Rekognosering til hengekøyetur

 Når man tror man veit om et fint sted som kanskje var der en gang i tiden. Den utstikkeren langs elva droppet vi rimelig raskt. Det var høy lyng og brått var det myr, så da var det egentlig å vinkle i retning av veien igjen.

Nå er det egentlig lenge siden jeg har vært der mye, nå er det liksom bare en gang innimellom. Jeg liker meg best på Nedre Kollsjøen enn øvre. Det er til øvre de fleste tar turen når de er på de trakter.

Når vi kom ned på veien igjen så tok vi kursen ut på odden der vi overnattet for to år siden.

Siden vi hadde overnattet der så tenkte vi kanskje å gå langs vannet for å se om det var et hyggelig sted litt lenger bort også. 

Det er en veldig nydelig plass, men vi er liksom enige i at vi må ligge et nytt sted hvert år. 

Halve vannet var isfritt, så våren er her også. Det er jo ikke så høyt der, men sola har fjernet all snøen i det minste.

Det er ikke mye som gir slik ro som en kveldstur ved solnedgang til et tjern i skauen,

Et sangsvanepar svømte rundt midt ute i Nedre Kollsjøen. Bedagelig sirklet de mellom isflakene.

Pink er storfornøyd når hun får være med. Da er det ikke så farlig om Varga svinser rundt, men Pink hadde vel helst sett at hun fikk være med på tur aleine.

Vi hørte fossebruset lang vei, så da fant vi ut at vi skulle gå ned til fossen for å titte. Vi var enige om at vi ikke skulle ligge inærheten av fossen. Fossebruk er litt slitsomt i lengden.

Jo lenger nedover vi kom, jo mer is lå det på vannet.

Men helt nede i utløpet av vannet så er det blikk stille åpent vann.

Nede ved fossekakanten er det ei bru over en dyp kløft. Der gikk både Pink og Varga over før vi nådde fram.

Når vi nærmet oss fossen havnet hundene i bånd, for et lite feilsteg så havner de utfor stupet.

Brua over selve fossen var ikke Pink særlig positiv til å gå over. Men litt overtalelse fra Kenneth så gikk hun da, slik at Varga og jeg kom oss over på andre siden også. For når vi først hadde kommet helt hit, så kunne vi likegodt gå andre siden av vannet tilbake til bilen.

Men før vi leita etter stien videre så måtte vi jo sjekke ut fossen.

Et feil tråkk her så ligger man i bunnen av fossen.

Det er vår med smelting og høst med store nedbørsmengder som fossen er et flott skue.

Stien som en gang var på denne siden av vannet syntes bare glimtvis i starten før den egentlig forduftet i løse lufta.

Det er ei stor myr helt ned til vannet, så en må holde seg godt på land der en stund,

En rekke med trær så blir det en liten dam på innsiden mot myra. Kunne vært spenstig å ligge i hengekøye der, men da kan ikke Sofie være med. Da måtte hun i såfall gått i bånd.

Sola var på vei ned og det ble betraktelig kaldere med en gang.

Det var ikke veldig mye mer vann det skulle vært, så hadde vi ikke kommet fram langs vannkanten.

Kveldsstemningen kommer sigende og jeg gleder meg til vi skal overnatte i hengerkøye. Håper det blir varmegrader hele natta i det minste.

Før vi dro oppover så ble det litt kos med begge ungene. De kunne ikke være med, for vi dro da det var leggetid.

Søskenkjærlighet

Egendyrking, nå har han begynt å smile og læringskurven vil skyte i taket i løpet av sommeren..