På lørdag lurte Ingrid på om jeg ville være med på sopptur. Klart jeg ville det. Selv om jeg skulle ha Sofie på overnatting på kvelden, så er det veldig hyggelig å bli spurt om å være med på tur. Vi endte opp på Sognemo ved Sognevannet. Vi parkerte like ved gapahuken og la i vei innover veien.
Det er mest furumoer der, så kantareller hadde vi ikke så særlig tro på å finne.
Vi fant kurven full av skrubb i det minste.
Soppene vokser ikke så mye i veikanten, så vi tok noen sløyfer inn i terrenget. Første sløyfa vi hadde tenkt oss der hadde det gått sopplukkere. Vi fant flere delte sopper som de ikke hadde tatt med seg. Da var det bare å velge en annen retning.
Om man ikke finner spiselige sopper, så får man ta bilde av de uspiselige.
Pink har blitt riktig flott foto modell etterhvert. Hun har jo vært med på en god del turer nå.
Her vokste det en sopp ut av toppen på en sopp, det har jeg aldri sett tidligere.
Tror ikke det er veldig vanlig egentlig.
Etterhvert ble Sofie rimelig flink til å plukke blåbær av riset selv. Tror ikke Ingrid fikk veldig mange bærene ned over nakken.
Når man er på tur må man ha noen kosestopp. Det satte Hailey stor pris på også.
Blå av blåbær skal man være på tur.
I veikanten voks det multer, så da fikk Sofie en smak av dem også.
Ikke en lyd å høre og ikke en sjel å se.
Store fine skrubber som ikke var snilespist, det er ikke så ofte å finne.
Bella og Hailey var veldig fornøyde med at det var blåbær i mengder der. Blåbærene er ikke så store i år.
Stubbesopper var det like mye av som blåbær.
Ikke ofte man finner så fine sopper
Som regel ser de litt mer shaby ut.
Her var det tydelige spor etter elgen som hadde brast nedover skråningen og løpt bortover veien et stykke. Så ganske ferske ut sporene, så kanskje den hørt at vi kom småsnakkende.
Jeg og Ingrid tok en energibar, men Sofie fikk et måltid. Mat må man ha på tur, holder ikke med bare blåbær.
I et ubevoktet øyeblikk fant Pink ei kuruke å rulle seg godt i. Da endte det opp med tvangsbading og skrubbing med våt mose. Den tar vond lukt ganske bra, i alle fall såpass at det går ann å ha de i bilen hjem for en såpevask.
Pink angret dypt og indelig og lovet at slikt aldri skulle skje igjen... i alle fall ikke før neste uke.
Firfisla pilte over veien og gjemte seg i grøftekanten.
