Viser innlegg med etiketten Strømsoddbygda. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Strømsoddbygda. Vis alle innlegg

lørdag 10. mai 2025

Lauskardfjellet ved Buvatnet

 lauskardfjell fjelltoppjakten

Det har blitt ganske javnt med turer den siste uka. Etter jobb på mandag dro jeg og Åse opp til Buvantet og parkerte for å gå opp til en innsjekk på Lauskardfjellet. Der har jeg vært tidligere også. Da var jeg og Hilde som var på tur. Det var allerede 6 år siden, hadde jeg skulle tippe så hadde det ikke blitt så mange årene.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Åse hadde fri, men jeg måtte jobbe. Siden vi skulle forbi meg så plukket hun meg opp hjemme og så ble det tur på meg og Varga.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Vi hadde ikke kommet lange biten oppover før vi støtte på første hindring, og flere skulle det bli. Mange flere! Det var ikke få busker som hadde blåst over ende på denne runden vi gikk. Snaue 8 kilometer, men med så mange høydemeter, så ble det tungt nok.

lauskardfjell fjelltoppjakten

På kartet var det et par stier som var tegnet inn, men de gikk ikke helt til tops, men jeg hadde hørt at Hilde hadde funnet en bra sti som ikke sto på kartet. Det er jo veldig greit da en veit at en skal til toppen, da er det bare å følge kompasskursen og bushe. 

lauskardfjell fjelltoppjakten

Høydemeterne kom kjapt, så det var ikke langt vi hadde gått før vi så bort på Bukollen over tretoppene under oss.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Hula var nesten så stor at Varga hadde fått plass.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Det ble litt gåing i sikk sakk oppover, for en del av disse buskene var så grove, at det ikke var bare bare å skritte over dem. Da måtte det vurderes om en skulle gå rundt den ene eller andre veien.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Oppe på den første haugen og de aller fleste høydemetrne var tilbakelagt.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Da vi hadde forsert denne myra dumpet vi inn på en tydelig blåmerket sti som også hadde endel varder vi kunne følge mot toppen. Vi bestemte oss for å følge den stien tilbake mot bilen, for å se hvor den startet henn. Den sto nemlig ikke på kartet.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Men aller først måtte vi komme oss opp til toppunktet på Lauskardfjellet for å få sjekket inn i Fjelltoppjakten.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Det lå flere pytter på rekke og rad innover myrene. Jeg kunne ikke huske at det så slik ut sist vi var der, men når jeg ser tilbake på bildene så hadde vi jo vært på samme stedet tidligere.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Brått kom vi til et stort vann som virket ganske dypt. Det var steiner og fjell rundt kanten istedenfor myrer. Der var det ei enslig and, det hadde jeg nevnt i forrige innlegg om Lauskardfjellet også. Kanskje det er den samme?

lauskardfjell fjelltoppjakten

Det er tydelig at Varga nyter turlivet like mye som oss andre.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Varga har begynt å ha beina ute i vannet når hun drikker, så kanskje det blir bading på henne i sommer om det blir varmt.

lauskardfjell fjelltoppjakten

På toppen var det flatt og vi kunne nyte en appelsin hver. Rettere sagt vi nøt den på returen, for der varden var blås det noe så surt og kaldt, at det var ikke hyggelig å stå der mer enn nødvendig.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Åse skrev oss inn i turboka som lå i varden, si sveipet oss inn i Fjelltoppjakten så vi fikk en grønn hake der. Sola var ennå oppe og vi hadde god tid ned til bilen. Det var bra, for Åse hadde fått vridd kneet sitt, men ikke mer enn at det gikk greit å gå ned igjen. Man må bare ta tiden til hjelp.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Mellom busketoppene kunne vi skimte alle vannene vi hadde passert på vei oppover.

lauskardfjell fjelltoppjakten bukollen Vikerfjell

Vi hadde god utsikt et godt stykke. Her kan du se Bukollen, med Vikerfjell i bakgrunnen.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Toppen av Lauskardfjell med den store forseggjorte varden ligger akkurat i tregrensa.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Nede ved vannet forsvant utsikten og vi fulgte stien som svingte bare mer og mer til venstre. 

lauskardfjell fjelltoppjakten rabben

Ytterst på Rabben hadde noen satt opp ei postkasse med turbok oppi. Igjen signerte Åse oss inn for å dokumentere besøket fro de som kom etter oss.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Det hadde trolig vært ett triggerpunkt her, for det var tre jernstenger som stakk opp av fjellet.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Det er artig å bla gjennom slike bøker som ligger i turkasser på turmål. Men her var det ikke mange kjente navn å dra kjensel på. Vi kom til den konklusjonen at det måtte vare mange hyttefolk, og få lokale.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Vi fulgte stien et lite stykke til, men det så ut som den endte opp ved Langvatnet og det passet oss dårlig, da vi hadde parkert ved Buvatnet. Man trenger ikke gå lenger enn nødvendig når det nærmer seg solnedgang.

lauskardfjell fjelltoppjakten

Solnedgangen startet

lauskardfjell fjelltoppjakten

Vi fant bilen idet sola forsvant bak åsen og det ble merkbart litt kaldere. Takk for en flott tur og neste turmål er allerede avtalt. Da skal vi på utflukt til annet fylke.




onsdag 7. mai 2025

Delingskollen 834 moh

 kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

På lørdag var det plan C som ble iverksatt.  Eller egentlig ikke. Når jeg dro hjemmefra så hadde jeg bare tenkt å tusle en liten tur langs Kollsjø'n, Men når jeg begynte å gå så tenkte jeg at det kanskje kunne være lurt å ta turen opp på Urdevassfjell for en innsjekk på Fjelltoppjakten. 

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Nei, jeg var hverken kledd for fjelltur, eller hadde meg meg mat og drikke. Men det har jo ikke akkurat stoppet meg tidligere.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det er lettere langdrykt innover der, for man må samme veien til bake, i alle fall store deler av den. Det er låst bom ved Øvre Kollsjø'n så det er bare å ta beina fatt innover.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det var lite med grønt som hadde kommen, egentlig var det bare bjørka som hadde kommet med små museører. 

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Hundene slukket tørsten i de bekkene som var, så de var det ikke synd på. Jeg kastet genseren etterhvert, for sola kom stikkende gjennom skylaget.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Etter noen veikryss så nærmer veien seg slutten og stigningen starter. Totalt hadde turen 507 høydemeter. Så det var ikke direkte flatt.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Her var det forholdsvis ferske elgspor som hadde travet innover veien.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det var tynnet ut i skauen et langt stykke, så de hadde nok håp om å få seg litt grøvre skau etter noen år.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Stien starter tydelig opp mot Godly, men ble egentlig ganske raskt forholdsvis utydelig. Mener å huske at den var ganske grei sist jeg gikk opp der. Men mye man glemmer på seks år.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Her kan man nesten bare anta at sien går, siden det er så mange busker andre steder.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det kom noen regndrøpp trodde jeg, men når jeg kikket på Bella så så jeg at det var hagl. Det kom ei skikkelig skur, og haglen ble bare større og større.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det går snart over tenkte jeg, det pleier aldri å hagle lenge av gangen.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Så feil man kan ta, det sluttet liksom "aldri" hadde jeg følelsen av. Tenk på den utsikten jeg hadde hatt med solskinn.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Man får late som da...

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Mener å huske at Åse nevnte en sti som tok av like før Godly som skulle gå inn til Urdevassfjellet. Når vi gikk til Godly for å se på månen for mange år siden. På kartet gikk det sti et lite stykke bare, så forsvant den. Ikke at jeg er så flink til å følge stier heller, enten de er merkede eller ei. Men er de på kartet så kan man jo holde seg sånn nogen lunde etter dem.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Terrenget der var ikke særlig vennlig å bushe i heller. Så når vi gikk på masse snø, myrer og forholdsvis tett skau i mellom.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Kliss våt av haglskura og plumpet til midt på leggen i et myrhul med joggeskoene på. Ja da ble plan C iverksatt. Urdevassfjellet fikk vente til en annen gang, men jeg hadde ikke sliti meg oppi dette villnisset her uten å få en innsjekking i Fjelltoppjakten. Norgeskart ble sjekket og kursen justert så vi gikk rett til Delingskollen som jeg hadde tenkt å ta på veien til bake til bilen.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Vi var bare 450 meter unna innsjekkingen i luftlinje, så det var ikke lange biten bort for å få den med. Til Urdevassfjellet var det 1200 meter i luftlinje. Det hadde blitt for lang tur når jeg var så våt og ikke hadde med noe skift, mat eller drikke.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det hadde ikke gitt seg med å hagle nemlig!

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Jeg klatret meg opp i høyden på en liten kolle der, greit å sjekke at GPS'n fungerer som den skal på telefonen. Den er ikke helt til å stole på ned i tett skau, selv om terrenget stemmer sånn nogen lunde med der man tror man befinner seg.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Ut på tur og aldri sur, det kan dem bra lenger opp i fjellet med. Jeg var glad jeg gikk aleine på denne turen, for jeg var vel litt småamper til tider når det var som verst. Bare å nyte en utsikt man ikke har.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Oppå toppen borti der skulle vi egentlig vært, på Urdevassfjellet. 

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Denne grasmyra var akkurat så våt som den ser ut som, men det hadde blitt langt å gå rundt. Siden jeg alt var våt på begge beina så var det bare å vabbe seg over.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Blomsterlav var det eneste med farge så høyt opp mot fjellet.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Skauen før toppen var ganske framkommelig

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Så var vi på toppen av Delingskollen 834 meter over havet, og jeg kunne sjekke inn. 

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Om det er haglskura som forsvant eller regnskur som kommer er jeg ikke sikker på. 

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Varga kaster siste blikk ned på Eivannet og vi ser oss om etter beste veien ned igjen for å finne stien til Godly.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten eivannet

Jeg er sikker på at jeg og pappa har gått opp Solskinnsveien og spist niste ved Eivannet en gang, men det spørs om det ikke er dokumentert. Jeg kan i alle fall ikke finne et blogg innlegg om det. Men jeg veit jeg plasserte ut en geocache der en gang. Nå har jeg ikke tilgang til den mailadressen lenger og jeg har slettet appen, så det får bare være med minnet om turen. Kan ta den igjen jeg om det er så.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Litt flaks skal man ha, jeg gikk så si rett på Godly. Da ble det en liten tur bortom hytta før vi gikk stien ned til veien igjen.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Det er litt av en utsikt de har fra trappa si.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Langt der nede går veien som vi skal følge i flere kilometer for å finne bilen.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Hailey fikk gå løs nedover bakkene, det var glatt nok med joggesko på bare fjellet som det hadde regnet på. Hun var sliten nok hun, etter ei mil så langt. Lettere myrete er ikke det beste for beina hennes, men hun holder tempoet oppe hun.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Nede på flata med veien rett borti der, så ble det bånd igjen. Litt privilegier må en gammel dame få.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

 Nede ved veien så kom jammen sola tilbake og det var bare å håpe at den holdt seg.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Bare en liten oppoverbakke nå, så er resten nedover helt til bilen.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Vi støkte opp mange storfugl, men det var ikke enkelt å få tatt bilde av dem. De forsvant raskt mellom trærne, men med bokfinken var det enklere.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Om man ikke har det for travelt på tur, så er det utrolig mye å ta bilder av.

kollsjøen delingskollen fjelltoppjakten

Tilbake ved brua på Øvre Kollsjø'n satte Bella og Hailey pris på et bad, mens Varga syntes det var mer enn nok å få lov å drikke og kanskje vete potene bitte litt.

leonberger

Bella nyter avkjøling etter 14.5 kilometer på tur.