Det er bare å erkjenne at jeg har brukt skøytene mine for siste gang i vinter. Isen begynte å bli myk, tildels endel overvann også. Selv om det bare er første vårmåned så tror jeg ikke de store kuldegradene kommer tilbake. Isåfall bare et glimt om natta, og det gir ikke noe skøyteis på fjorden igjen. Synd det var så lang periode med iskaldt vær, ellers hadde det blitt mange flere turer på skøyter i vinter. Men det kommer forhåpentligvis flere muligheter neste vinter.
Bella venter mens jeg får knytt på meg skøytene. Da jeg endelig hadde fått på meg skøytene fant jeg ut at jeg hadde glemt fjernutløseren til kamera i bilen. Da ble det av med skøytene, opp i bilen på parkeringa og nedigjen. Når poenget er posering i solnedgang da er det ikke veldig lang tid en har når en ligger litt etter skjema. Men vi klarte det vi. Stativet til kamera hadde jeg fått med meg, det lå i bilen siden sist gang jeg hadde tenkt å bruke det. Når det var kan jeg ikke huske, tror kanskje ikke jeg brukte det engang.
Et lite testbilde for å finne ut hvor vi måtte plassere oss i forhold til kamera. Det er liksom ikke bare bare når en skal ha med både hund og seg selv på skøyter, få kamera til å plukke opp fjernkontrollen... ja jeg husker det hver gang jeg bruker den at den skulle hatt nytt batteri for å få litt lenger rekkevidde. Men det er jo stort sett glemt når jeg er i nærheten av et sted å kjøpe slikt flatt batteri. Men nå ligger utløseren i bilen, så det er håp om å kjøpe riktig størrelse med en gang.
Det er litt glatt for Bella, særlig der det var vann på isen. Men hun tøflet da med utover. Hun var litt skeptisk for rett før så hadde hun nemlig dumpet ned i et pilkehull. Jeg sa til henne jeg at det var godt de ikke hadde forventet storfangst, for da hadde hun blitt borte i hullet.
Ikke nok med det, på veien ned til fjorden fulgte vi en delvis bar sti. Jeg gikk forsiktig for det virket litt småsleipt i leira nedover. Men brått var det speilblank is under leira og jeg bumset i bakken. Skikkelig bra da jeg hadde tenkt å ta bilder av meg også, ikke bare Bella. Men i og med at det er motlys, så synes det ikke at jeg har leirerose i hele baken. Ene hånda var full av leire også, men jeg fikk av meg det meste på noe tørt gras oppe i skråningen.
Bøyde meg ned for å prøve å vaske av det verste i overvannet, men er du klar over hvor langt ned det er når en har på seg skøyter? Så det ble ned på kne i nærheten og vaske bort det meste. Innen seansen var over med både bilder og skøyter så så jeg vel mer ut som en treåring som akkurat var hentet i barnehagen, enn en som kom rett fra jobb. Jeg var bare hjemom for å plukke opp Bella og spise litt.
Jeg skulle innom butikken og regnet med at det ikke syntes så godt etter å ha sittet på pledd i bilen. Jeg gadd ikke hjem for å skifte før jeg dro ned til Hønefoss igjen for å handle. Godt en ikke er så nøye på det. Jeg kjenner en håndfull minst som hadde dratt hjem uten å handle om det hadde vært dem.
Jeg ble riktig så fornøyd med mange av bildene som ble tatt, så jeg får holde stilen utover sommeren med bilder av oss i solnedgangen. Forhåpentligvis på en annen lokasjon enn Røsholmstranda også.
Bella skjønte ikke helt vitsen med dette her, så hun la seg til slutt ned for å vente på at vi skulle gå litt mer på skøyter.
Ikke like blank is som når vi var på skøyter og grillet pølser for noen uker siden.
Det var både tåke og skyer så jeg håpet de ikke ville dekke for sola når den nærmet seg horisonten. Vi tok noen runder bortover langs stranda for å vente på at sola skulle komme seg langt nok ned. Blir liksom ikke noen solnedgangseffekt når sola er for høyt på himmelen.
Utover mot Averøya tror jeg ikke isen er like trygg lenger. Der kommer elva ut på andre siden og har laget et langt råk langs land i mange kilometer.
Småtrolsk stemning og det er bare å vente på Nøkken til å titte opp.
Ha en flott dag videre og det er bare å si ifra om du vil ha noen solnedgangsbilder av deg...
* *
