Forberedelser til snøen kommer

Når oktober nærmer seg slutten, så er det bare å belage seg på at snøen snart laver ned. Da er det på tide å legge om til vinterdekk på bilen. Jeg har allerede kjøpt nye dekk, så det er bare å sette igang med dekkomlegging. 

Jeg er ferdig med alt jeg skal gjøre ute før snøen kommer. All raking og beskjæring av busker er ferdig og veden i skjulet. Så for min del kan snøen bare komme så det blir litt reinsligere her. Hailey kommer stort sett inn med skikkelig skitne poter når hun har vært ute på egenhånd. Har en misstanke til at hun er innom der potetåkeren var på vei tilbake til verandaen for å inn.

Jeg er godt igang med pakkekalenderen til alle ungene, så de blir nok ferdige til første desember. Jeg har lovet dem litt ordentlig pakkekalender i bytte mot julegave i år, Unger nå til dags ønsker seg jo ikke noe for de får det de trenger etterhvert. De to eldste jobber selv så de kjøper seg det som trengs, så da er det ikke så godt å vite hva en skal finne på når en skal gi bort noe til jul.

Det ble to store hauger med lau etter at jeg hadde raket de sammen. Da er det kjempe kjekt med en pappa med traktor som kan kjøre det bort i to sveiver isteden for ti trillebårlass. Hvor er Ronja?

Når man har slike hauger med lau så må man passe på å få til noen bilder. Det er jo tross alt et helt år til neste gang en får mulighet til å leike i lauet. 

Hailey ville slett ikke bli begravd, jeg prøvde jo ikke med henne før i høst. Ronja har blitt begravd hver høst siden hun kom hit. Så hun synes det er kjempegøy å ligge musestille for så å sprette opp på signal. Da tar hun helt av.

Juhuuu jeg kommer til deg!

Til tross for at jeg la meg tidlig i går kveld, så er jeg ganske gapin allerede i kveld. Regner med at det ikke blir veldig seint i kveld heller. Sover litt dårlig de siste nettene, våkner stadig av at jeg har drømt. Mer eller mindre svadadrømmer enn tidligere. Nå er det ingen som følger etter meg eller jeg finner noen døde. Men det er litt slitsomt å ikke få sove hele natta gjennom. Det er stort sett sånn nogenlunde samme klokkeslettene hver natt. Når en våkner siste gangen ved firetiden, så er kroppen ganske utsovet, så da tar det en liten stund før jeg sovner igjen. 

Hun var ikke så hippen på å hoppe ut så vi skulle få plass til siste rest av lauet, men når hun begynte å få det oppå seg så hoppet hun ut. Ellers hadde hun vel sittet på ned for å tømme skuffa også.

Ha en flott uke videre! Fire dager til nå så er det jammen helg igjen...

Banning er undervurdert

Etter en litt kjælkete start på dagen så var det bare å ta seg en tur ut. Pappa hadde kjørt ut traktoren og tatt ned sine vinterdekk, så da tenkte jeg at jeg likegodt kunne klatre opp i uthuset for å se om jeg fikk tak i mine også. 

Etter å ha lempet ned dekkene så var det bare å ta en ny snokerunde for å sanke hjelpemiddler for å få av sommerdekkene og få satt på vinterdekkene.

Når en skal skifte dekk så må man løsne skruene før en jekker opp bilen. Om man tar i og bilen er jekket opp så er det fort gjort å dra bilen av jekken. Jeg løsnet skruene, men den første skruen jeg skulle løsne ville ikke slippe skralla. 

Første problem og jeg hadde ikke fått jekket opp bilen ennå! Dette tydet virkelig bra.

Men jeg er ikke tapt bak en låvedør, så det ble ny leiterunde etter 556 eller wd40. En liten sprut og alt ble sleipt som fy og umulig å få fra hverandre av likevel. Jeg glapp den i bakken og vips så var det skralla og skruen hver for seg igjen.

Da var det bare å flate ut på golvet for å finne et punkt å sette jekken, så dekket slapp golvet. Vinterdekkene er stort sett større i diameter enn sommerdekkene, så den må jekkes godt opp.

Frist for å sette på piggdekk er 1. november med unntak av Nordland, Troms og Finnmark hvor datoen er 16. oktober. Fristen for å ta av piggdekk er første mandag etter 2. påskedag med unntak av Nord-Norge. Men denne datoen er ikke absolutt. Kravet om tilstrekkelig veggrep veier tyngre enn fristene for når piggdekk og kjetting kan benyttes. Det er føreren som må vurdere om kjøretøyet har tilstrekkelig veggrep. Når det er glatt føre kan man oppnå dette ved å bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.

De første bilene jeg hadde så var patenten at du hektet på hjulet på bolter og satte på muttere. De nyeste bilene jeg har hatt har vært motsatt. Nå må en sikte seg inn på hullene i plata som bremseskivene går rundt. Holde dekket oppe, for det vipper av hakkene sine for et lite vindpust. Få festet skruene før bilen kan senkes ned igjen og skruene stammes skikkelig. En mil eller så kjøretur så må man stramme etter og alt er klart for at vinteren skal komme. Når en legger på dekk så er det viktig å sjekke lufttrykket før en begir seg ut på langtur. Om du ikke vet hvor mange bar eller pund som skal være i kan du sjekke tanklokket på bilen. Der står det dekkdimensjon og hvor mye luft som skal i etter lasten du kjører med.

Før sommerdekkene kan legges vekk vaskes de med svamp og såpevann så de er klare til å tas fram igjen om et halvt års tid. Godt fornøyd med å klare alt sjøl, hva skal man med en mann. Nok av "blonde" som ikke hadde klart slikt... nei tenk om de fikk skitne lanker...

Fristene gjelder bare vinterdekk med pigger. Piggfire vinterdekk kan brukes hele året, men det anbefales ikke. Men det er ikke påbudt å kjøre med hverken piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Det er derimot påbudt å kjøre med dekk som passer til forholdene. Det betyr at når veien er glatt, skal du ha vinterdekk på bilen (i en eller annen form), eller la bilen stå.

Så bar det til skogs med hundene...

Hva motiverer for å hjelpe andre?

En ørliten ekstra innsats kan være alt som trengs for å utgjøre en positiv forskjell i en annens liv. Hjelpsomme mennesker er lykkeligere enn de som nøyer seg med å ta hensyn til seg selv. Hjelp er godt for hjertet, bidrar positivt til stress mestring og demper depresjoner. Så når jeg kom over boka av filosof Øyvind Kvalnes om hva som motiverer oss til å hjelpe andre, på biblioteket... ja så ble den med hjem.

Hjelper vi fordi vi bryr oss om hvordan andre har det, eller er det fordi vi vil skaffe oss god samvittighet? Empati motiverer oss til å hjelpe andre. Hjelp kan også være forankret i plikt eller kjærlighet. Folk som utsetter seg selv for fare når de hjelper andre, blir ikke motivert av penger,

Innledningen var "gripende" med mange spørsmål som jeg forventet at boka utdypet svaret på. Den var på ingen måte belærende lagt opp. Men mye på mitt "nivå" når en lurer så spør man. 

Vi hjelper andre fordi det øker sjansen for å få hjelp selv. Vi hjelper folk som har hjulpet oss tidligere. Hjelpere kan inspirere andre til å gjøre en forskjell. Personlighet har lite å si for om vi hjelper andre eller ikke. For mye hjelp kan gjøre vondt verre. 

Jo flere som ser at andre trenger hjelp, desto mindre er sjansen for at noen hjelper. Det er enkelt å påvirke folk til å hjelpe. Sosiale medier kan aktivisere folk til å hjelpe.

Vi hjelper folk ut fra en vurdering om de fortjener det eller ikke.

Vi har en moralsk plikt til å utvide sirkelen av mennesker som vi stiller opp for og hjelper.

De sier ofte at en ikke skal dømme boken utfra omslaget... tror kanskje det går på at et elendig omslag ikke skal gjøre at du ikke plukker med deg denne boken for å lese den. Så boken Hjelp, hvordan kan vi gjøre en forskjell for andre av Øyvind Kvalnes er vel kanskje en sånn bok... jeg endre i alle fall opp med å lese den som jeg har lest de fleste bøker de siste årene. Grundig til å begynne med, men ender opp med å skumme kapitler på slutten. Det beste med denne boka var innledningen, for å si det sånn. Den var gripende og hadde innlevelse, så ble det hele litt tja, vet ikke helt hva jeg skal kalle det jeg.

Apropos å hjelpe til, så har jeg pakket flere varer på jobben for å få litt variasjon. Neste uke er det tross alt månedsavslutning og nok å gjøre. Da har jeg ikke tid til pakking og ometikkering.

Denne gangen er det ikke tilskuddsfor til hest, men til grisunger.

Tubene kommer blanke og skal få etikett på seg.

De skal pakkes 12 stykker i en liten eske sammen med 12 tupper til enden av tubene.

Småeskene er flate, så de må settes sammen før en kan putte noe i dem.

Du får det raskt i fingrene når en skal brette og dytte og stappe.

Til slutt skal det en etikett på lokket så en vet hva som er inne i esken.

På tirsdag var det maurmiddel som skulle ha ny baksideetikett. Etikettene er på rull så det var realt, men først måtte eskene sprettes opp, boksene tas ut og få ny klistremerke før de skulle ned i samme esken igjen og tettes igjen.

Dette er ikke på vårt lager, men på et lager vi leier til slike produkter. Der er det mange som jobber med både lasting og lossing, da det er et lager i forbindelse med et transportfirma.

Kanskje jeg skulle søke meg en lager jobb for å få avveksling fra dataskjerm sju timer om dagen?

Gartnervirksomhet

Med et stort tuntre midt på gårdsplassen så blir det litt løv å rake sammen om høsten.

Da er det kjekt med en iherdig medhjelper.

Det kom noen skikkelige vindkast, så det var ikke så enkelt å få samlet alt løvet i en haug. Men vi gjorde så godt vi kunne.

Ronja syntes det var mye mer morsomt å løpe etter løvet ennå ligge rolig for å bli tatt bilde av. Kan jo godt skjønne det da.

Jeg er litt usikker på hvor mange hun klarte å fange, det var vel helst jakten på bladene som var morsom.

Ronja fikk skikkelig kick og løp alt hun orket rundt i ring. Det gikk så løvet føyk til alle kanter.

Det var ikke så enkelt å få til et slikt bilde jeg hadde tenkt meg, men nesten får klare seg i høst.

Klar... Ferdig...

Gå! Så er det full fart igjen.

Skygg unna!

Wups så var haugen jeg hadde raket sammen like flat igjen.

Ronja lot seg villig begrave. Ventet bare spent på hva som skulle skje.

Nærmer seg heldekt cocker nå.

Ronja borte vekk.

Bare et lite hull å puste gjennom.

Ha en flott høst videre!