Tidlig oppstart på Åbortjern

 

Ved sekstiden våknet jeg til både soloppgang og orrhanespill. Hadde vært endel våken i løpet av natta, for det er jo andre lyder i skauen enn det jeg er vant til fra åpent vindu på soverommet mitt.

* *

Orrhanespillet var litt langt unna til å komme med på filmen, men småfuglene sang villig i furutoppene rundt oss.

Når Bella skjønte at jeg var våken så hoppet hun mot hengekøya og tredde både framlabbene og hodet inn gjennom åpningen i myggnettingen.

Det tok ikke så lang tid før jeg hørte skravla på Sofie. Hun hadde havnet i hengekøya til Ingrid en gang i løpet av natta.

To solstråler. Jeg gikk i bilen for å hente støvlene hennes så hun kunne bli med ut av hengekøya. Ingrid unnet seg et par timer til på øyet.

Allerede før både frokost og bleieskift var Sofie og Kenneth på utkikk etter fiskevaking.

Tørr bleie og vindtett dress, så var det klart for frokost. Store jenter smører polarbrødet sitt selv må du vite.

Litt hjelp til syltetøyet på polarbrødet.

Så var det klart for spising. Selvsmurt mat smaker ekstra godt etter ei natt under åpen himmel.

Når frokosten var spist så måtte hundene luftes litt. Selv om vi var ute hele tiden så gjør de ikke i fra seg i nærheten av der vi sover og spiser.

Ikke alle som har spist frokost, gått tur og er klar for å finne på noe annet før klokka ni om morgenen på en fridag.

Hundene stiller villig opp som leikekammerater de. Gjensidig glede med dem og Sofie.

Alle skulle hatt en slik kosebamse og føle seg trygg med.

Endelig var Kenneth klar for å finne fram fiskestanga og Sofie sto klar med agn. Kenneth trodde ikke noen av fiskene i Åbortjern villa ha lakerol, selv ikke frosken ville nok bite på kroken da.

Varga og Hailey fikk ligge igjen mens vi gikk ned til vannkanten.

Varga skulle gjerne vært med nærmere, men da hadde hun vel sitti på kroken.

Så var det bare å finne en plass som fiskestanga nådde ut til vannet og det ikke var blaut myr. 

Jeg har ikke tålmodighet for fisking, men syntes jeg klarte meg veldig bra på land torsdag.

Sofie får holde i stanga når det sveives inn. Ingen fare uten redningsvest for dette vannet tror jeg at en kunne gått over på bunnen. Spinneren var ofte full av gras.

Bestemorkos er godt tidsfordriv det også.

Trivelig turselskap dette her, skikkelig skøyer.

Ved første øyekast så så det ut som Nøkken svømte rundt i Åbortjern.

Det viste seg å være to padder

Mens jeg og Sofie var mest opptatt av paddene, så hovet Kenneth i land den første fisken.

Ingen sak å være liten når pappa forklarer

Finn et strå og træ dem på...

Det vrimlet av padder i hele vannet og langs land. De svømte på kryss og tvers hele tiden mens vi fisket.

Ikke store fangsten, men det ble 4 stykker før vi dro hjem.

Det er nok mer padder enn det er abbor i dette tjernet.

* *

Jeg har aldri sett så mange som har svømt så mye tidligere. 

Jeg kan ikke akkurat si de er pene, litt sjarmerende kanskje jeg kan strekke meg til.

Kjekt med bildebevis mår en storfisker taler om sine bragder i isfiske.... nummer to i sin klasse i kretsmesterskap i vinter.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Overnatting på Åbortjern

 

Natt til 1. mai ble tilbragt under åpen himmel. Overraskende nok så hadde jammen myggen funnet veien også. De var ikke så mange, for det var litt drag i lufta. Jeg bør vel snart slå til med en hengekøyetur i eget selskap kanskje?

Jeg hang opp køya litt lenger bort, så ikke hundene skulle vekke Sofie  i løpet av natta.

Det var litt dårlig fart i grillen med en gang, men med noen tørre kvister og litt furukongler så ble det straks litt bedre.

 Middagen ble grillpølser rett fra grillen. Jeg hadde kjøpt med stekt løk, og den gikk ned på høykant.

Kenneth var grillmester på turen. så vi blei gode og mette alle sammen.

Pink tigger ikke, hun følger bare veldig godt med på om noe detter ned. Da må det nemlig sjekkes om det er spiselig.

Til dessert ble det blåbær. Siden sesongen ikke helt har startet ved Åbortjern, så ble de medbragt fra coop.

Selv om vi ikke gjorde særlig så ble hundene skikkelig slitene av noen timer med overnatting i skauen. 

Pink koset seg skikkelig på turen. Hun hadde til og med tid til å sitte litt på fanget.

Klokka nærmet seg leggetid for Sofie, så det ble ny bleie, tannpuss, pysj og ullgenser og ullbukse. Ingen grunn til å fryse om man skal sove ute ei natt.

Sov godt Dua mi...

Pink er alltid klar til å bli med på ting. Hun mener at om Sofie legger seg så er kvelden ennå ung.

Når det begynte å mørkne var det blitt såpass kjølig at det var best å skifte litt og krype opp i hengekøya. Ved to tiden på natta kom det noen regndrypp, men det var ikke så mye at det kunne betegnes som regnskur engang.

Ønske god natt oh håpe på ei vekkeklokke av orrhaner på morgenen.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Rekognisering til Åbortjern

1. mai nærmet seg med stormskritt og de nye plassene jeg hadde tenkt å ha overnatting i hengekøye var ikke så egnet egentlig. Mye å ta hensyn til når det er 4 hunder og ei på vel to år som også skal sove litt om natta.

Jeg har vært på Åbortjern et par ganger tidligere, Men hva husker man egentlig etter 8 år? I allefall ikke om det egner seg for hengekøyetur. Da tok jeg og Kenneth med oss Sofie for å sjekke. Det var blitt ny bom siden sist jeg var der. Åpne bommer er jeg veldig skeptisk til, brått er de låst når vi kommer tilbake. 

Små jenter har mye å sjekke ut om det er i veien eller i grøfta. Var nok litt tungt å gå etter all gåinga på Oscarsborg festning dagen før. Det virket ikke så mye oppover før en sjekket klokka i etterkant. Fra bommen og opp var det 1,5 kilometer omtrent, og på det strekket var det 117 høydemeter stigning. Så kanksje ikke så rart at de små beina var litt slitne.

Når veien flater ut så kommer man til Lomtjern. Der er det forholdsvis mye myr å forsere før en kommer til vannkanten. Ikke er det noe særlig med bergknauser å holde seg tør på heller.

Vi gikk over myra der det er laget vei for å sjekke ut neste vann.

Her er det straks mer egnet for små jenter, for å utfolde seg litt.

Ved Åbortjern er det plenty av furutrær i god størrelse som man kan henge opp hengekøya i.

Sofie konstaterer at blåbæra ikke er helt moden ennå.

Kenneth sjekker holdet i myra.  Den var forholdsvis fast ut til vannkanten.

Kenneth fikk se noen padder som svømte rundt i vannkanten. Vi så ikke noe froskeegg, så enten hadde de ikke kommet igang, eller så var paddene enerådene. De legger egg i lange slimsnorer i vannet ikke i klaser som frosken.

Med pappa'n innen rekkevidde var Sofie trygg. Jeg er ikke sikker på om Kenneth var like klar for årets første bad, om det hadde blitt behov for det. Froskene liker ikke å bli forstyrret, så de ble borte, en etter en.

Jentene ble bindt i ei buske mens vi satt litt i sola.

Sofie passet på at Pink holdt seg i aktivitet, men var ikke like villig til å bli med nedover veien igjen om vi ikke hadde tenkt oss etter også.

Vel hjemme igjen ringte jeg til Elling og fikk bekreftet at vi kunne kjøre opp veien til Åbortjern uten fare for å bli låst inne natt til 1. mai. Vi fikk beskjed om å kose oss på tur!