En liten avspasseringstime fra jobben og til utlandet det bar. Jeg hadde avtalt med Åse tidligere i uka, at skulle vi få lurt oss ut på isen i Oslofjorden så måtte vi gjøre det før mildværet setter inn.
Vi hadde nemlig prøvd på denne tidligere i år, på siste Oslotur. Da fikk vi ikke lirket oss ut på isen fra brygga. Når vi prøvde så formelig smuldret den opp under beina på oss, så vi trakk oss klokelig bort og opp på land igjen. Men sånn er det med enkelte cacher, de trenger litt planlegging. Det var litt rekognosering i dag også før vi fant et egnet sted til å forsere ned på isen.
Men sånne litt småbekymrede landkrabber så skulle det vært en meter is MINST før en skal våge seg ut på den. Til tross for iherdig tråkking fra alle kanter, så tok det litt tid før vi ble litt varme i trøya. Vi holdt oss kloklig etter lensa utover mot øya. Da ville vi ikke gå rett til bunns i alle fall om vi skulle gå igjennom isen.
Men om en rekker noe som helst når det knekker er jo en helt annen sak. Men man må ha trua i det minste.
”Danmark” er en liten øy, som ligger i Sandviksbukten mellom Sandvika og Blommeholm.
Øyas navn kan tilbakespores til 1783, da den sammen med vestre del av Sandviksåsen ble solgt av eieren på Blommenholm gård. Øyen har vært bebodd, det stod et lite bolig hus der i ca 1880.
Den siste som bodde på den ”lille ø” var en fisker. Selskabet for Sandvikens Vel tok på 1920-tallet initiativ til at kommunen skulle bygge både et innendørsbad og et sjøbad..
Sjøbadet ble besluttet bygget på øya "Danmark" og 5. juli 1925 sto det klart.
Det var adskilte dame- og herreavdelinger med egne stupetårn. Billett for voksne kostet 25 øre og barn betalte 10 øre. Badet var i en periode svært populært. Sommeren 1926 besøkte over 10.000 mennesker anlegget. 1936 ble sjøbadet på "Danmark" nedlagt.
Til tross for mange fotspor som bare fortsatte utover til de andre øyene så fristet ikke det å følge dem utover havet. Nei til en forandring så hadde vi en kort plan og vi holdt oss til den. Det var slett ikke verst, nesten imponerende til oss å være. Vi pleier jo å holde dagen ut.
Det var et belte rundt øya med isflak som lå i hytt og pine, men uten brodder så var det litt glatt å komme seg ut på isen som var dekket med snø. Kunne fort blitt litt vått om rumpa plumpet i en issprekk.
Til tross for at det var kortere å gå over isen bort til andre enden av havna, så gikk vi samme veien tilbake og tok gangveien rundt til den andre båthavna. Da kunne vi plukke med oss to cacher til før vi dro hjem igjen.
Der er det slett ikke like trygg is, for der er det boblehavn så seilbåtene kan ligge trygt gjennom vinteren uten å bli tatt opp på land.
Snart er våren her og nye objekter dukker opp fra vinterdvalen. Nye motiver å forevige.
Ikke alle hus i urbane strøk er like mye verdt som andre.
