#29 Frihet gjennom begrensing

Bilder blir ofte dårligere av å inneholde for mye, enn for lite. Du må lære å ta bilder fem meter fra sengen din. Hold deg innenfor denne avstanden og se hva du finner.

Dette er vel det nærmeste jeg kommer til å legge ut bilder fra min seng. Jeg sover med vinduet åpent og med tåke og kalde grader så blir vinduet fult av frostroser.

Dette blir nok det siste innlegget med kamerakuren, det er alt for mye som er basert på å ta bilder av andre. Jeg liker mye bedre å ta bilde av ting og dyr, enn noe samspill mellom andre folk og personligheter. 

#28 Sårbarhet

 Det største problemet med sårbarhet er engstelsen for å vise seg sårbar. Når vi viser oss sårbare, frigjør vi oxytocin hos andre. Dermed styrkes tillitsbåndet mellom oss. Våg å vis deg sårbar, det gjør deg mer robust. Fotografer en bekjent som er det motsatte av deg. Enten sårbar eller robust...

#27 Takknemlighet

Jeg er takknemlig for at ungene mine vil tilbringe en kveld i solnedgang med meg.

 Fra naturens side er vi utakknemlige. Når vi har fått tak i noe, får vi et serotoninkick, men hormonene forsvinner fort og vi snur oss raskt etter neste mål. I det amerikanske forsvaret er det kveldsrutine og skrive ned tre ting en er takknemlig for. Happy hunting skal sikre soldatens psykiske velvære. Når vi er takknemlige får de gode hormonene overtaket. Finn gjenstander eller personer du er takknemlig for. Sett dem i et fint lys og fotografer. Jeg har Glad mandag innimellom her på bloggen, kanskje det er godt for noe?

Det er aldri feil å ta bilder av noen i solnedgang. Det er heller aldri feil å tilbringe litt tid med Kjersti.

#26 Studer deg selv

 Selvportrettering gir oss sjansen til å se oss selv utenfra, med en viss distanse. Kameraet ser de vi fortrenger. Ta gjerne selvportrettene i svart-hvitt. Ved å fjerne fargene, fjerner vi også en del av realismen i bildet. Fargene har en tendens til å spille hovedrollen i bildet, men når de er borte, kommer linjene, formene og sjelen bedre fram. Våg å bli sett.

Egentlig skulle man tatt mange flere svart hvitt bilder, det er en egen stemning med den type bilder. Om man setter to like bilder ved siden av hverandre så er stort sett alltid svart hvitt bildet det som er mest blikkfang. Det kan komme av at vi ikke er så vant til å se slike bilder, eller så blir bildene framhevet på en egen måte.

#25 Se hele bildet

 Når du tar bilder denne gangen skal du konsentrere deg om å la blikket gå rundt i ytterkanten av bildet. Glem hovedmotivet. Se etter ting som kan ødelegge for bildets helhet. Er det lite som skjer i ytterkantene, let etter elementer du kan plassere i kantene for å skape spenning i bildet. Jeg kunne huket meg ned eller zoomet litt for ikke å få med kvisten på venstre siden av bildet, men ved å ha den med får du mer perspektiv i bildet.

Det slo meg med denne oppgaven at ting slett ikke trenger å være noe hovedmotiv. Om du ser godt på det øverste bildet så ser du på dette bildet. Dette bildet er bare en del av det øverste bilde. Blir dette bildet hovedmotivet i det øverste bildet da? 

Man trenger ikke sentrere det en skal ta bilde av heller. Bildet blir faktisk bedre om det ikke er kun midt i bildet hovedobjektet er. 

#24 Refleksjoner

Det å ta et bilde er liksom ikke bare å knipse løs i hytt og pine. Denne kamerakuren har fått en til å bli litt mer bevisst på hva en tar bilder av. Man kan faktisk ta bilder av hva som helst og det kan bli riktig flotte bilder. Bilder som en ikke tror blir bra når en tar dem, men når en ser på de i etterkant så kan en ha fått fram detaljer man ikke har tenkt over tidligere.

 Fotografer refleksjoner. Ta bilder av forskjellige refleksjonstyper og la dette utgjøre hovedmotivet i bildet. Det er mange steder det er refleksjoner og noen ganger ødelegger de selve bildet, mens andre ganger kan de legge til noe ekstra som setter litt piff på bildet. 

Det ble brått vinter her. I går kveld la jeg om til vinterdekk på bilen og i dag snødde det da jeg skulle på jobb. Jeg liker vinteren jeg. Det er så mye mindre vasking av både hunder og golv når det blir hvitt på bakken og et par kuldegrader. Men den kom litt kjapt i år, jeg hadde et par fjellturer til jeg skulle tatt. Men forhåpentligvis så ligger fjellet der til våren igjen også.

#23 Finn dine styrker

På denne oppgaven strakk jeg ut en hånd for hjelp faktisk. Det ble oppfordret til det, for å få et annet perspektiv på ting, så da gjorde jeg det. Jeg kjenner at etterhvert som oppgavene kommer nå, så trenger de litt mer tankevirksomhet enn de har gjort tidligere. 

Har du noen styrker du ikke har vært klar over verdien av? Kan du spørre noen andre om dette, noen som kanskje ser dette tydeligere enn deg? Om en har en stor styrke man klarer å utnytte, så kan en leve med en god del svakheter. Absolutt alle har sin egen måte å se verden på, dette vil komme til syne i bildene vi tar.

Jeg sendte melding til tre venninner for å høre hva de hadde å si om meg. Svarene var i samme gata som det jeg hadde tenkt. Hvem eller hva hver enkelt svarte deler jeg ikke, men en konklusjon deler jeg. For det er det oppgaven går på. Hvordan jeg skal få det ned i bilder var heller ikke så veldig enkelt. Men jeg har nå gjort et forsøk.

Fysisk styrke, Egenrådighet, Handlekraftig, Selvstendig, Raus, Uredd, Omtenksom, Kaller en spade for en spade. Dette er vel egentlig ganske markante sterke sider som ikke er så enkle å bryte ned eller endre på. Derfor passer motivet jeg har valgt veldig bra synes jeg. 

#22 Prøv noe nytt

Oppdag et sted du aldri har vært før - og aldri ville trodd du skulle besøke. Har du aldri vært i en strikkebutikk, eller på et bilverksted? Fotografer gjerne på en uvant måte. Hva med å ta bilder på 10 centimeters avstand? Bare ned i bakken eller opp mot taket. Gjør hva som helst, bare ikke noe du har gjort før.

Så jeg vil si jeg løste denne oppgava med et sted jeg aldri har vært og som er litt spesielt i tillegg. Jeg og Bella gikk opp kirketrappa og sto ved inngangen for å ta bilde utover Cappelensgate, som kirka ligger i enden av. Jeg har vært i Drammen tidligere, men ikke gått rundt der egentlig. Drammen er et sted du kjører dit du skal også ordner du det, før du kjører hjem igjen. Først tenkte jeg å løse oppgaven med å bare ta bilde av en ting jeg ikke har tatt bilde av tidligere, men da måtte jeg tenke både lenge og vel før jeg kom på hva det kunne være. Jeg dro altså til Drammen for å ta bilde av Bragernes kirke, der har jeg aldri vært og hadde aldri trodd jeg skulle besøke den kirka heller. Det spesielle med denne kirka er at det ikke er en eneste gravstein der. 

Bragernes kirke er en nygotisk langkirke i teglstein fra 1871, påbygget 1971. Kirken har et sidekapell, 3 gallerier og rundt 700 sitteplasser. Arkitekt: Ernst Robarth Dalin Norgrenn (1839-1880). Kirken er listeført hos Riksantikvaren. Innvielsen fant sted 12. juli 1871 - nøyaktig 5 år etter den store bybrannen på Bragernes, da også den gamle Bragernes kirke brant ned. Gravlunden ligger ca. 200 meter vest for Bragernes kirke. Den ble besluttet anlagt av kirkeinspeksjonen i 1806, og den første begravelse fant sted i 1808. Arealet er ca. 37 mål. På Bragernes gravlund er det i underkant av 9000 graver. Av disse er det 2156 kistegraver mens resten er urnegraver. Gravlunden har ikke areal for utvidelse, så det er ikke mulig å anlegge nye kistegraver på Bragernes kirkegård.

#21 Bevegelse med bilder

Pass på at du beveger deg endel mellom bildene i dag. Gå opp på en høyde eller bøy deg ned for å ta et bilde. I dag er bevegelsen underveis viktigere enn selve bildene. Hvert skritt teller. 

Så hvor får en mest høydeforskjell i løpet av forholdsvis kort tid? På et kjøpesenter hvor jeg er kanskje fire ganger i året. Men i helga var jeg på litt sosialisering med Bella, så da stakk jeg innom for å kjøpe litt middagsmat.

I og med at en skal utfordre seg selv litt med disse leksjonene, så ble det bilder inne på kjøpesenteret. Der her jeg ikke tatt bilder tidligere. 

#20 Forbered for flaks

Forbered deg og tenk gjennom hva du har lyst til å fotografere i dag. Forsøk å legg forholdene til rette for at bildene blir gode. Hvor har du størst sjanse for å finne gode bilder akkurat i dag?

Ikke helt sikker på hva han mener med gode bilder, om det er bra motiver eller om de skal være fototeknisk gode. Men jeg tok nå med meg hundene ned på jordet og knipset ivei. Hunder i fri leik må da bli bra om man liker hunder eller ei.

Hailey angrer nok stadig på at hun lot Bella sitte oppå seg når hun var valp, for rett som det er så kommer hun seg ikke løs og må pent finne seg til rette til Bella finner det for godt å gå.

Om Bella holder henne fast med hensikt, eller om du rett og slett ikke skjønner det er jeg litt usikker på.

I det siste så virker Hailey litt lei, for nå hender det faktisk at Bella får litt kjeft og da flytter hun seg, så hun tar tegninga.

Desto større er gleden når hun kommer seg opp på beina igjen.

Bella har samme humøret uansett, bare hun får løpe hun så er hun kjempefornøyd.

Følg med videre, for Pompel og Pilt er på stadig nye eventyr...

#19 Vern om friheten

Fotografer noe som symboliserer frihet for deg! Ja det er vel bare en ting som er mer frihet enn storfe på beite, det er storfe i utmark. De bildene har jeg vist fram allerede, så det får bli en viss frihet. De er langt unna både båser og vegger, de kan løpe det di orker. Noe de forøvrig gjorde når de fikk se meg ved gjerdet. 

Det var bare Ferdinan og mamman som sto ved gjerdet når jeg rundet hjørnet ved sauene. Det tok ikke et minutt engang før resten av flokken kom settende nedover jordet i en vill fart. Akkurat da var jeg glad for at jeg hadde valgt taktikken med å holde meg uten for gjerdet isteden for å gå inn til dem. De trodde nok jeg hadde med meg mjøl til dem tenker jeg.

Det dundrer godt i bakken når så mange kommer i stor fart.

Sistemann skjønner ikke helt hvorfor alle de andre løper.

Dette må da være den ultimate frihetsfølelsen for firbeinte. Kunne løpe alt de orker nedover et jorde og håpe på mat når de kommer fram.

Heldigvis så slakket de av når de nærmet seg gjerdet og kom tuslende de siste meterne.

Når det ikke blei mjøl så blei det vann.

#18 Tross usikkerheten

Finn noe å ta bilde av som fyller deg med litt usikkerhet. Ta bildet likevel. For hver gang du trosser usikkerheten, blir du litt modigere. Her er jeg rett og slett så blank som det går ann. Jeg er ikke usikker på noe å ta bilde av. Hvordan i alle verden kan noen være usikre på noe når de skal ta bilder? Det er bare å knipse løs og de blir bra. Jeg tror aldri jeg har vært ute for å ta bilder og ikke ett eneste ett har blitt bra. Klart tar du kun ett bilde, så er odsen for at det blir knallbra rimelig dårlig.

Etter å ha tenkt litt så kom jeg fram til at å ta bilder av andres barn som jeg ikke har en nær kontakt med, det må være det ultimate bildet for usikkerhet. Her er Kristian, en liten solstråle som sneik seg opp på ATV'n, kikker seg  spent rundt for å se om han er oppdaget av elgjegerne. Så tuter han for å få oppmerksomhet, snur seg og ler, for NÅ må de legge merke til han. Jeg hadde ikke mange sekundene for å knipse øyeblikket og jeg hadde bare en enste sjanse. For et slikt ansiktsuttrykk får en ikke på kommando med egne barn engang. Jeg fulgte magefølelsen, hevet kamera og knipset. 

#17 Følg magefølelsen

Fotografer hva du vil, men prøv å følge magefølelsen. Det er vel den enkleste oppgaven jeg har fått hittil i det minste. Jeg gjør vel hele livet mitt etter magefølelsen. Når man tar bilder så fyrer man løs og knipser både i tide og utide. Men skal man ha bra bilder så krever det litt fokusering og konsentrasjon. Men selve motivet er det magefølelsen som avgjør.

Jeg tar ikke bilde om jeg tror de kommer til å bli dårlige. Noen ganger kan det være noe jeg tar bilde av som jeg tror blir knallbra, men når jeg får bildene over på data'n så viser det seg å være ufokusert der jeg trodde jeg hadde fokusert, fargene kommer ikke fram som de var i virkeligheten. Også videre, for å nevne noe.

Jeg har noen ganger tenkt å melde meg på sånne workshop, men jeg trives best når jeg får ta bilde av det jeg vil og i det tempoet jeg vil. Fotografering handler like mye om lyssetting som av motivet du skal ta bilde av. Hvordan du holder kamera og hva du velger å ha i kameraruta. 

Blekksoppene kjennes på at hatten etterhvert løses opp i en slags blekkaktig væske. De unge soppene har også en rundet form eller en torpedoform. Det er flere spiselige arter . Den har en høy lys gråhvit hatt som ser flosset ut. Hatten er torpedoformet og soppen kan bli drøye 10 cm høy. Den må plukkes ung før hatten har gått i oppløsning. Den er en utmerket matsopp. Av denne kan du lage en spesielt god soppsuppe. Den vokser fra tidlig til sen høst på fet gressmark. 

,

Den er også et glimrende emne å ta bilder av om du vil ha store endringer fra dag til dag. uten å gå mange mererne. Ja nesten fra time til time kan du se forskjell på denne soppen. Dette er en sopp som så si endrer både farge og fasong mens du ser på den. 

De kommer like raskt som de forsvinner igjen og står tett i tett.

Har du litt fantasi så minner de om Hattifnatter som lever i Mumidalen. 

Så om du definerer at dette er bilder etter magefølelsen eller ikke er opp til deg. Men jeg velger å tolke de dit henn. For jeg fikk en liten innskytelse om du kan kalle det det. Hente kamera og knipse løs uten å flytte meg en meter. Så da ble det sånn, før jeg hadde leste denne oppgaven i Kamerakuren. Det er litt sånn noen ganger at du har bilder som ikke er publisert ennå, som passer utrolig godt til en oppgave i denne "Kamerakuren" da bruker jeg de bildene, jeg tar ikke nye bare for å ha tatt bildene etter at jeg har lest oppgaven. 

Kjennetegn:

Hattdiameter 2-6 cm. Stilkhøyde 6 - 20 (25) cm. Hatten er rent hvit og mer eller mindre sylindrisk med avrundet beige topp. Den er glatt, mens resten av hatten er flosset / skjellet. Hatten dekker minst 2/3 av stilken og brer seg med alderen litt ut nederst. Får en klokkeform. Skivene er hvite, frie og meget tettstilte. Sporefarge er sort. Stilken er tynn, hul og glatt. Den har en litt oppsvulmet basis. Stilken har også en ring. Matbleksoppen utvikler seg veldig raskt. Hatten blir etterhvert mørkere nederst. Soppen blir gradvis sort, for tilslutt å bli nesten flytende. Den går i blekk. Tilslutt står bare stilken igjen med en sort visp på toppen. Soppkjøttet er hvitt, tynt og løst i hatten, fast i stilken. Spesiell lukt, mild smak.

Voksested:

Trives i næringsrik jord. Krever store mengder nedbør. Gjerne på jorder og plener som er husdyrgjødslet. Vokser veldig raskt. Fra liten sprett til stor sopp kan det gå så kort som bare noen dager. Vanlig i hele landet.

Sesong:

August til langt utover høsten

Bruk:

Spiselig og god matsopp. Skill hatt og stilk fra hverandre når du plukker den. Det sinker blekkifiseringen. Egner seg best til supper og stuinger. Oppbevares best kokt i sin egen kraft dypfryst. Kan ikke tørkes.

Forvekslingsarter

Det er ingen forvekslingsarter, men det er verdt å merke seg at Grå Blekksopp Coprinus atramentarius som regnes som uspiselig og er giftig dersom man inntar alkohol. Den er glatt sølvgrå med små skjell, ikke flosset eller håret. Hatten dekker ikke mer enn halve stilken. Den er spiselig for de som ikke nyter alkohol. Men sikkert verdt å holde seg unna.