Kysse en frosk

 

Jammen var det godt vi fant ut at det var en Nordpadde så vi slapp å kysse den for å finne prinsen. Froskekongen eller Froskeprinsen er et tysk folkeeventyr, best kjent gjennom Brødrene Grimms nedskrevne versjon.

I moderne versjoner blir forvandlingen alltid utløst av at prinsessen kysser frosken, mens i den opprinnelige Grimm-versjon skjer dette ganske enkelt når prinsessen kaster den i veggen. I andre tidlige versjoner var det tilstrekkelig for frosken til å tilbringe natten på prinsessens pute.

Når det skulle flyttes blomsterpotter så de fikk litt vann, så dukket det jammen opp ei padde bak den ene. Da var Ingrid rask med å ta den opp så Sofie kunne få hilse på den.

Hun er jo så snill og forsiktig med dyrene, så hun fikk holde den slik at hun fikk kjenne hvor myk den var.

Padda satt rolig den og nøt de varme barnehendene rundt kroppen sin.

Ser ikke ut som denne mistrives nevneverdig

Den ble sittende i fanget hennes en god stund også

Hadde den vært redd så hadde den vært borte i et gigantisk hopp mot plenen

Etter litt studering så fikk den komme tilbake i plenen og kunne sitte under ei buske. Jeg har hatt frosk i drivhuset flere år på rad, men i år har jeg ikke sett noe til den.

Det var en liten stund til grillmaten var ferdig, så da ble det litt leiking på både trampoline og huske.

Sofie fryder seg over det meste og når en blir med på litt så er det kjempegøy.

Hoppe høyt i været var gøy, helt til det kom vann rennende fra kanten. Da kunne jo skjørtet bli vått må du vite.

Huska var det neste på programmet.

Hun er litt liten til å huske på sånn huske aleine, så da henger hun på magen over isteden.

Litt fart må hun jo ha på den også, men det er ikke særlig mer enn hun klarer å sparke i selv

Henger du til tørk? spurte jeg. Det kom jo ei skur eller to denne dagen også.

I veikanten vokser det mange prestekrager, så vi suset oss ut dit også. Litt spennende, for dit får hun ikke gå aleine.

Men poseringsløping for kamera fikse alt.

Blomsterjenta til bestemor det

Så ropte Kenneth at maten var klar, da ble det full fart opp på verandaen for å spise grillmat.

Når vi hadde spist fikk Sofie bruke kamera mitt, og hun er blitt ganske flink til å fotografere med speilreflekskamera. Hun bør få seg eget kamera, men kanskje starte med ett som er noe billigere.

Det ble endel andre bilder også, blant annet noen skikkelig nærbilder av plenen.

Tidlig oppstart på Åbortjern

 

Ved sekstiden våknet jeg til både soloppgang og orrhanespill. Hadde vært endel våken i løpet av natta, for det er jo andre lyder i skauen enn det jeg er vant til fra åpent vindu på soverommet mitt.

* *

Orrhanespillet var litt langt unna til å komme med på filmen, men småfuglene sang villig i furutoppene rundt oss.

Når Bella skjønte at jeg var våken så hoppet hun mot hengekøya og tredde både framlabbene og hodet inn gjennom åpningen i myggnettingen.

Det tok ikke så lang tid før jeg hørte skravla på Sofie. Hun hadde havnet i hengekøya til Ingrid en gang i løpet av natta.

To solstråler. Jeg gikk i bilen for å hente støvlene hennes så hun kunne bli med ut av hengekøya. Ingrid unnet seg et par timer til på øyet.

Allerede før både frokost og bleieskift var Sofie og Kenneth på utkikk etter fiskevaking.

Tørr bleie og vindtett dress, så var det klart for frokost. Store jenter smører polarbrødet sitt selv må du vite.

Litt hjelp til syltetøyet på polarbrødet.

Så var det klart for spising. Selvsmurt mat smaker ekstra godt etter ei natt under åpen himmel.

Når frokosten var spist så måtte hundene luftes litt. Selv om vi var ute hele tiden så gjør de ikke i fra seg i nærheten av der vi sover og spiser.

Ikke alle som har spist frokost, gått tur og er klar for å finne på noe annet før klokka ni om morgenen på en fridag.

Hundene stiller villig opp som leikekammerater de. Gjensidig glede med dem og Sofie.

Alle skulle hatt en slik kosebamse og føle seg trygg med.

Endelig var Kenneth klar for å finne fram fiskestanga og Sofie sto klar med agn. Kenneth trodde ikke noen av fiskene i Åbortjern villa ha lakerol, selv ikke frosken ville nok bite på kroken da.

Varga og Hailey fikk ligge igjen mens vi gikk ned til vannkanten.

Varga skulle gjerne vært med nærmere, men da hadde hun vel sitti på kroken.

Så var det bare å finne en plass som fiskestanga nådde ut til vannet og det ikke var blaut myr. 

Jeg har ikke tålmodighet for fisking, men syntes jeg klarte meg veldig bra på land torsdag.

Sofie får holde i stanga når det sveives inn. Ingen fare uten redningsvest for dette vannet tror jeg at en kunne gått over på bunnen. Spinneren var ofte full av gras.

Bestemorkos er godt tidsfordriv det også.

Trivelig turselskap dette her, skikkelig skøyer.

Ved første øyekast så så det ut som Nøkken svømte rundt i Åbortjern.

Det viste seg å være to padder

Mens jeg og Sofie var mest opptatt av paddene, så hovet Kenneth i land den første fisken.

Ingen sak å være liten når pappa forklarer

Finn et strå og træ dem på...

Det vrimlet av padder i hele vannet og langs land. De svømte på kryss og tvers hele tiden mens vi fisket.

Ikke store fangsten, men det ble 4 stykker før vi dro hjem.

Det er nok mer padder enn det er abbor i dette tjernet.

* *

Jeg har aldri sett så mange som har svømt så mye tidligere. 

Jeg kan ikke akkurat si de er pene, litt sjarmerende kanskje jeg kan strekke meg til.

Kjekt med bildebevis mår en storfisker taler om sine bragder i isfiske.... nummer to i sin klasse i kretsmesterskap i vinter.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*