Idiotene på jobben 2

 

Personalforeningen på jobben dro i gang både Pizza aften og foredrag med Per Henrik Stenstrøm. Vi var en 13-14 stykker som samlet oss på Peppes etter jobben. Jeg hadde vært hjemom en tur, avspaserte siste timen, for jeg hadde andre planer jeg prøvde å få tid til før jeg måtte dusje.

Etter pizza og dessert så gikk vi videre til Alles kulturhus, der foredraget skulle holdes. Vi gikk i samlet gjeng over brua.

«Slik takler du IDIOTENE PÅ JOBBEN 2» er oppfølgeren til foredraget som har gått for fulle kulturhus de siste årene. Utsolgt gang på gang – fordi alle har minst én idiot på jobben. Per Henrik Stenstrøm leverer nok en gang et morsomt og tankevekkende foredrag om arbeidslivet. IDIOTENE 2 er proppfullt av nye historier og skråblikk som hjelper deg å forstå de kollegene du ikke forstår deg på.

IDIOTENE PÅ JOBBEN 2 tar opp alt som står i veien for motivasjon på arbeidsplassen – enten det er irriterende kolleger, håpløse sjefer eller vanskelige kunder. Stenstrøm besøker med sine foredrag nesten 150 arbeidsplasser hvert år og denne kvelden får du hemmelighetene som gir bedre arbeidsmiljø. Og ikke minst: Hvordan vi kan bli kvitt baksnakking og surmuling på jobben!

Foredraget var like bra som det første. Det er det noen år siden jeg var, men var ikke i tvil når vi fikk tilbudet om å være med på del 2. Første foredraget handlet mest om mennesketyper. Dette her handlet om leder karakterer og kollega typer. De som påstår at de ikke kjente igjen noen må gjøre som foredragsholderen sa, de må gå i seg selv.

Først gikk han inn på 5 typer av de mest irriterende kollegaene. På femte plass var kollegaer som gjør private ærend i arbeidstiden. Vi har noen av dem hos oss også, men jeg synes ikke de er så veldig irriterende.

Jeg synes derimot de som kommer på fjerdeplass Smiskerne, er mye mer irriterende. Vi har noen av dem hos oss også.

Om folk roter på sitt kontor er ett fett for meg. Men slapp holdning på felles kjøkken, da kjenner jeg at jeg blir skikkelig sur og irritert.

De som evig kommer for seint eller kommer og går som de vil, de irriterer meg kjenner jeg. 

Det som irriterte mest var baksnakking mellom kollegaer. Så i følge foredragsholderen var baksnakking kun noe som lønte seg i huleboerstadiet av befolkningen. Jeg synes ikke baksnakking er så ille, for man trenger ikke snakke negativt om noen, om man baksnakker dem. Nå heter vel positiv baksnakking, framsnakking, men jeg ser også på det som baksnakking. Baksnakking er utveksling av informasjon aå man kan ta en beslutning. Det er sunt å få ut frustrasjon. Kapsle inn følelser gir psykisk sykdom viser forskning. 

Til slutt gikk han gjennom de 7 ledertypene som finnes. Vi har vel helt tydelig den type leder som irriterte flest ansatte i norske bedrifter.

Kontrollfriken

Den inkompetente

Bølla

Surrehuet

Kosesegsjefen

Verdensmesteren

Sleipingen

Hvordan er din sjef?

Varetelling søndag morgen

 

Det var ikke så aller verst å møte opp på jobb søndag morgen til vanlig oppmøtetid. Når jeg kom der klokka 7m så var allerede Glenn kommet og hadde startet med forberedelsene, Det er mørkt og julelysene skinner, sola "snur" i ettermiddag og nå går det mot våren!

Når man skal telle varer så revisor har noe å sjekke når de kommer mandag morgen. Før så ble det skrevet ut papirlister og tellingen foregikk slik at man noterte antall kilo med penn ut for hvert varenummer.  I dag scannes varer inn på lager og da skjer også varetellingen med scanner.

Siden vi har dosering for hånd på noen av produktene det skal svært lite i i produktene, så blir ikke hele sekker brukt. Vi hadde derfor med oss ei vekt for å veie slumper i åpne sekker. 

Jeg hadde aldri brukt scanneren tidligere, så jeg fikk en kort innføring i bruken og hva jeg skulle sjekke og tilslutt taste inn. Det er raskere å gå to for å samarbeide, enn å gå en  og en for å telle, sjekke og scanne og legge inn det som manglet og bekrefte det som var.

Telling tar tid når man skal gjøre ting ordentlig, og man når bare opp på de no nederste rekkene. Hylle nummer to. tre og noen ganger fire må man bruke lift. Jeg er ikke høyderedd så jigle rundt i toppen av en lift, Det nye lageret er forholdsvis tomt i forhold til hva det bruker å være.

Liften har rekkverk, men når den er helt oppe under taket så blir den ikke fult så stødig når man beveger seg , eller forflytter seg til neste reolseksjon.

Ikke alle sekkene det er tatt noe av passer på ei badevekt, noen må faktisk løftes ned av truck og veies.

Varer på feil plasseringer korrigeres, varer som på grunn av produksjon ikke er eksakt kilo, må føres bort. det ligger ikke igjen 3 kilo på en storsekk på 500 kilo opprinnelig.

Etter matpausa, ferdigstillelse inne på lageret, så fikk vi ut i kaldt lageret som er i en plasthall. Der er det real telling fot det er bare hele paller eller storsekker, Da var det greit at jeg hadde både vinterjakke og ullgenser.

Selv om det ikke var produksjon denne dagen, så henger lukta igjen i lageret. Så når jeg dro hjem til vanlig arbeidsslutt, var det bare å skifte og dusje når jeg kom hjem. Særlig håret trekker til seg litt skarp lukt. Enkel middag og litt sofakos ble det etterpå. Denne helga ble en fridag, men nå er det bare jobb i morgen, så skal jeg ta juleferie.

Julelunsj på jobb

 

Jeg vet ikke for hvilke år jeg har hatt ansvaret for pyntingen til julelunsjen på Vilomix Norway jeg, men det begynner å bli ganske mange. Jeg står stort sett for bestillingen av maten og har variert litt fra hvor det blir. Vi har varmet opp rømmegrøt og hatt spekemat ved siden av, julekoldtbord fra Rustad kafe noen år og i år ble det juletapas fra Blåkors catering.

Blåkors catering i Hønefoss er jeg ikke særlig imponert over. De glemte at vi hadde sagt fra om 2 med glutenallergi som de hadde bekreftet på mail. Ribba var kun fett og svor. De var skåret i så tynne skiver at det likegodt kunne vært skinkesteik. Smaken minnet om sånn fleskepølse som man kunne ha på maten når jeg var liten. Jeg har aldri sett ei ribbe med så mye fett i hele mitt liv. I og med at det var juletapas, så var all maten kald, foruten kjøttbollene i tomatsaus.

Jeg hadde vært innom Kiwi på morgenen før jeg dro på jobb. Planen var riskrem og ei iskake. Det er litt gøy å være på butikken i full julehabbit. Da er alle så blide og hilser og prater. Må være gøy å jobbe fulltid som nisse. Kiwi hadde ikke noe av det jeg trengte, så det var bare å gå ut i bilen igjen. Men jeg traff på en gammel nabo der, så da gikk det et kvarter med oppdatering. 

Julenissen er på luftetur med Rudolf.

Jeg måtte på Coop Mega for å få tak i riskrem med bringebærsaus, daimfrossenkake og litt smågodt. Skumnisser og marsipan trengs for optimal kos.

Det er ikke så mye som skal til for å lage litt kos. Papirduk, noen furukvister og et par julekuler.

Når man er sånn influenser som Helle påpekte i dag, så må man jo dokumentere maten sin. Den lille kladden til høyre er to skiver med ribbe. Kyllingen og rekene var gode da. Lefsa med spekeskinke også, salaten var også bra. Men brødet var veldig tørt. 

Riskremen fra "Kos" var vanvittig god. Sånn skal jeg kjøpe meg å spise mer av i jula.

Så holdt sjefen juletalen og takket alle for en flott innsats i året som hadde gått. Etter julelunsjen var det personalmøte med utdeling av julegave. Et gavekort hos Thon, så nå er overnattingen vår i Bergen i juni dekket opp. Jeg, Patran og Sofie går for morgenkåpe og badekar til sommeren. 

Sofie hadde med seg julekort når jeg plukket henne opp etter barnehagen i dag. Så nå har jeg to julekort stående til pynt i stua. Jeg synes det er veldig trivelig med julekort med personlig preg. 

Jeg fikk med meg en blomstergruppe hjem i dag også. Så nå er det skikkelig julestemning i heimen.

Sam på ferieopphold

 

Nå er det på tide å samle sammen sauen på Hardangervidda, da blir det litt i overkant slitsomt for en liten tass. Det hjelper ikke å ha gått livets harde skole, når man ikke er veldig mange ukene og har veldig korte bein.

Siden jeg har månedsavslutning den første halvannen uka i måneden kunne ikke jeg være med på sauesanking. Men Sam kunne fint være med meg på jobb. Han var ganske ivrig første dagen, da han fant ut at om han satt i døråpningen så stoppet folk som gikk forbi kontoret. Ikke bare stoppet de, men de koset med han også.

Det er veldig god sosialisering for han. Tisseturen skjer på "plenen" til naboen, så da må vi først ut på parkeringen og så over veien der det kjører mange trailere hele dagen. Det er mange bedrifter på Hensmoen, så det er både varer og tjenester som trenger påfyll og leveringer. Sam tittet på trailerne som passerte og snuste på alle de nye luktene som var der. "Alle" som har med hund på jobb lufter hunden sin der.

I løpet av dagen ble det en 4-5 luftinger, for han holder på med litt gledestissing, da er det en fordel med tilnærmet tom tank.

Han har jo flaks, for når vi har vært ute så hender det at vi møter på noen i gangen, da blir det enda mer kos. Og som du ser så er ikke han engstelig, han elsker kos på magen. Ja og da må han jo bjuda på. Han ble gjenkjent av en på lageret, de hadde nemlig vært på samme valpetreffet på tirsdag.

Så ble det lunsj, da er det en runde med lufting. Vi traff på Milo og slo følge med han på runden. Det er mange som har med seg hunden sin hver dag på jobb. Jeg og endel andre har med hunden bare når det trengs.

På runden fant vi ut at det var faktisk to stykker som hadde satt opp nye bygninger. En var ferdig og det var annonsert med ledig lagerplass, den andre bygningen så jeg på vei til jobb. Der var det bare metallreisverket som var satt opp.

På vei svippet vi innom barnehagen og plukket opp Sofie som jeg pleier på onsdagene. Hun ble veldig overrasket når vi så  bak i bilen.

Det var regnvær og guffent ute, så vi var ikke lenge ute etter barnehagen. Men når jeg hadde kjørt Sofie hjem til kvelds så tok vi en liten luftetur bortover veien.

Sam er ikke den som trekker seg, så aller helst skulle han vært midtpunktet i enhver leik.

Hailey gidder ikke leike særlig, men Varga er ikke vond å be. Om de får med Bella på leiken er litt bingo.

Men stor fart og nedoverbakke, da er det ikke alltid at man klarer å holde seg på beina.

Det er ingen grunn til panikk av den grunn, nei han kavet seg rundt for å komme seg på beina igjen. På natta hadde jeg sengekompis. Ja han måtte jo få litt kos og ikke bare leik hjemme her. Det har vært mye inntrykk på han første døgnet han var her, så han lå musestille både første og andre natta. Tredje natta var det ikke noe annerledes, enda vi hadde tatt oss en liten skautur for å bytte brikke i viltkamera. Etter alt regnet i det siste så var det en klinete og våt fornøyelse for alle parter. 

De bildene får komme i morgen, for det tar litt tid å gå igjennom alle filmene på viltkamera. Pappa har vært en ivrig traktorkjører når han har holdt på med disse vindfallene, de bildene trenger ikke jeg å legge ut.

Jobbtur til Tigerstaden

På tirsdag var det sosialt samvær med endel av de jeg jobber sammen med. Vi skulle til Oslo og spise. Vi kjørte i privatbiler innover og jeg sa meg villig til å være sjåfør til Nydalen. Sitte på med andre som jeg ikke har sittet på med tidligere er ikke min sterke side. I allefall ikke når det er forholdsvis mye trafikk.

Først spiste vi på Jonny. Der var de ikke de mest effektive, for å si det sånn. Når det kommer 12 stykker inn så må en jo steike litt mer enn to burgere samtidig og gjemme alle til felles servering. Jeg hadde crispy kyllingburger med honning, Den var knallgod, men pomfrien min var ikke varm, eller sprø, eller myk i midten. Nei den kunne dem egentlig ha spart seg.

Etter maten gikk vi over Akerselva og tilbake mot parkeringshuset og stilte oss i kø for Fangene på fortet.

Akkurat den opplevelsen kunne jeg spart meg. Det var ikke noe som stemte med Fangene på Fortet som var på tv for mange år siden. Det var 48 små escaperom med høyt tidspress. Det var liksom over nesten før en hadde kommet inn døra. Tror det var to minutter en hadde for å prøve å skjønne hva man skulle før en måtte ut igjen. I tillegg var det 700 unger som kvemet, løp og aierte rundt i gangene der. Det var nå en ting, men når de hylte konstant i tillegg. Ja så etter et kvarter så gikk jeg å satte meg i resepsjonen. Når en har sitti og tenkt hele dagen på jobb så er det ikke tenke og funderingsoppgaver på tidspress med hylende unger noe for meg. Og ja jeg har blitt så gammel at er det noe jeg ikke gidder, så gjør jeg ikke det. Hva andre synes tror og mener, nei det blåser jeg i.

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har meldt meg på årets julebord. Treretters på hyttetur på Norefjell kan jeg dy meg for. Julebord skal være med mange trivelige folk i et lokale med greit støynivå. Det skal være buffe med mye julemat og titalls desserter. Det skal være musikk så man kan danse. Fritiden min skal være hyggelig, da gjør jeg ikke annet enn det jeg liker.