Julegateåpning på Hensmoen

 

Jeg ogHelle går som regel en runde i lunsjen. I sommer fant vi et tre i veikanten langs grusveien som går parallelt med Storetjern, som hadde julebelysning. Nå i høst hadde noen kappet ned småtrærne langs veikanten. 

Men vi fant igjen treet med belysningen, jammen virket de fremdeles når vi tok de med på jobben for å bytte batteriene. 

Det har vært litt ruskevær i det siste, med både vind og småregn. Så i dag når vi skulle ut på tur hadde det jammen blåst ned ei stor furu, rett over stien. I ruskevær går ikke vi tur, da er det bare Helle som tar en liten luftetur så Milo får tisset litt. Hundene mine er hjemme, så da kan jeg fremdeles sitte inne og titte ut av vinduet isteden.

I dag ble en ny runde på furumoen der og lysene ble satt opp i et tre langs stien som går på tvers fra grusveien ved bikubene og ned til Storetjern. 

Tidlig i dag tidlig hadde vi hengt opp en fotovegg som ble laget til jubileet på jobben. Isteden for at den skulle bli stuet bort spikret vi inn noen spikre og strakk den opp på en blank vegg på kontoret til Helle. Så fikk vi alle ansatte til å signere. Den kan jo potensielt bli verdt veldig mye om 100 år på Vilomixmuseet som noen sa.

Mens vi holdt på med det, så fant vi ut at Helle var den som rakk høyest opp. Så da ble hun valgt til at arbeide som skulle foregå i høyden resten av dagen.

Milo var ikke særlig begeistret over å måtte vente mens vi knotet på over å få surret på lyslenka høyest mulig på ei tynn gran. 

Men når vi skulle plassere krakken tilbake på plass ved buska den sto ved. Ja da så vi brått ei lita gran på andre siden av stien som egnet seg mye bedre. 

Der er det noen som har laget en krakk, så nå har de juletre de kan titte på når de sitter på krakken. Så det er ikke bare i sentrum lysene glitrer. Der er nemlig vinterlysene tent, men ikke julegrana på torget ennå. I dag ble det julegate/julesti åpning på Hensmoen.

Etter utført oppdrag så satte vi kursen videre på stien for å komme ned til Storetjern og tilbake på jobb. 

Vi pleier egentlig å gå denne runden andre veien, da kan vi også velge å gå en annen sti i et kryss så vi ikke kommer ned langs vannet.

Det er veldig idyllisk langs Storetjern

I enden av tjernet var det en stor flokk med ender som hadde samlet seg.

Så var det tilbake på jobb og gjøre en skikkelig innsats før jeg skulle plukke opp Sofie og Ludvig i barnehagen. Når jeg kjørte de hjem på kvelden så skulle jeg stoppe hos Wenche Lill, for en luftetur med hundene før jeg skulle hjem igjen.

Wenche Lill hadde investert til Halloween, så jeg ble skikkelig imponert. Slik pynt kunne ikke jeg hatt på trappa her. Da hadde nok Varga gjort en like stor innsats som meg.

Det var flere som hadde pyntet litt til Halloween allerede. Spørs om jeg må ta med meg unga en runde til helga da de skal overnatte hos meg.

Ixa på Hensmoen

Ixa er hunden til Janne. Ixa har campert på kontoret mitt tidligere i vinter også. De som jobber i produksjonen kan ikke ha med hunden dit, så da sa jeg at hun kunne være hoa meg om dagen. Var for kaldt å ligge i bilen da. Ikke så trivelig å ligge i bilen i dag heller. Så da fikk jeg selskap.

I dag var det allmøte med en oppsummering etter fellesmøtet vi hadde med HR fra Danmark en tid til bake. Da hadde dagen blitt fryktelig lang for Ixa, for Janne startet 6 i dag tidlig. Jeg og Ixa tok en luftetur på morgenen og en luftetur før allmøte klokka halv to. 

Det var nydelig solskinn, så da var det bare å nyte en liten runde på Hensmoen.

Man får virkelig vårfølelse når det så si er tørr asfalt og sola skinner. Brøytekantene er svarte av grus og salt. Alltid kjekt med hvit hund når våren kommer. For den saks skyld så er det ikke bedre med søla om høsten.

Når jeg først var ute å nøt sola, så benyttet jeg anledningen til å ta noen bedre bilder av henne. Hyggelig å se ansiktet hennes og ikke bare ryggen og en ivrig hale.

Når sola skinte så hadde ikke hun det så travelt heller. Jeg koset meg i alle fall. Jeg skulle hatt en jobb så jeg kunne vært ute når det var fint vær jeg. Så kunne jeg jobbet inne når det var regnvær.

Når man er på luftetur så må man passe på å rulle seg litt

Det er mange hunder som er på vift her i løpet av dagen. Men vi møtte ingen. Jeg har inntrykk av at det var flere hunder å møte på tur når man luftet hunden i lunsjen. Men jeg kan ikke si at jeg ser så mange som går forbi på veien utenfor kontorvinduet heller.

Noen som nyter poseringer

Men så var det noe som låt...

Tipper hun er litt sliten i kveld av alle nye inntrykk.

Verkstedveien var også bar, så nå har våren kommet til Hensmoen.

Snøen må nytes når den ennå finnes.

Her er det nok ikke mye snø igjen neste uke.

Når man har rullet seg må man riste seg også.

Det er en gangvei mellom de to veiene som går parallelt. Men det er vel like mange biler som kjører der, som det er folk som går. Det blir gjerne slik med sånne snarveier.

Hensmoen er eneneste lang slette. Ulempen er forholdsvis mange lastebiler som kjører der.

Det er litt slitsomt å måtte følge med på at som foregår på utsiden av kontoret. 

 Når man er sånn kontorhund så vanker det ofte litt kos av de andre som går forbi. Mari er aldri vond og be når det gjelder kontorkos.

Hverdag uten innhold

 

Jeg begynner å bli ganske lei en hverdag uten innhold. Det eneste jeg har å skrive om er sutring har jeg en følelse av. Jeg har kjøpt meg endel billetter til arrangementer framover for å fylle en hverdag uten aktivitet.

Knærne er så si bra, så her en kveld så ble det 10 minutter på romaskin. Litt rockering har det også blitt, Det har snødd i flere dager, men det er ikke så mye det blir ut av det. Men plogen har gått hver morgen før jeg drar på jobb.

Kan vel prøve å tusle en tur med hundene i morgen, men det er få veier som er brøytet. På veien her er det forholdsvis glatt om man skal gå med hunder. Mine piggsko er ikke så godt foret, så de egner seg best ved noen få kuldegrader, Ikke ved 7-10 kuldegrader som det har holdt seg på lenge nå.

Tenkte kanskje jeg kunne ta meg en tur på Kistefoss for å ta bilder av skulpturer med snø på, eller til Hennie Onstad, før årskortet mitt går ut. Det holder til påske, så det bør jeg få til. Der står det vel også noen skulpturer som har fått snø på seg.

Det er spådd solskinn i morgen, så gjenstår det å se om den dukker opp. Spørs om jeg må ta med både fotoapparat og hund på jobb i morgen. Varga har alltids behov for en liten luftetur i sentrale strøk.

Idiotene på jobben 2

 

Personalforeningen på jobben dro i gang både Pizza aften og foredrag med Per Henrik Stenstrøm. Vi var en 13-14 stykker som samlet oss på Peppes etter jobben. Jeg hadde vært hjemom en tur, avspaserte siste timen, for jeg hadde andre planer jeg prøvde å få tid til før jeg måtte dusje.

Etter pizza og dessert så gikk vi videre til Alles kulturhus, der foredraget skulle holdes. Vi gikk i samlet gjeng over brua.

«Slik takler du IDIOTENE PÅ JOBBEN 2» er oppfølgeren til foredraget som har gått for fulle kulturhus de siste årene. Utsolgt gang på gang – fordi alle har minst én idiot på jobben. Per Henrik Stenstrøm leverer nok en gang et morsomt og tankevekkende foredrag om arbeidslivet. IDIOTENE 2 er proppfullt av nye historier og skråblikk som hjelper deg å forstå de kollegene du ikke forstår deg på.

IDIOTENE PÅ JOBBEN 2 tar opp alt som står i veien for motivasjon på arbeidsplassen – enten det er irriterende kolleger, håpløse sjefer eller vanskelige kunder. Stenstrøm besøker med sine foredrag nesten 150 arbeidsplasser hvert år og denne kvelden får du hemmelighetene som gir bedre arbeidsmiljø. Og ikke minst: Hvordan vi kan bli kvitt baksnakking og surmuling på jobben!

Foredraget var like bra som det første. Det er det noen år siden jeg var, men var ikke i tvil når vi fikk tilbudet om å være med på del 2. Første foredraget handlet mest om mennesketyper. Dette her handlet om leder karakterer og kollega typer. De som påstår at de ikke kjente igjen noen må gjøre som foredragsholderen sa, de må gå i seg selv.

Først gikk han inn på 5 typer av de mest irriterende kollegaene. På femte plass var kollegaer som gjør private ærend i arbeidstiden. Jeg synes ikke de er så veldig irriterende.

Jeg synes derimot de som kommer på fjerdeplass Smiskerne, er mye mer irriterende. 

Om folk roter på sitt kontor er ett fett for meg. 

De som evig kommer for seint eller kommer og går som de vil, de irriterer meg kjenner jeg. 

Det som irriterte mest var baksnakking mellom kollegaer. Så i følge foredragsholderen var baksnakking kun noe som lønte seg i huleboerstadiet av befolkningen. Jeg synes ikke baksnakking er så ille, for man trenger ikke snakke negativt om noen, om man baksnakker dem. Nå heter vel positiv baksnakking, framsnakking, men jeg ser også på det som baksnakking. Baksnakking er utveksling av informasjon aå man kan ta en beslutning. Det er sunt å få ut frustrasjon. Kapsle inn følelser gir psykisk sykdom viser forskning. 

Til slutt gikk han gjennom de 7 ledertypene som finnes. 

Kontrollfriken

Den inkompetente

Bølla

Surrehuet

Kosesegsjefen

Verdensmesteren

Sleipingen

Hvordan er din sjef?