Jobbtur til Tigerstaden

På tirsdag var det sosialt samvær med endel av de jeg jobber sammen med. Vi skulle til Oslo og spise. Vi kjørte i privatbiler innover og jeg sa meg villig til å være sjåfør til Nydalen. Sitte på med andre som jeg ikke har sittet på med tidligere er ikke min sterke side. I allefall ikke når det er forholdsvis mye trafikk.

Først spiste vi på Jonny. Der var de ikke de mest effektive, for å si det sånn. Når det kommer 12 stykker inn så må en jo steike litt mer enn to burgere samtidig og gjemme alle til felles servering. Jeg hadde crispy kyllingburger med honning, Den var knallgod, men pomfrien min var ikke varm, eller sprø, eller myk i midten. Nei den kunne dem egentlig ha spart seg.

Etter maten gikk vi over Akerselva og tilbake mot parkeringshuset og stilte oss i kø for Fangene på fortet.

Akkurat den opplevelsen kunne jeg spart meg. Det var ikke noe som stemte med Fangene på Fortet som var på tv for mange år siden. Det var 48 små escaperom med høyt tidspress. Det var liksom over nesten før en hadde kommet inn døra. Tror det var to minutter en hadde for å prøve å skjønne hva man skulle før en måtte ut igjen. I tillegg var det 700 unger som kvemet, løp og aierte rundt i gangene der. Det var nå en ting, men når de hylte konstant i tillegg. Ja så etter et kvarter så gikk jeg å satte meg i resepsjonen. Når en har sitti og tenkt hele dagen på jobb så er det ikke tenke og funderingsoppgaver på tidspress med hylende unger noe for meg. Og ja jeg har blitt så gammel at er det noe jeg ikke gidder, så gjør jeg ikke det. Hva andre synes tror og mener, nei det blåser jeg i.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har meldt meg på årets julebord. Treretters på hyttetur på Norefjell kan jeg dy meg for. Julebord skal være med mange trivelige folk i et lokale med greit støynivå. Det skal være buffe med mye julemat og titalls desserter. Det skal være musikk så man kan danse. Fritiden min skal være hyggelig, da gjør jeg ikke annet enn det jeg liker. 

 

Kalvehaugen ved Brovoll

 

Merethe hadde ferie denne uka, så på mandag tok jeg med Hailey på jobb. Vi skulle møte Merethe på Brovoll for overlevering. Hailey skulle på feriekolloni til Nannestad.

Jeg hadde avtalt med Merethe at vi kunne gå en liten tur når vi møttes. På Brovoll er det endel muligheter for å lufte seg litt. Jeg sjekket telefonen og jammen var det ikke et sjekkpunkt like ved parkeringsplassen på Brovoll.

Hailey maset litt til å begynne med, men slo seg etterhvert til ro. Det er jo sju år siden hun var med sist omtrent. Er de vant til bur så føler de seg hjemme når de ser et bur.

Vi smatt gjennom grinda i gjerdet, men når vi datt over den høye dørstokken så husket jeg brått at det var veldig mye lenger ned på andre siden av gjerdet. Jeg og Marius hadde jo gått der sist vi var på tur rundt Avalsjøen. Jeg og Merethe måtte gå veien tilbake til parkeringen, for låsen var plassert så ikke unger skulle stikke gjennom ... for å si det sånn.

Det hadde helt klart vært kaldere her enn hjemme, for det var ganske hard vei. Men brått var det noen skikkelig klinete områder som ikke hadde frosset helt ennå.

Jeg fant ut at det begynte å skumre rimelig tidlig allerede. Så da jeg var på vei hjem en times tid seinere, begynte det å skumre. Halv seks var blitt til halv fem siden sist gang jeg var på tur etter jobb.

Innsjekkingspunktet, og vi gikk litt lenger så vi kom oss på toppen av Kalvehaugen. Håpet var litt utsikt og ikke bare skau og parkeringsplassen.

Utsikt ble det til flere kanter.

Jo lenger innover vi kom jo bløtere ble terrenget. Hailey prøvde seg på noen SPAbad, men Merethe var ikke helt enig i det. Det var jo hun som skulle ha henne med seg hjem.

Solnedgang over Avalsjøen er stemningsfylt.

Ha det bra Hailey, ser deg på lørdag! Lykke til med ei uke i sentrale strøk i Nannestad.

Statistikk gjør at man har noe å strekke seg etter.

Allehelgensaften

 På torsdag hadde vi Halloween lunsj på jobb. Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt når man gikk over til protestantismen. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk. I Danmark-Norge ble allehelgensdag i år 1770 flyttet fra 1. november til første søndag i november på grunn av uenigheter med Den katolske kirke. Bakgrunnen for dette var ulik forståelse av hva som skjer etter døden.

Allehelgensaften er et gammelt norsk navn på en katolsk feiring som finner sted 31. oktober, kvelden før allehelgensdag. I dag brukes navnet av og til også om feiringen vi ellers kaller halloween. I kirkeåret er dette en tid for å minnes de døde. I Den norske kirke feires også allehelgensdag, men i den protestantiske tradisjonen er allehelgensdag blitt en bevegelig helligdag. Her markeres dagen den første søndagen i november, altså oftest noen dager etter de katolske merkedagene og halloween. Det er likheter mellom navn som allehelgensaften, julaften og sankthansaften. I katolsk tradisjon er det vanlig å feire midnattsmesse kvelden før en viktig merkedag. Parallelt med dette har man mange steder hatt en folkelig feiring kvelden før en slik merkedag, som også ofte var en fridag og helligdag. På norsk finner vi rester etter disse tradisjonene i navnene julaften (kvelden før første juledag), sankthansaften (kvelden før sankthansdag) og allehelgensaften (kvelden for allehelgensdag).

Som flere andre helgendager, som for eksempel sankthansaften og olsok, har allehelgensdag blitt stående som merkedag langt inn i etterreformatorisk tid. Helgendagenes betydning også etter reformasjonen kan man blant annet se på primstavene. En primstav er en slags evighetskalender basert på den julianske kalenderen, gjerne skjært i tre, med merker for dagene, og symboler for spesielle merkedager. Disse er i hovedsak helgendager. Symbolene kan være kors eller geometriske former, de kan være bokstaver, de kan være arbeidsredskap, men de er ofte helgensymboler eller attributter. Halvardsmesse, for eksempel, er som oftest markert med en rund kvernstein, da St. Halvard ble druknet med en kvernstein som søkke. Primstaver har vanligvis ei sommerside og ei vinterside. Disse kan snus, og kalenderen brukes om igjen og om igjen. I primstaven kommer to gjentagende årssykluser sammen, nemlig jordbruksåret og kirkeåret. Begge er gjentagende og følger en rytme. 

Før reformasjonen var det svært mange helligdager folk måtte forholde seg til, blant annet med tanke på feiring, faste og begrensinger på når man kunne arbeide. Det å holde oversikt over kirkeåret i seg selv hadde jo en betydning, livet var i stor grad regulert av dette, men i sin evige, gjentakende tilstedeværelse ble helgendagene også knagger å henge gjøremål på, til hjelp for å skape oversikt over året. Primstaven kunne gi påminnelser om hva som skjedde når, og burde gjøres i et jordbrukssamfunn. Når man burde begynne slåtten (rundt knutsmesse), når grøden burde være i hus (innen mikkelsmesse), når man burde være ferdig til jul (innen tomasmesse), og når man kunne forvente at laksen gikk opp elvene (rundt kolumbamesse).

 Disse merkedagene kunne gis en nær sagt magisk dimensjon, med å knytte dem til værtegn. For eksempel ble det sagt at om sola skinte så lenge at man kunne sale på en hest på allehelgensdag, så lovet det for et godt år. Også etter reformasjonen, da antallet helligdager ble redusert betydelig og helgenkulten ikke lenger var del av kirkas praksis, forble disse dagene merkedager å ordne året og livet etter.

I Den katolske kirke feires allehelgensdag 1. november og allesjelersdag 2. november. Her minnes henholdsvis alle helgener og alle døde sjeler. Allesjelersdag er i katolsk skikk en dag der man kan be for mennesker som befinner seg i skjærsilden, og slik hjelpe dem frem mot den evige salighet. Disse to dagene har i folkelig tradisjon vært tett knyttet opp til dette å minnes sine døde. Reformatorene på 1500-tallet avviste imidlertid læren om skjærsilden. Men man ønsket allikevel å beholde den viktige minnemarkeringen for de som hadde gått bort. Som et kompromiss ble minnemarkeringen flyttet til første søndag i november og man søkte å prege dagen ut i fra den evangelisk-lutherske forståelse av kristendommen.

Den folkelige katolske skikken med å sette lys på graver allehelgensaften forsvant sannsynligvis aldri helt fra det protestantiske Norge. Den er spredt dokumentert i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet, og tok seg kraftig opp i mellomkrigstiden. I dag er dette en relativt vanlig skikk.

10 år etter bygger vi ut igjen

Høsten 2023 ble det en ny utbygging av lager. I 2013 var det nye kontorer som sto for tur. Den prosessen kan du lese om her. 

I starten av november 2023 ble skauen hogget mot naboen og byggeprosessen lagerbygg var i gang.

Røtter ble fjernet og stubber kjørt bort. I den prosessen ble fiberkabelen gravd over og vi var en og en halv arbeidsdag uten datatilkobling.

Når man skal flytte saker og bygge på, da må man ta noen bilder før det blir for store endringer.

Her blir det vel minst endringer.

Denne hallen skal flyttes på den nye plassen som er laget.

Her kommer det nye lagerbygget

Spørs om det blir noe plass å spise lunsj ute i sola til våren

Her blir det nytt lager

I midten av november ble plassen som den gamle hallen skulle flyttes til asfaltert. Da kan vinteren komme.

Så var det stille helt fram til uka før påske. Da startet de med å lage hull i veggen for den nye porten.

Da var veggen tett igjen, så vi kunne ta påskeferie.

Uka etter påske startet demonteringen av lagerhallen som skal flyttes på andre siden av fabrikken.

Ett par dagers jobb, så begynte hallen å bli ganske glissen.

Så var plasthallen historie og reisverket klart til å flyttes over til andre siden av fabrikken.

Mandagen etter startet de med å sette sammen alle delene igjen på andre siden av fabrikken.

Tirsdag kom det mobilkran og heiset opp deler for montering.

Det tok hele dagen før hele hallen var oppe igjen.

Med ei mobilkran som holdt jernet oppe og montører i hver sin lift så ble de sakte, men sikkert ferdige

Når uka nærmet seg slutten så var det bare reolene som manglet inne i hallen,

Vi har vannbåren gulvvarme, men når vi bygger ut så trengte vi mer vann enn de opprinnelige borehullene kunne gi. Så da ble det boring i pinsehelga.

Plassen renskes for asfalt før grunnarbeidene kan starte.

Når jeg var tilbake etter ei ukes ferie var det blitt forandringer

Det er nok ikke lenge til det er store forandringer igjen.

Mens baksiden nå er i full drift...

Har fremsiden blitt en byggeplass.

Mye masse som skal vekk.

Når asfaltgutter har kveldsskift så må det gå sånn. På morgenen sto tre trucker fastkjørt i grusen. Trodde det var ganske elementært at små jul og ikke fast grunn ikke er særlig god kombinasjon. Vi måtte ha hjelp av naboen som selger traktorer, for å få de opp på asfalten igjen.

Når juni var over kom armeringsjernene, så det ble klart for støping i juli.

Så må de forskjellige begynne å bli enige i hvem som skal gjøre hva når.

Når jeg var ferdig med andre ferieuka mi så var det stor forandring der det nye lagerbygget skal komme.

En av de siste dagene i august så ble det endelig betong over armeringa.

 Så nå går det fremover, sakte, men sikkert...

I slutten av september kunne vi endelig si "Bygg reis deg"

Brått skjer det mye på kort tid

Framdriften er vel ikke akkurat av de raskeste.

Så ble det oktober og sperrene kom opp

Når alle bjelkene var oppe ...

... da ble taket heist opp og montert.

Da var det på tide å begynne tettingen av bygget.

Når oktober nærmet seg slutten så jobbet de seg stadig rundt med veggmodulene

Nå er skallet på lageret reist seg, noen uker etter planen.