Drama på Gørrpytt

Simba og Bella har endelig nådd mandagens turmål. Midttjernhuken i Heradsbygda. Begge fikk seg dagens bad og løp som gale rundt noen busker for å tørke etterpå. Etter en stund i sola gikk vi videre for å få en runde ut av det.

Tyrifjorden i det fjerne, det var omtrent det som var av mandagens utsikt. Men det ble en veldig trivelig skautur med Christine og Simba igjen. Det er ikke alle turene som blir ei mil, men halvveis kom vi nå på en runde i skauen. Litt mye klær så genserne ble knytt rundt livet på hele turen. Sola steika og vinden hadde løyet betraktelig i forhold til helga.

5,72 kilometer ble det med en god stopp ved gapahuken. Hundene måtte få slukke tørsten må du vite. Vi skulle absolutt hatt med oss en liten sup vann vi også, for det fristet ikke å ta seg en slurk eller to fra verken Gørrpytt eller Midttjern. Midttjern hadde så si all isen sin intakt ennå.

Både Simba og Bella kunne melde om flott badetemperatur og de la på svøm begge to. Bella litt mindre frivillig enn Simba. 

Jeg var en anelse nære badenymfene så linsa fikk seg en liten sprut. Men helt rein linse er det sjelden en har når en har med hunder og det er vann i nærheten.

Jeg la ikke merke til vannspruten på linsa med en gang, så der ble noen skjønnhetsflekker på noen av bildene. Simba elsker pinner, så pinner i vann er den optimale luksus for en flat.

Da er det bare å ta sats og håpe at en klarer å hoppe helt bort på isen der pinnen landet.

Full sats med høyde isteden for tilstrekkelig lengde

Simba går inn for landing

Akkurat litt for kort

Så ferden endre i vannet på kanten av isen.

Han prøvde å krabbe seg opp på isen, men det klarte han ikke. Da var det bare å svømme til land igjen og prøve på nytt.

Bella prøver å være en hjelpende engel

Hun hadde faktisk skjønt at en ikke kom fra vannet og opp på isen, så hun valgte å gå ut på isen der den lå inntil land.

Det gikk derimot ikke helt etter planen virket det som. Isen var forholdsvis råtten.

Hva Simba tenkte skulle vært veldig interessant å visst, han gjorde ingen mine til å hjelpe henne, men bare avventet situasjonen.

Hun fikk raskt snudd seg og satte kursen mot land igjen.

Hun bare dro seg opp på myrkanten opp av vannet.

Da for det første ble det liv i Simba og kom styrtende til unnsetning.

Det så ut som han skuffet konstaterte at Bella ikke hadde med noen pinne tilbake til land.

Om hun var lettet over å komme på land, eller om hun skulle prøve å løpe seg tørr, eller om det bare var et skikkelig adrenalinkick er lettere usikkert. Men det ble noen runder med skikkelig fart.

Det var bare å skygge banen fant jeg og Christine ut. For de hadde ikke stoppet, men løpt oss rett ned.

Blåveisen blomstret ennå veldig villig i skauen.

"Christine har sånne Frolicker som hun deler ut når vi er veldig flinke"

Ved Midttjernhuken var det bålpanne og masse ved. Isen lå på tjernet så det ble ikke mer bading på noen av dem. Ikke testet de isen heller.

Men det er nok ikke veldig mange dagene før det er badbart her heller.

Simba fant seg et bein

Dette delte de gladelig på før de gikk lei og la det fra seg.

Sti skilt med navn bare ene veien gir grunn til spekulasjoner på hvor den andre stien ender... så neste tur blir den utforsket. Håper vi ikke må gå så veldig langt før vi lager en runde ut av det....

Event Sundvollstranda

En liten opplading til kveldens Event på Sundvollen så ble to cacher i Heradsbygda plukket ut. Har jo noen hunder som måtte aktiviseres før kvelden, så da passet det bra med en passe kort tur. I og med at det er bitte litt som må ordnes i forkant til kveldens happening.

 Brei fin sti som en kunne følge helt fram til tjernet, så var det fram med GPS og orientere seg i hvilken retning en skulle sette inn lupeblikket. Her var jeg helt overbevist om hva jeg skulle se etter. Hmmm det fant jeg ikke. 

Lady og Tessy ved Gørrpytt

Midttjernhuken

Da måtte det være den andre tenkelige varianten... mer leiting og nei fant ikke en slik sak heller. Godt jeg hadde startet tidlig, for det var ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Blikket falt på noe som kunne skjule en cache, så jeg bare skulle ta vekk noe for å se bedre, men det jeg skulle ta vekk var jammen selve cachen. Denne var ny for meg også. 

Jentene er veldig flinke til å sitte rolig og vente mens jeg sjekker retning eller leiter etter cacher. Jeg er veldig dårlig på å følge stier, de har det liksom med å bli borte i løselufta. Så fra strømlinja ble det bushing rett fram etter GPS'n for å plukke ned neste cache. Jeg hadde gjort litt forarbeid i tilfelle jeg måtte ha med hjelpemiddel. Jeg er tross alt ikke 2 meter opp, men siden Karin hadde klart det tidligere og hun er lavere enn meg så øynet jeg et håp om å nå opp. 

Siden jeg bushet så kom jeg rett på cachen, problemet var at den befant seg fire meter rett ned. Inntauing av Lady og Tessy som var utvalgt til dagens tur, speiding etter et sted fjellskrenten ikke var helt loddrett slik at den lot seg forsere. 

Men her ble jeg stående litt. det var jo ti egnede gjemmesteder, og GPS'n pekte jo ikke på steinbrua. Stort hull i veggen og friskt mot... ikke fult så flaks for den bitte lille granbuska jeg holdt i knakk, beinet glei og jeg bomset i bakken. Hundene har vært med meg på tur tidligere så de hoppet elegant unna. Hmmm lese tidligere logger. Karin hadde ikke drevet med farlig klatring... eh kanskje jeg måtte opp på toppen og strekke meg ned?

 Men så lang i armene var ikke jeg at jeg hadde nådd noen av hullene i fjellveggen. Da var det bare å være litt systematisk og starte fra en kant, jeg endte opp i et hull 2 meter unna 0 punkt. 

Der var boksen og jeg hadde ikke hengt i en tynn tråd eller kloret meg fast i en fjellkant. Blåmerket sti ble fulgt til bake og jeg fant ut hvor jeg hadde mistet stien på vei til cachen.

Så var kvelden endelig kommet for dette Eventet som ble hetende "Synsbedrag og plastbokser" da vi ikke fikk bruke varemerker. Det var mange som dukket opp og både kaffe og kaker gikk unna. Alle tilbakemeldingene var veldig bra og det virket som alle hadde det hyggelig. Jeg fikk snakket med mange, men langtfra alle. Men mingling og small talk er ikke min sterke side. Jo det var hyggelig, men tror nok ikke jeg blir noen hyppig eventgjenger. Nå har jeg vært med å arrangere et, så da får en ta en vurdering når det er et i nærheten. Det virket som mange hadde valgt vårt event som sitt første, så det ble riktig så vellykket til at det var første for arrangementkommieen og de frammøtte. 

Til nå er det 31 loggede, så jeg tenkte jeg skulle vente noen dager før jeg arkiverte eventet. Jeg endte opp med 13 sporbare saker som jeg tok med hjem når alle var reist, så dagens runde med caching hadde hovedmål å ta en runde med store bokser som jeg ikke har logget tidligere så jeg kunne legge igjen noen sporbare. Jeg ble da kvitt noen.