Brått ble det tur til Drammen

Hvem trenger en grunn til å spise ute på byen? Ja annet enn at det er lenge siden sist? Første året vi hadde førerkort så var vi på vift i Drammen og kjørte Spiralen. Så hvorfor ikke gå i ungdommen igjen og ta en tur til Drammen og kjøre Spiralen? Du kan velge om du vil kjøre eller gå opp på toppen. Jeg har gått opp en gang tidligere.

Ja du har hørt om Spiralen? Spiralen er Drammens mest kjente turistattraksjon. Spiralen er en heliksformet biltunnel i Bragernesåsen i Drammen. Gjennom en spiralformet tunnel opp gjennom fjellet kommer du deg til Spiraltoppen og den vakre utsikten over Drammen. Lengde: 1650 meter. Stigning 10 %. Runder: 6,5. Diameter: 70 meter. Høyde mellom etasjene: ca. 20 meter. Høyde kjørebane: ca. 4.5 meter på det høyeste og minkende ned mot veggene. Spiralen ble bygget i perioden 1953–1961 etter en ide fra byingeniør Eivind Olsen.

Innkjørselen til Spiralen ligger i et opprinnelig steinbrudd. Da Drammen i 1950-årene skulle anlegge to nye gater, Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, trengte de store mengder stein til anleggene. Byingeniør Eivind Olsen kom med ideen om å gjøre steinbruddet til en attraksjon ved å sprenge en spiraltunnel innover og oppover i berget opp til Spiraltoppen.Spiralen ble åpnet av Kong Olav til Drammens byjubileum i 1961.

* *

Dette er bare halve tunnelen, for jeg ble skikkelig kvalm av denne filmingen. Siden tunnelen sto klar i 1961 har tunnelen blitt oppgradert med noe fjellsikring, det har blitt lagt asfalt, byttet lysanlegg og skilter, men i hovedsak har tunnelen framstått slik den gjorde fra åpningen for 60 år siden.

Da brannvesenet utførte tilsyn i Spiralen i 2014, kom det avvik i tilsynsrapporten. Med bakgrunn i det måtte et oppgraderingsprosjektet gjennomføres. Det besto av sikkerhetsmessig og en bygningsmessige oppgradering av tunnelen. Tunnelen har fått lysinnstallasjoner og Spiraltrollet er tilbake med hele familien. Omtrent midt i Spiralen er det en rømningstunnel som kommer ut på Thurmans vei et par hundre meter overfor Åspaviljongen.

Det er utsikt fra toppen og vi tok en runde der før vi kjørte ned igjen. Herlig med solskinn etter noen dager med regn. Det var en tilfeldighet at vi endte opp med nok en tunnel når vi dro for å finne på noe en ettermiddag.

Med Drammen og Drammenselva i retning Mjøndalen.

Siden toppen ligger midt i Drammen, har du utsikt over hele Drammen. Vi snakket om det når vi var på tur nå, Drammen er vel egentlig et sted du kjører mest forbi. Men de har virkelig lagt ned jobb i byen sin, så egentlig burde man stoppet mer i Drammen. Elvelangs i Drammen har jeg gått tidligere.

Drammenselva vider seg ut og brått er det havet der ute. Drammenselva er ei god lakseelv.

Kafeen på toppen var stengt når vi var der. Vi hadde tatt runden og sett på utsikten, så da var det bare å sette seg i bilen for å finne fram til restauranten vi hadde bestemt oss for å spise på.

Vi fant parkering i gata ved Drammen Teater. Historien om skapelsen av Drammens Teater starter på bakgrunn av den store tre dagers sammenhengende flammeinferno som rammet Bragernes i 1866. Ødeleggelsen var nesten fullstendig. Hele Bragernes lå i aske, da også det tidligere teateret, Børsteatret. Etter bybrannen ble det iverksatt en storstilt dugnad for å samle aksjonærer til å få opp et nytt teater i byen. Mannen som hadde tegnet Drammen Børs, Emil Victor Langlet, fikk oppdraget med å tegne Drammens Teater. Tegningene som ble lagt frem inneholdt et teater med 3 losjerader og plass til 700 tilskuere til en sum av 18.000 spesidaler. I juni 1869 ble første spadetak satt i jorda og byggingen iverksatt.

Hvem ville trodd det var enklere å finne parkering i Drammen enn det var å finne riktig dør til restauranten??? Men vi jobbet oss rundt huset, den ene låste døra etter den andre. Til slutt viste det seg at vi startet i feil ende. Etter den tiende døra så fant vi en som ville servere oss middag.

Vertshuset Oscar & Stallen har sin egen lille historie å berette. Bygningen som idag huser Drammens mest særpregede vertshusmiljø, har sin opprinnelse fra den gang det ikke fantes biler – den gang hester var lokalsamfunnets viktigste skyssmiddel. Hit kom bønder fra Drammens oppland og «parkerte» hestene mens de fallbød sine varer på byens torg. 

På vertshuset var det plass for en pust i bakken for hestekarene. Her utvekslet man nyheter, og praten gikk livlig – bare avbrutt av en og annen «vrinskede kommentar » fra hestene som gjorde seg nytte av innholdet i krybbeposene. Mang en saftig historie ble nok også fortalt i dette miljøet. Og hvem vet – noen benyttet kanskje anledningen til å gjøre en hestehandel eller to? Fremdeles er det liv i dette gamle vertshuset – til glede for mange med sin varierte meny.

Det er ikke ofte jeg storroser noe sted jeg spiser, men her vil jeg gi terningskast 6 til både smak, atmosfære og service! For et sted sier jeg, hit skal jeg tilbake. Jeg har funnet et sted som er bedre enn gamle Pampas vil jeg si. Biff og bakt potet.

Karamellpuddingen var også vanvittig god. 

På vei ut møtte vi på kveldens største rundbrenner

Siden vi så si hadde parkert i vannkanten, måtte vi jo ta en titt på speilbildet av Drammen by night i Drammenselva.

Utrolig hyggelig dag og kveld i Drammen by med Wenche Lill.

Blomstringstur til Drammen

Man trenger ikke kjøre helt til Hardanger for å se blomstring på våren. Takket være AnneBe sin blogg ble jeg tipset om Strømsø torg i Drammen med sine blomstrende Japanske Kirsebær trær. Jeg spurte om Kjersti hadde lyst til å bli med i sentrale strøk med Frida en dag forrige uke, og det hadde hun. Så jeg plukket henne opp på fredag etter jobb. Siden hun jobbet til 19, ble det solnedgang over Drammen denne kvelden.

Jeg hadde forøvrig hatt en ganske aktiv fredag allerede som startet med punktering på vei til jobb, om legging av dekk, levere felgen for å bytte dekk, jobbe, hente dekket, legge om hjul, sjekke lufttrykket og kjøre en runde før det skulle dras til igjen, rekognosering på Aklangen etter orrhaneleik før jeg da plukket opp Kjersti og Frida i Hønefoss.

Vi stoppet på Circle C på Vik og kjøpte oss hamburger og Pepsi, så det ble middag den dagen også. 

Det er vel ikke så mange som kjører en times tid for å titte på ei buske som blomstrer kanskje, men når man plukker med seg et par hunder og kaller det sosialiseringstur... da høres det straks mer fornuftig ut, ikke sant?

Jeg trodde det hadde vært litt flere trær der og et litt større torg, men flott var det i alle fall. Vi rakk det før sola gikk ned, så da var det bare å surfe en runde før vi satte snuta hjemover igjen.

Det er ikke alt som egner seg som bakgrunn på bilder, men dette huset var egentlig ganske flott i seg selv.

Det er ikke bare Bragenes torg som har stor stol i Drammen, det sto en stol på Strømsø torg også. Bare å slå seg ned for en hvil.

Fine medgjørlige Bellan min. Utrolig glad i den hunden altså.

Frida blir bitteliten ved siden av Bella, men det skiller bare en eneste måned mellom dem i alder.

Fine Frida og Bella

Vi bestemte oss for å sette kursen mot elva for å få litt tur ut av dette også.

Vi var litt i seineste laget for å få med oss den optimale blomstringen av Magnoliaen, den hadde begynt å bli litt slapp i bladene, men fremdeles fasinerende da.

Det er litt sånt med alt som er først ute på våren, da er de liksom ekstra fine, før alt annet tar over.

Togstasjonen i Drammen er ikke så stor, men de hadde flere spor som det kom tog i samtidig.

Vi hoppet ikke over gjerdet og løp over skinnegangen mellom togene, men var veldig flinke og brukte broa over så vi kom ned til elvekanten.

Solens siste stråler over Drammen fredag kveld

De hadde ikke satt på vannet på denne ennå, de var nok redde for frost fortsatt.

Elva bærer ennå preg av gamledager og tømmerets betydning i distriktet.

Union scene

Lurer på hva pappa hadde sagt om jeg hadde skaffet meg en slik ved siden av drivhuset mitt.

Så snudde vi og gikk tilbake til bilen igjen. Temperaturen var slett ikke den høyeste når sola forsvant.

Elvelangs i Drammen

Når jeg var yngre husker jeg alle sa at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. På søndag var jeg og Bella mer enn en time i Drammen og vi koset oss. Jeg er ikke så kjent i Drammen, men for en 15-18 år siden jobbet jeg i Buskerud fylkeskommune. Da var det ofte kurs og møter i fylkeshuset, eller i et annet lokale som fylket disponerte. 

Litt rart egentlig at jeg ikke drar mer til Drammen enn til Oslo. Det er like langt til begge steder fra meg. Og om en hadde giddi å sjekket litt rundt, så er det sikkert et hav av muligheter å finne i Drammen også. 

Det er flere jeg er venner med på Facebook som har lagt ut bilder fra en runde elvelangs i Drammen, så på søndag hadde jeg bestemt meg for å ta med Bella for litt sosialisering. Paarkeringer i Drammen var jeg heller ikke kjent på, så etter å ha forhørt meg litt så trodde jeg at jeg skreiv inn riktig adresse i GPS'n, men tok litt feil gate navn og havnet på andre siden av elva enn jeg hadde tenkt.

Men det var ett fett det, for jeg skulle jo gå rundt. Det ble med at jeg parkerte på Power og Sats. Regnet ikke med at det var så påkjør der på en søndag. Gratis er vesentlig når det gjelder parkering, uansett hvor jeg er. Runden ble på snaue 7 kilometer etter klokka, så vi var godt fornøyde da vi kom til bilen igjen.

Gikk gjennom scateparken under motorveibrua og fant både jernbanesporet og brygga før vi gikk langs bryggekanten mot byen. Det er jo en håndfull broer som krysser elva, så det var bare å fortsette elvelangs til en følte at en hadde gått langt nok, så krysset en elva og gikk andre siden tilbake.

Jeg har aldri tenkt på Drammen som noen fiskeby, så jeg ble overrasket over antallet fiskebåter som lå ved brygga. Noen var dekket til for vinteren, mens andre var fortsatt i bruk så det ut til.

Jeg gikk meg litt bort fra opprinnelig plan egentlig. Jeg skulle jo sett på disse skulpturene i fjordparken, men jeg kom meg vel egentlig ikke til fjordparken engang skjønte jeg når det var på tide å finne tilbake til bilen. Når man går slik å vaser så er det så mange som stopper for å slå av en prat. Det er så mange hyggelige folk som har hatt hund i alle år, men nå har de det ikke lenger. Det er for mye jobb i forhold til helsa, eller de vil reise mer. Men når du møter slike folk, så er savnet etter en pelsdott stort. De vil både kose og prate og en kommer nesten ikke videre fra dem.

Jeg snakker nesten mer med ukjente folk enn jeg gjør med kjente. Bella fikk hilse på andre hunder, til og med en leonberger så vi. Når vi gikk fikk vi høre at Gizmo var foran oss i løypa. Skjebnen ville det så at hun fikk øye på oss, så vinket jeg til henne fra andre kanten av bassenget der brua krysser elva. Så ventet de på oss, så vi fikk slått av en prat.

Vi møtte på en mann i sånn rullestol som kjører kjempefort. Han bremset ned og slo av en prat. Det viste seg at han hadde hatt fire leonbergere selv gjennom tidene. Nå hadde han ingen ettersom jeg forsto, men han pleide å stoppe for å slå av en prat når han så en sa han. Slik doning er ikke hverdagskost for Bella, men hun lot seg villig kose hun,

Det som slo meg når jeg gikk der var at Drammen er en forholdsvis bråkete by. Mye biltrafikk alle steder. Det var liksom ingen fredelige steder hvor man kunne nyte roa på en måte.

Det var litt pynt på den siden av elva jeg gikk også, men neste gang skal jeg parkere på riktig side av elva slik at jeg får sett denne fjordparken.

En eneste en så jeg som sto på bryggekanten og kastet noen rosa saker i sene  på ei fiskestang. Tenkte jeg skulle spurt hva han håpet at beit på, men var litt usikker på om han ville bli forstyrret. Han så litt opptatt ut på en måte.

Om denne veggen er til minne om noe, eller om det rett og slett er gatekunst er jeg litt usikker på, for jeg fikk ikke sett noe særlig. Det satt to tiggere der, så da ville jeg ikke stoppe. Ikke at jeg hadde med meg lommeboka heller, men nå forventer de snart vipps tenker jeg. Har ikke der heller jeg.

Om du ikke har gått litt gatelangs i Drammen kan jeg anbefale det. En hyggelig tur og du møter mange folk om det er hensikten med turen. Elvelangs eller i sjøkanten er vel egentlig alltid trivelig. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur til Åsgårdstrand i sommer også, men nå er vel alle uteserveringer pakket ned for høsten. Godt en kan ha noen planer til neste år også. 

Det ble mange inntrykk på Bella iløpet av dagen, for hun sov mye da vi kom hjem. Tusle rundt i så mange nye lukter og hilse på så mange ukjente kan vel leite på noen og enhver.

Ypsilon har i løpet av de få årene den har eksistert allerede fått status som kjennemerke og er byens stolthet. Gangbroen fra 2007 knytter sammen den nye Kunnskapsparken på Grønland i Drammen med byparken på Bragernes, og har fått navnet «Ypsilon» på grunn av sin spesielle form – fra lufta ser den ut som en Y. På folkemunne kalles den derfor «Y-brua». Brua har ett landfeste på Strømsøsiden og to på Bragernessiden. Prosjektet er et spleiselag mellom Union Eiendomsutvikling AS, Drammen kommune og Kunnskapsparken AS. Broen er tegnet av Arne Eggen Arkitekter AS., landskapsarkitekt var Multiconsult (nå LINK landskap). Lysdesign ved Kaare Skallerud A.S.

Drammen kommune fikk utmerkelsen Årets grønne park 2014 for elveparkene. Siden åpningen har elvepromenaden for lengst blitt en stolthet for byen. Heisen ved Bybrua er også en viktig faktor som er med på å trekke folk til promenaden. Denne gjør området attraktivt også for folk med barnevogn, syklister og personer som er dårlige til beins. Det er plassert ut en rekke sitteskulpturer langs promanden, samt en rekke treningsapparater til fri benyttelse. 

De fleste kjenner novellen "Berre ein hund". Og kanskje diktet "Tord Foleson" - om slaget på Stiklestad. Men hvor mange er det som vet at det nettopp er etter Per Sivle vi har noen av de vakreste ordene om mor. Ikke minst i diktet "Den fyrste songen". Få norske diktere har vel skrevet seg lenger inn i sjelen på den vanlige nordmann enn det Sivle gjorde her.

Så neste gang skal jeg dit når det skumrer så jeg får se lyset på broa, da kunne det vært hyggelig å vær flere. Men jeg er ikke redd for kveldstur aleine heller jeg.

Ser du gjenspeilingen av meg og Bella i kula?

Så krysset vi brua tilbake slik at vi kunne gå andre siden av elva også.

Da kunne vi se over på arkitekturen på den siden vi hadde gått.

Denne siden her var det ikke fult så mange folk. Litt rart for her var det sti og ikke brygge.

Litt gamle effekter var satt opp.

Skarven leita etter mat. Det var ikke lenge den var over vann om gangen.

Jernbanestasjonen

Det finnes også en buldrevegg ved motorveibrua. Elvepromenaden ligger lavt for å gi nærhet og kontakt med elva for byens innbyggere. Den lave bryggeplasseringen letter også atkomsten for småbåter som ønsker å legge til. Dette gir et unikt og særegent elvemiljø som trekker folk til elva for å trene eller gå tur.

Drammen tettsted har vokst utover kommunens grenser og inkluderer også tettbebyggelser i Asker, Lier, Øvre Eiker og Holmestrand kommuner. Drammen tettsted har i 2020 et folketall på 109 416 og er med det Norges sjette største tettsted etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Fredrikstad/Sarpsborg.

Drammen var frem til 1970-årene en industriby, men har siden utviklet seg til et moderne handelssted. Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva og østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E 18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger og til Konnerud.

Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970.

"Land skal med lov bygges"

Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.

Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt. I vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Drammenselva er seilbar forbi Mjøndalen og Krokstadelva for lektere og slepebåter helt opp til Hokksund. Det er betydelig med industri langs elva.

Bella har blitt mer og mer lydhør på poseringer. Denne stolen var forholdsvis høy og hun bare jumpet opp. Hun var ikke særlig villig til å sette seg, men siden hun sto såpass pent ble det ganske stilig bilde avlikevel. Det var jo endel folk på torget så med en nysgjerrig hund som Bella, så blir hun stående å glane på folk som hun gjorde da hun var liten.

For å finne igjen bilen måtte vi gå over elva igjen. Denne gangen valgte vi brua som bussene og taxiene bruker.

Når det er lange bratte trapper så benytter vi sjansen til å gå den.

Måkene koset seg, men det var ikke veldig mange av dem.

Måker er forholdsvis store fugler så de letter veldig raskt i forhold til vekta.

Vi fikk god øvelse på å vente på grønn mann også, for i Drammen var det mer trafikk enn det er på en runde i Hønefoss.