Kolleputt

 

Om det var lurt med tur fra Halvassbrua til Kolleputt i dag vet jeg ikke. Men det var lurt for hundene sin del i det minste. Jeg får litt mark i rumpa av å holde meg i ro, det ligger liksom ikke helt for meg. Men jeg måtte gå et sted hundene kunne være løs, et sted det ikke var ulent og ikke glatt. Vi endte opp med veien til Kolleputt, der snøen lå urørt.

Jeg hadde med meg fotoapparatet, for jeg hadde bare tusletempo og hundene trengte virkelig å få løpe som de ville.

Det var tåke, men noen glimt av blå hummel ble det. 

Det var nok å snuse på der. Det var en rev som hadde gått foran oss i veien. Hundene løp både frem og tilbake, så de fikk over dobbelt så lang tur som det jeg fikk humpet meg av gårde. 

I følge Hailey er ikke badesesongen over ennå. Det ble mer enn ett bad også.

Mye is i grøftene, men jammen er det veldig bløtt fremdeles. 

Det var ikke alle steder som bar preg av varmegrader. Noen steder hadde istappene holdt seg.

Elva hadde ikke antydning til is, men ennå er det noen som går på skøyter på et tjern på Holleia.  

Det var mange istapper alle steder

Brått hadde det jammen vært en hest der med vogn. Sporene kom fra veien vi hadde gått oppover til Kaståsen, Jeg mener bestemt at jeg gikk den veien til enden tidligere i høst uten å skjønne noen vei videre. Så hvor i all verden kom den hesten med kjerra si fra?

Vi gikk helt inn til Kolleputt der hesten hadde snudd med vogna si. Det var derfra jeg trodde den hadde kommet, men det hadde den ikke.

Varga elsker snø

Snøen er til for å spises opp

Det var mange store bekker 

Til tross for varmegrader så henger ennå snøen på skauen.

Brakka står fremdeles ved snuplassen ved Kolleputt

Ikke engang Kolleputt hadde fått is.

Like mye vann i bekkene som det var sist jeg var her.

Istappene henger ut i bekken

Jeg fikk melding av hun som hadde Varga de første 8 ukene en kveld her. Hun syntes Varga var blitt så vakker. Så jeg skal prøve å stikke innom på Tronhjemskanten til sommeren, så kanskje vi får til et treff med flere av valpene.

Sjarmør i pels

Det er mange avstikkere opp og ned av veikanten for Varga.

Like før bilen hadde jeg tatt hundene i bånd, da møtte vi noen andre som også var ute på tur med hunden sin innover samme veien.

Kolleputt

Dagens høydepunkt ved Kolleputt i Strømsoddbygda.

Siden Oliver er så iherdig turgjenger og foretrekker å være ute når det er så varmt blitt, så må jeg nesten ta bilen til tider for å få gått tur. Jeg kan jo ikke ha med meg han på tur langs veien. I det siste har jeg vært både oppover Brekkebygda og Strømsoddbygda for å få litt avveksling for turer jeg pleier å gå. Da er det jammen kjekt å ha et kamera som ligger i bilen. Plutselig så er det en fin foss, eller annet en dumper innom som er litt kjekt å forevige. 

Gamle kraftstasjonen i Juvbakka.

I dag gikk turen til Strømsoddbygda. Jeg parkerte ved Halvassbrua, men tok ikke veien til Fiskelaustjern, men valgte heller veien inn til Kolleputt. Veien var fin og tørr innover, men det ble litt snø i veikanta når vi kom et stykke innover. Siden jeg egentlig bare skulle en snartur på butikken og det var spådd regn i ettermiddag, så ble det ikke så veldig lange turen i dag. Merethe og Marius er hjemme og i kveld skal vi feire bursdagen til pappa, så da ble det sånn.

Denne gjengen her lar ikke en sjanse for å ta seg et bad gå fra seg, det er ikke så farlig om en ikke kan svømme der. Da er det bare å legge seg ned mener Hailey.

Sogna er svær oppover her også, men jeg tror ikke det blir noen vårflom i år. Det er ikke så mye snø igjen oppover i fjella lenger.

Her om kvelden investerte jeg i fjelltelt og liggeunderlag, så får jeg se om jeg starter et aktivt friluftsliv med overnattinger utover sommeren, eller om det blir med den ene testnatta jeg har tenkt. Planen er å overnatte på Nautskardfjellet sangthanshelga før jeg og Patran skal på en ukes sommerferie til vestlandet. Merethe skal være hunde og kattepasser her, så da blir det full avslapping.

Spruter godt av fossen

Søpla er hengt opp så da kaller de det vel kunst da kanskje?

Mengder med bekker som var på utkikk etter ei elv å renne ut i.

Mange bekker små, gjør en stor å.

Det var litt temperatursvigninger innover, så det dampet av bakken til tider. Trolsk høststemning til tider.

Når vi kom inn til Kolleputt var jeg glad for at jeg hadde nappet med meg kamera som lå i bilen. Der spankulerte nemlig to traner i vannkanten på andre siden av putten. Men noen vakker sang er ikke tranesangen! 

Staselige svære fugler da

Skikkelig gap på denne her

Tranesang for full hals på begge to. De synger ikke akkurat lavt heller.

De vaset litt fram og tilbake langs vannkanten

Muskuløse store fugler, der er merkelig at de klarer å fly egentlig.

Så var det bare å gå de tre kilometerne tilbake til bilen, prøve å huske det jeg trengte på butikken og kjøre hjem igjen.