Innsjekk på Gjesvalåsen

 

Varga ble med på jobb og siden klokka er stilt nå, så blir det mørkt fryktelig tidlig. Siden det var spådd solskinn så måtte jeg jo finne på noe. Skulle jeg hjem for å hente resten av flokken og dra et sted, ja så hadde det vel blitt mørkt. Vi kjørte til Vik og parkerte på Kiwi, for jeg måtte jo teste litt mer av denne Fjelltoppjakten som jeg endelig hadde sjekket inn på en top i Drammen.

Gjesvalåsen hadde jeg vært oppe på tidligere da jeg holdt på med Geocaching. Derfor visste jeg at det var en realt tur som jeg rakk før mørket kom.

Det kom noen skyer i horisonten, men sola hadde ikke forsvunnet bak åsen før vi var tilbake til bilen.

Vi la i vei innover Gamleveien mot Sundvollen. 

Stien går opp i enden av Gjesvalåsen, som blir i enden av denne sletta.

Det er både et vanntårn og antenner på toppen.

Varga hadde mye å få oversikt over, men hun var flink til å holde siden sin. Hun er ikke så flink til det når hun går sammen med de andre. Da må hun liksom ha full oversikt over hva de snuser etter og ha sitt eget territorier.

Jeg husket ikke at stien var så full av leire og det viste seg at den var skikkelig sleip. Jeg fant fort ut at jeg skulle gå ned på andre siden og ta veien tilbake. 

Det er ikke noe skilt som merker stistarten, men en stor stubbe i veikanten gjør at du kikker den veien og da ser en stien.

Varga konstaterte at det hadde gått noen før oss.

Angret litt på joggeskovalget mitt, kunne helt klart hatt noen sko med mer mønster i.

Jeg sjekket fjelltoppjakten appen for å se om vi nærmet oss radiusen for å kunne logge toppen.

Vi nærmet oss, men måtte forbi vanntårnet først.

Det er mange bratte skarpe skrenter i Hole.

På toppen var det en gigantisk gapahuk som blir brukt av både skoleunger og barnehageunger.

 Vi fulgte stien til vi kom til toppen og kunne sjekke inn på Gjestvalåsen.

Jeg måtte jo innom buska der cachen lå, og jammen var den der ennå. Den må begynne å bli gammel.

Den ligger på kanten av en bratt skråning

Vi gjorde som tenkt og tok veien fra vanntårnet ned igjen.

Det var en utrolig hyggelig vei å gå

Rognebæra hang ennå på buskene

Å gå tur i slikt terreng er nydelig

Stien gikk rett over en kolle og kom ned på veien etter en sving

Vi møtte noen andre på tur også, alle smilte og hilste. 

Lite er penere enn solnedganger

Deler av strekket vi gikk på mandag var del av pilgrimsleden

Fjelltoppjakten

Det finnes så mange fine fjelltopper i Norge - med Fjelltoppjakten kan du oppdage dem, sjekke inn på dem og samle poeng for hver fjelltopp. Jeg har hørt om denne jakten flere ganger. Men når jeg holdt på med geocaching og etterhvert stolpejakt, så er det begrenset hvor mye man holder på med samtidig. Ser i appen at statistikken starter i 2021, så da var det vel noe seinere enn stolpejakten startet opp. 

Det er en god stund siden jeg lastet ned denne appen på telefonen min, men det var vel mer tilfeldig at jeg sjekket inn på min første fjelltopp når jeg var på Spiraltoppen her om dagen. Jeg hadde ikke vært mye inne der, så jeg var litt overrasket at det lå en inne dit en kunne kjøre opp. Så da måtte jeg jo teste hvordan dette fungerte. Det er ikke noe stolpe du skal finne, du logger bare inn når du står på toppunktet og wiola så er du på lista. Ikke nullstilles totalen din heller ved årsskiftet, og du trenger ikke traske gatelangs. Denne passer meg nok bedre enn disse stolpene som nullstilles hvert år. 

Grunderene av fjelltoppjakten er Torkel Helland Velure og Ivan Le Hjelmeland. Eventyret startet på gutterommet. De la inn 80 fjelltopper i Bergen kommune og rekrutterte et par hundre brukere via venner og familie. Etter avisartikkelen i BA tok det helt av. Nå drifter de en app med 2 millioner innsjekker fordelt på samtlige kommuner og fylker i Norge. 

I Fjelltoppjakten finner du god oversikt over plassering, navn og høyde på fjelltoppene. Bare viktig å vite at innsjekkingen må skje på toppen av fjellet og kan ikke etter registrers. Så da må jeg vel ta en runde på de toppene jeg allerede har vært på tidligere... Teknologi kan hjelpe oss ut i naturen, men det er viktig å huske på at teknologien kan svikte og at den aldri bør erstatte det gode gamle kartet og kompasset.

Brått ble det tur til Drammen

Hvem trenger en grunn til å spise ute på byen? Ja annet enn at det er lenge siden sist? Første året vi hadde førerkort så var vi på vift i Drammen og kjørte Spiralen. Så hvorfor ikke gå i ungdommen igjen og ta en tur til Drammen og kjøre Spiralen? Du kan velge om du vil kjøre eller gå opp på toppen. Jeg har gått opp en gang tidligere.

Ja du har hørt om Spiralen? Spiralen er Drammens mest kjente turistattraksjon. Spiralen er en heliksformet biltunnel i Bragernesåsen i Drammen. Gjennom en spiralformet tunnel opp gjennom fjellet kommer du deg til Spiraltoppen og den vakre utsikten over Drammen. Lengde: 1650 meter. Stigning 10 %. Runder: 6,5. Diameter: 70 meter. Høyde mellom etasjene: ca. 20 meter. Høyde kjørebane: ca. 4.5 meter på det høyeste og minkende ned mot veggene. Spiralen ble bygget i perioden 1953–1961 etter en ide fra byingeniør Eivind Olsen.

Innkjørselen til Spiralen ligger i et opprinnelig steinbrudd. Da Drammen i 1950-årene skulle anlegge to nye gater, Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, trengte de store mengder stein til anleggene. Byingeniør Eivind Olsen kom med ideen om å gjøre steinbruddet til en attraksjon ved å sprenge en spiraltunnel innover og oppover i berget opp til Spiraltoppen.Spiralen ble åpnet av Kong Olav til Drammens byjubileum i 1961.

* *

Dette er bare halve tunnelen, for jeg ble skikkelig kvalm av denne filmingen. Siden tunnelen sto klar i 1961 har tunnelen blitt oppgradert med noe fjellsikring, det har blitt lagt asfalt, byttet lysanlegg og skilter, men i hovedsak har tunnelen framstått slik den gjorde fra åpningen for 60 år siden.

Da brannvesenet utførte tilsyn i Spiralen i 2014, kom det avvik i tilsynsrapporten. Med bakgrunn i det måtte et oppgraderingsprosjektet gjennomføres. Det besto av sikkerhetsmessig og en bygningsmessige oppgradering av tunnelen. Tunnelen har fått lysinnstallasjoner og Spiraltrollet er tilbake med hele familien. Omtrent midt i Spiralen er det en rømningstunnel som kommer ut på Thurmans vei et par hundre meter overfor Åspaviljongen.

Det er utsikt fra toppen og vi tok en runde der før vi kjørte ned igjen. Herlig med solskinn etter noen dager med regn. Det var en tilfeldighet at vi endte opp med nok en tunnel når vi dro for å finne på noe en ettermiddag.

Med Drammen og Drammenselva i retning Mjøndalen.

Siden toppen ligger midt i Drammen, har du utsikt over hele Drammen. Vi snakket om det når vi var på tur nå, Drammen er vel egentlig et sted du kjører mest forbi. Men de har virkelig lagt ned jobb i byen sin, så egentlig burde man stoppet mer i Drammen. Elvelangs i Drammen har jeg gått tidligere.

Drammenselva vider seg ut og brått er det havet der ute. Drammenselva er ei god lakseelv.

Kafeen på toppen var stengt når vi var der. Vi hadde tatt runden og sett på utsikten, så da var det bare å sette seg i bilen for å finne fram til restauranten vi hadde bestemt oss for å spise på.

Vi fant parkering i gata ved Drammen Teater. Historien om skapelsen av Drammens Teater starter på bakgrunn av den store tre dagers sammenhengende flammeinferno som rammet Bragernes i 1866. Ødeleggelsen var nesten fullstendig. Hele Bragernes lå i aske, da også det tidligere teateret, Børsteatret. Etter bybrannen ble det iverksatt en storstilt dugnad for å samle aksjonærer til å få opp et nytt teater i byen. Mannen som hadde tegnet Drammen Børs, Emil Victor Langlet, fikk oppdraget med å tegne Drammens Teater. Tegningene som ble lagt frem inneholdt et teater med 3 losjerader og plass til 700 tilskuere til en sum av 18.000 spesidaler. I juni 1869 ble første spadetak satt i jorda og byggingen iverksatt.

Hvem ville trodd det var enklere å finne parkering i Drammen enn det var å finne riktig dør til restauranten??? Men vi jobbet oss rundt huset, den ene låste døra etter den andre. Til slutt viste det seg at vi startet i feil ende. Etter den tiende døra så fant vi en som ville servere oss middag.

Vertshuset Oscar & Stallen har sin egen lille historie å berette. Bygningen som idag huser Drammens mest særpregede vertshusmiljø, har sin opprinnelse fra den gang det ikke fantes biler – den gang hester var lokalsamfunnets viktigste skyssmiddel. Hit kom bønder fra Drammens oppland og «parkerte» hestene mens de fallbød sine varer på byens torg. 

På vertshuset var det plass for en pust i bakken for hestekarene. Her utvekslet man nyheter, og praten gikk livlig – bare avbrutt av en og annen «vrinskede kommentar » fra hestene som gjorde seg nytte av innholdet i krybbeposene. Mang en saftig historie ble nok også fortalt i dette miljøet. Og hvem vet – noen benyttet kanskje anledningen til å gjøre en hestehandel eller to? Fremdeles er det liv i dette gamle vertshuset – til glede for mange med sin varierte meny.

Det er ikke ofte jeg storroser noe sted jeg spiser, men her vil jeg gi terningskast 6 til både smak, atmosfære og service! For et sted sier jeg, hit skal jeg tilbake. Jeg har funnet et sted som er bedre enn gamle Pampas vil jeg si. Biff og bakt potet.

Karamellpuddingen var også vanvittig god. 

På vei ut møtte vi på kveldens største rundbrenner

Siden vi så si hadde parkert i vannkanten, måtte vi jo ta en titt på speilbildet av Drammen by night i Drammenselva.

Utrolig hyggelig dag og kveld i Drammen by med Wenche Lill.