte å bli litt knapp.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua stormyra

Brått åpnet skauen seg og Stormyra åpenbarte seg.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua stormyra

Stormyra var ekstremt fuktig og bløt, så hadde det ikke vært klopper over den hadde det ikke vært mulig å gå der.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua stormyra

Vi måtte krysse en bekk som rant gjennom myra

fjelltoppjakten paradiskollen harestua stormyra

Det var fallskjermslipp her på Stormyra 5 ganger under andre verdens krig. Det var forsyninger til hjemmestyrkene. Flyet 9. november i 1944 forulykket på grunn av tåke. 

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Stien forsvant ned i skauen og en stund mistet jeg hele stien. Sola var lav og rett i øynene mine, så jeg diltet vel mest etter hundene før jeg fant ut at det var mer dyretråkk enn sti vi fulgte.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Vi havnet inn på en gammel kjerrevei som vi fulgte ned til et virvar av stier igjen. Det var bare å gå etter kartet på telefonen til vi fant veien som skulle gå på tvers der. Samme veien som vi hadde fulgt et stykke tidligere på dagen.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Denne gangen skulle vi bare krysse veien og fortsette med ny sti rett over veien.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Stien hadde glimtvis blå merker, men det var ikke samme stien som jeg fulgte oppover.

nordre lauvlia fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Brått skimtet vi en tømmerstue gjennom skauen. Da tok vi oss tid til å stikke innom gårdsplassen til Nordre Lauvlia. Var nok en stund siden den hadde vært i bruk.

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Stien gikk rett nedover lia

fjelltoppjakten paradiskollen harestua

Vi fant skiløypa som vi fulgte et stykke før vi kom inn på veien som endte opp ved bilen akkurat klokka tre. Det ble et kvarter å vente for Merethe, men det får så være. Synes det var god planlegging jeg.



fredag 15. november 2024

Fjelltoppjakten på Røyse

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Ja jeg veit det høres merkelig ut at jeg har vært på Røyse og leitet etter fjelltopper. Røyse er rimelig flatt, men jeg huket av tre "blå?" på kartet etter jobb. Det var forholdsvis fint vær og antydning til sol på Hensmoen når jeg og Varga dro derfra. Men når vi parkerte på Røyse så lå tåka tjukk som graut. Vet du ikke hva Fjelltoppjakten er kan du jo lese denne artikkelen i Askøy24

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Jeg har vært der et par ganger før i forbindelse med stolpejakt og geocaching, så jeg visst at jeg burde rekke disse tre på den timen med dagslys jeg hadde til rådighet etter jobb. Jeg hadde tatt med meg lommelykt i jakkelomma i tilfelle det skortet på tiden.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Jeg har alltid parkert her når jeg har gått i området, så jeg stoppet her i går også. Stien var litt småsleip oppover da alt løvet var falt av buskene og skjulte leira på bakken.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Geocachinga var jeg og Hilde på tur mener jeg. Det var vel omtrent denne runden som jeg gikk i går. Vi gikk den når det var kvelden, for det var en runde som var merket med reflekser.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Greit å følge litt med på kartet, for der er det veier og stier på kryss og tvers. Det er det de fleste steder med turområder. Merkelig det der.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Tåka holdt seg ganske lenge. Det er ikke utsikt her, men et jorde. Jeg er så lei av å gå tur i tåke. Man ser jo ingenting noen steder. Men jeg var vel ikke der for utsikten, men for å rydde kartet. Nå har jeg ikke så mange igjen i Hole. Der er det stort sett lite snø, så jeg kan rekke endel av de som jeg har igjen selv om vi skulle få bitte litt snø.
fjelltoppjakten leinåsen røyse

Til resten av fjelltoppjaktens topper i Hole er faktisk litt oppoverbakke Jeg kan lage en runde fra Kleiva opp på Kongens utsikt og ta den siste på veien tilbake ved Rørvik. Så er det både Mørkgonga og Gyrihaugen. Toppene i Krødsherad som jeg har igjen skal jeg ha fint vær på, for der er det utsikt.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Her så jeg en hvit bakstuss som forsvant mellom buskene, men det fikk ikke Varga med seg.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Det er litt trolsk stemning i slikt tåkete landskap.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

De hadde ikke unngått vindværet her heller, men det var ikke så mange vindfall som jeg hadde forventet.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Tåka lettet lenger inn når vi kom inn på veien som passerer Bjønnemyr.

fjelltoppjakten leinåsen røyse bjønnemyr

I følge kartet heter det Bjønnemyr her, men jeg har aldri sett at det er ei myr. Her har det alltid vært mye vann de gangene jeg har gått her tidligere. Ingen endring denne gangen.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Jeg øynet et håp om solnedgang på vei tilbake til bilen.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Vi tok av veien og fulgte stien opp til Leinåsen.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Når alle bladene ligger på bakken så ser man andre detaljer tydeligere. 

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Siste høydemetrene før innsjekk på første Fjelltoppjakten denne dagen.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Vi sjekket inn og tok et bilde for dokumentasjon i appen.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Stien snor seg framover på toppen av åsen, men vi skulle ta en sti som gikk til venstre for å komme oss bort til neste sjekkpunkt som var ved vanntårnet.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Har du vært på tur i Hole tidligere har du sikkert sett slike skilt langs stien. Det er liksom slike eller Pilgrimsleden som dukker opp der.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Herfra var det fin tørr sti helt bort til neste sjekkpunkt

fjelltoppjakten leinåsen røyse vanntårnet

Vanntårnet var mindre enn det jeg husket. Men i mørket virker vel alt større enn i dagslys?

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Vi tok stien som gikk på venstre side av vanntårnet, den gikk rett ned på veien som passerte Bjønnemyr.

fjelltoppjakten leinåsen røyse rognebær

Veldig mye rognebær som fremdeles satt godt fast på buskene.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Det var ikke folksomt der. Vi møtte kun en gammel mann på hele runden.

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Rett før bilen ble det en antydning til solnedgang, før tåka kom sigende igjen .

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Siste rest av dagslys nytes

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Nede ved bilen var det fremdeles tåke

fjelltoppjakten leinåsen røyse

Ha ei skikkelig flott helg! Nyt den, nå er det snart advent.