Mars er på hell

Gjentakelse trenger ikke være kjedelig. Se bare på soloppgangen.

Endelig ble det fredag også, litt sigen i kveld så har skjer det ikke mye skal jeg love deg. Tror nok ikke det skal skje så veldig mye resten av helga heller. I kveld bøtter det ned liters vis med regn, så her ble det bare fyring i ovnen og sofakos. Hundene ligger og snorker til tross for at det ikke har blitt en liten tusletur engang. Tror nok de fikk dosen sin med regn før jeg kom hjem fra jobb, Til tross for at de har hus med varme i, så sitter de ved gjerdet og venter på at jeg skal komme hjem fra jobb. Siden de har god oversikt over både gårdsplass og veien som passerer fra hundegården, så er det jo bare dumt å være inne i hundehuset. Tidligere hadde de vindu i huset, men siden Mounty klarte å knuse det i fjorhøst, så ser de ikke noe ut av huset lenger. Skal se om jeg får tak i et brukt vindu så de har litt utsikt igjen. Om hunder kunne vris opp, så kunne de trengt det i ettermiddag.

2017's første vårmåned er over og april står for tur. Jeg har fått tettet mange kalenderhull i geocachingen, så jeg får satse på finvær og noen nye publiseringer så jeg får tettet noen i april. Ser det er noen åpne huller å tette der også. Verst er det i juli og november. Juli regnet det hver dag omtrent og i november la jeg ut adventskalenderen, så jeg håper på mer cachelyst i år. Jeg er ikke på det stadiet at jeg må ut. Ser det er endel som driver med dagens cache, jeg tar heller en liten skuv når jeg først er ute. Har to i Hønefoss som er igjen ennå, de er enkle å plukke når jeg har litt tid, men ikke har lyst på en langtur.

Kjøttmeisen holder stand. Leif kommer hjem fra guttetur i Malaysia i morgen ettermiddag, så jeg bør vel kanskje handle inn litt mat på formiddagen i morgen. Ikke alt jeg og Patran har koset oss med som han liker for å si det sånn. Neste uke skal jeg kjøre lønn så det blir penger før påske, da blir det nok kos. Jeg har bestilt sol og flott fotovær. Skal en liten tur over i et annet fylke for å hilse på et valpekull med engelsk springer spaniel som nærmer seg leveringsklare, så får jeg cache med hjem. Vibeke har jeg kjent i mange år, så det skal bli hyggelig å slå av en skikkelig hundeprat igjen på Kennel Millside. Hun er også glad i å ta bilder, så det blir nok en innholdsrik dag.

Det er godt det bare er en arbeidsuke igjen til påskeferien. Jeg kjenner at det skal bli skikkelig godt med en pause fra vekkeklokke og styr med både det ene og det andre. Ja for en må jo være skikkelig syk for å ha en slik liste på kommoden for ikke å glemme hva man skal i april. De hadde spart mage portokroner på å samkjøre innkallinger og samle opp litt timer så de var samme dagen. 

I dag ble lunsjen tilbrakt på Vestre Viken, Ringerike Sykehus. Jeg røntget anklen i dag som jeg brakk og satte inn fire skruer og en plate i. Den ene skruen har begynt å skru seg ut, så jeg skal prøve å få den fjernet. Da må de ta bilde for å se hvordan tilstanden til de andre skruene er også, før de kan ta et standpunkt. Først ble jeg hentet sammen med fire fem andre fra mottakelsen og plassert på en stolrekke inne i en korridor der det allerede satt tre personer. Sitt og bli. Et par damer kom ut av et rom som det sto "sluserom" på døra. Så ble tre andre hentet og forsvant inn der. Det kom en lege fra andre enden i korridoren og var en snartur innom sluserommet før han kom ut igjen og sa at nå kunne jeg gå inn. Han gikk rett over gangen og jeg trodde jeg skulle inn i dette sluserommet. Men neida der var det ikke en sjel. Vips sa var legen bak meg og sa at vi skulle på andre siden av gangen vi. Jasså ja, lettere lattermild så fulgte jeg etter han denne gangen, tok jeg av meg sko og sokk før jeg la meg på røntgenbenken. Legen forsvant inn på kontoret sitt og fjernstyrte både benk og røntgenapparat, tok noen bilder og begynte å vri hender i alle mulige retninger for å få meg til å snu foten i samme retning forhåpentligvis som det han ville jeg skulle. 

På sykehuset er det tydeligvis et stort problem at folk skal ta bilder av alt som er, for det var et stort oppslag om at det ikke gikk ann å ta bilder av leger eller andre som befant seg i nærheten, eller av noe PCskjerm med opplysninger eller bilder av røntgen og ultralyd. Det skulle da være ganske innlysende at alt ikke trenger å bli dokumentert i alle bauger og kanter. Det får da holde med en selfie.

Men når man sitter å venter i sykehusomgivelser så vandrer tankene, det gjør mine i alle fall. Ser den ene etter den andre med mer eller mindre synlige skader og skavanker. Borte i en krok sitter "a'mor" og tilbyr kjeks og kaffe. Tror nok at over 80% av tilfellene er "tragiske" og ikke "lykkelige" omstendigheter. 

Den svart-hvite drakten

Når jeg kom på jobb i går tidlig så fulgte jeg med på et skjærepar som har startet på reirbygging i en furu jeg såvidt skimter fra pulten min. De kommer drassende på svære greiner og innimellom så må de mellomlande på lyktestolpen rett på utsiden av vinduet mitt. Fascinerende fugler som egentlig er veldig pene. Skjønner ikke hvorfor folk ikke liker dem. Tenkte jeg skulle følge med denne familien framover for å se om de får til noen unger utover sommeren. I går kveld var jeg en liten foto tur i Hønefoss og plukket multicachen som er der. Den har Hønefoss kirke som tema, og på kirkegården hadde en skjærefamilie virkelig slått på stortromma for å ha strøkets største reir.

Skjæra er endel av kråkefamilien.Kråkefuglene er blant våre mest intelligente fugler. Forhjernen og det kognitive senteret, senteret for intelligens og bevisste handlinger, er spesielt stort hos kråkefuglene. Flere eksperimenter har vist at de kan foreta vurderinger som krever høy intelligens. Et tegn på høy intelligens er speiltesten: et individ ser seg i et speil og forstår at det er seg selv det ser. Skjæra er til nå den eneste fuglen som har bestått denne testen. Andre som har klart dette er større aper, delfiner, spekkhoggere og elefanter.

Jeg kan jo luske rundt på Hensmoen i lunsjpausa mi for å prøve å få bilder av skjærer som bygger rede. Så mange skjærer som er der, så er det sikkert mer enn ett reir de bygger på regner jeg med.

Tessy var helt klar for å bade i går, jeg kunne imidlertid tenke meg en tørr hund i og med at vi skulle gå en runde før jeg hadde planer om å hjem igjen. Jeg hadde tenkt å få tatt bilde av noen fugler, men det var dårlig med fugler nære land. Spørs om de egentlig hadde gått til ro for kvelden.

Fordelen var at jeg fikk testet noen nye innstillinger på kamera, siden det begynte å bli litt småskumrint.

"Søndre park by night"

Mange flotte detaljer om en tar seg tid til å se...

Dagens sprell var nok en cachetur...

En liten melding til Åse om å finne på noe... jo husmorgenet var ikke helt festet der heller i dag og hun hadde så smått tenkt på multien i Jevnaker sentrum. Det har jeg også, så da ble vi enige om å møtes der ved 12-tiden i dag. Da hadde vi fått luftet noen hunder før vi la i vei. Litt uvisst hvor lang tid vi bruker til Jevnaker, så jeg og Ronja var litt tidlig ute. Jeg hadde egentlig tenkt meg ned til fjorden for å ta bilder av noen fugler. Men for det første så var det så lite vann at det var "milevis" ut til vannkanten der fuglene befant seg. For det andre så blås det noe innmari surt, så det var ikke så stor nytelse å tusle rundt i sentrum heller.

Cachen tar utgangspunkt i en statue av skøyteløperen Ivar Ballangrud (1904-1969). Statuen er utført av Sivert Donali, og statuen ble avduket på Jevnaker torg den 15. desember 1993. Det som er tragisk er at minneplaten på baksiden av statuen er feil. Så om du har googlet noen av svarene så stemmer et av tallene ikke. Flere har sjekket fakta og det er minneplaten som er feil. Merkelig at den har stått der i over 20 år uten at det har blitt rettet opp.

Ronja trengte litt lenger tur enn Jevnaker sentrum, men siden vinden blåste surt så var gode råd dyre. Jeg visste at jeg hadde igjen en boks nede i Viul. Hele Viul er et eneste stort hull som jeg med min beste vilje ikke kan skjønne at noen vil betale for å bo. Det finnes ikke trivelig her.

I dag var Viul et egnet sted, for nede i hull blåser det lite. Jeg parkerte ved den nedlagte fabrikken og fulgte veien videre innover langs elva. Nå ja, elv og elv. Den er regulert med damluker så i dag rant det knapt vann enkelte steder i elveløpet.

Etter høyden på muren nedover langs elva så kan det nok fråde rimelig gvast nedover her ved full vannføring.

Det står mange skilt langs elva at det medfører livsfare å befinne seg i elveløpet da damlukene fjærnåpnes uten forvarsel. Men når man er litt i overkant nysgjerrig så lusker en seg litt nærmere.

Ronja slukket tørsten før vi gikk tilbake til bilen.

Et tre med gåsunger og to hestehov på innsiden av gjerdet til damluka var de vårtegnene vi kom over i dag. Men med den varmen vi har så dukker de forhåpentligvis opp rundt husveggene her snart også. Godt fornøyd med cachemåneden mars, da er rimelig mange kalenderhull tettet. Om det blir en boks på fredag gjenstår og se på været. Om det blir bra har jeg en i tankene... men man vet aldri, plutselig er det noe annet fristende som dukker opp.

Vel tilbake i bilen gikk turen innom butikken for å handle middager til resten av uka. Siden jeg skal på foreldremøte i morgen på skolen, så skal Patran ha middagen ferdig til jeg kommer fra jobb. Så er det helg igjen. Tiden går utrolig raskt for tiden...

Himmel`n sjøl til tak

Da høsten var som klarest – en september ettermiddag

strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga.

Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann

om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som følte de måtte dra

opp til småhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.

Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak

da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

Så mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp

knytter oss til steder der vi vokste opp.

Kjærlighet til ei gate – til et hus og til en gård

der vi brukte våre aller beste år.

Og mange som stod der i parken – var døpt i kjerka en gang

og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.

Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak

da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

I parken – stod det menn – som hadde spelt fotball siden dem var små

og siden ble helter for Klanen på Store Stå.

Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytta inn i seinere år

for å gi nytt liv til en del av byen vår.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger på at det er sant

og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.

Naken, grå og øde – som en skygge mot åsen bak

sto Vålerenga kjerke – med himmel`n sjøl til tak.

* *

Fonkebakken

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå. Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå Kommer nå, nå , våren kommer nå.

Cacherunden på fredagkvelden ga tydeligvis mersmak for Marius, for vi hoppet over de som lå litt utenfor allfarvei. Så før de skulle dra hjem i går lurte han på om jeg ville bli med på en liten loggerunde. Hundene skulle jo ha turen sin, så da kunne vi jo likegodt ta en runde til noen grønne flekker på kartet.

Jeg tok med fotoapparatet i håp om at det skulle dukke opp noen motiver underveis. Første stopp ble Fonkebakken, en gammel nedlagt hoppbakke. Siden det var mitt utlegg så sa jeg bare når han kunne ta opp telefonen sin og starte peilingen mot boksen.

Det steika mildt sagt noe innmari oppover i solhellinga, så det var bare å kle av seg. Hunder med vinterpels la seg ned i skyggen for å hvile litt mens Marius fant riktig retning.

Vel oppe i ovarennet ble cachen lokalisert og loggen signert. Da kunne vi skli oss ned til veien igjen, for å sette kursen til neste ulogget boks i nærheten.

Tessy og Lady nyter utsikten mens vi venter på at Marius skal bli ferdig. 

Mounty gadd ikke å bli med opp alle trappene for å komme seg til toppen. Han tok heller en liten hvil i skyggen for å vente på at vi skulle komme ned igjen.

En utrolig flott utsikt fra toppen, på en dag med fint vær så er det bare å nyte. De siste årene har trærne blitt forholdsvis høye, så en ser ikke så mye som tidligere. 

Jeg skjønner vel ikke med min beste vilje at noen synes det er gøy å sette utfor for å sveve utallige meter for å lande i det uvisse. 

Den gamle varmestua.

Dommertårnet har raset siden sist jeg var der.

Tilbakeblikk før vi går nedover til veien igjen. Forholdsvis bratt til toppen.

Mounty og Lady fant mye interessant nedover odden til neste cache.

Marius har blitt skikkelig flink i helga og i dag trengte han ikke noe hjelp eller hint av noe slag for å finne bokser.

Isen så forholdsvis utrygg ut, så vi gikk samme vei tilbake isteden for rett over til jordet på andre siden. Lengst nede kan en skimte hengebrua som vi heller valgte å bruke for å komme hjem.

Hundene benyttet anledningen til å få seg litt drikke.

Smeltevannet fosset alle steder. Klart med den varmen som har vært i helga så hjelper det ikke om en bor på måsasia, det er varmegrader der også.

Det var nok i overkant varmt for Tessy i dag, for hun har ikke røytet et hårstrå hittil i vår. Men nå kommer det nok for fult har jeg en anelse om.

Hva gjør man ikke for en cache?

Den siste tiden har jeg funnet tomater som spirer når jeg har kuttet dem i to. Da kan jeg ikke si jeg er veldig fristet til å spise dem, ennå så godt tomater er. Så når en trenger tomater til matlaging så må man kjøpe dobbelt så mange som man egentlig trenger, for brått er det både to og tre som har spirer inni. Man kan jo ikke se det utenpå dem, like faste og fine der.

Nyt kvelden...

Pollenboom

Herlig helg går mot slutten, men med så mange varmegrader at det så si er bikinitemperatur ute så er det vel bar å nyte?

Til tross for varmt vær så er det forholdsvis mye snø enkelte steder i skauen. Der buskene ikke står så tett så ligger det. Nå begynner snøen å bli såpass råtten at det er ikke så enkelt å gå oppå lenger. Til tider søkker en helt ned til knærne.

Egentlig så hadde jeg tenkt meg på en fotorunde i dag, men siden Marius fikk litt sansen for caching så ble det en runde bygda rundt for at han skulle finne noen flere cacher før de skulle dra i ettermiddag. Det ble tre nye på på han på runden vår. De tre som var litt kjælkete å ta i mørket på fredag. 

På dagens tur merket jeg at pollensesongen har startet. Jeg ble skikkelig tett og øynene klødde, det var virkelig tidlig! Fordelen er vel at det er like raskt over som det har startet... forhåpentligvis. I mellomtiden er det bare å vaske og lufte på natten så det holder seg bra i noen timer. Jeg må ha vinduet oppe når jeg skal sove, men det hjelper å ha det lukket på dagtid. Så ikke alt havner i sengetøyet.

Jo flere bilder jeg tar med det nye kamera jo mer fornøyd er jeg. Det har blitt testing av solnedganger og oppganger, hunder i forskjellige situasjoner og litt makrofotograferinger. Fant ingen vårblomster på dagens tur heller, så det spørs om jeg må oppsøke noen på onsdag når jeg har fri.

Tessy storkoser seg når hun kan suse rundt i jorda og skitne til snuta igjen. Endelig mykt på bakken så det blir store huller i bakken uten å slite ut klørne.

Mounty liker ikke å skitne seg til, han holder seg på trygg avstand fra alt som kan minne om skitt.

"Æ ser dæ"

Men alt annet blir straks mye mer interessant.

Mounty er fremdeles litt skeptisk til all klina som har dukket opp i skauen.

Da er det bare å lade opp til ny arbeidsuke. 8 arbeidsdager til nå så har jeg påskeferie!