Dronninga av slottsparken

 

Vi dro innover til Oslo på lørdag for å besøke Miniflaske galleriet til Cristian Ringnes. Småflaskemuseet er verdens eneste museum i sitt slag. Verdens største samling av miniatyrflasker finnes her. Det er 53 000 flasker fordelt på over 50 installasjoner i tre etasjer.

Innlegget om besøket på galleriet kommer i morgen. Kenneth  og Ingrid plukket opp meg og Patran ved ett tiden, for da hadde Sofie tatt dubben sin. Planen var galleriet og så ta en liten matbit etterpå. Vi parkerer alltid i nærheten av slottet, så før vi drar hjem går vi en runde i hagen hennes Sonja.

Har du vært foran slottet på våren? Har du sett havet av blomster på plenen? Jeg har alltid bommet litt på tiden, men i år traff vi ganske greit. Patran fikk instrukser om å stå der og ta bilde av oss. Det ser ut som vi har hele slottet for oss selv og kan nyte hagen. Bare oss to.

Sofie begynte å bli litt sliten etter en lang dag, da vi avsluttet ved slottet. Men hun har alltid et smil på lur. 

Man er jo nødt til å bli i godt humør av en slik skøyer med trillende latter.

Våren er kommet lenger i Oslo enn den er hos oss.

Vi ruslet ned til museet og var der i et par timer før vi skulle gå tilbake for å spise på restauranten.

Oslo er full av duer og måker. Når en har med Sofie så er alle slike små detaljer store øyeblikk.

Vi hadde bord kvart over fire på Pincho Nation. Det passet veldig bra uten at vi planla noe avgang fra Galleriet. Tre minutter for tidlig og vi måtte vente bitte litt på ledig bord. 

Interiørmessig er det en mengde detaljer og maten er veldig god. Men denne dagen måtte vi vente i evigheter på hver servering. Venting er ikke min sterke side, men når til og med Kenneth syntes det tok lang tid, så tok det lang tid. Egentlig skal du regne et kverters tid fra du bestiller til maten står ferdig til avhenting. Det gjorde det ikke på lørdag, for å si det sånn.

Sofie hadde pyntet seg med kjole for anledningen.

Kenneth syntes Sofie var litt liten til å ta en runde i Oslo helt på egenhånd

Jeg har aldri tenkt på hvor stor statuen på slottsplassen egentlig er før en ser Sofie og Kenneth der.

På vei til bilen kom vi over to ekorn som leika opp og ned trestammen, over plenen og opp i neste tre.

De holdt på lenge selv om Kenneth og Sofie sto rett ved siden av.

Vi hadde ikke kjørt lange biten før hun sluknet som en stein. Leiter på med en aktiv dag i Tigerstaden.

Skjærtorsdag langs Mølen

 

I høst så jeg noen bilder herfra i et forykende vindvær, med store bølger. Hit må jeg ta meg en tur tenkte jeg da. Men jeg kom meg ikke hit i hverken dårlig vær eller blåst. Det ble på en knallfin vårdag i påsken med sol fra skyfri himmel isteden.

Vil du oppleve en av Norges mest historiske og fascinerende naturområder fra siste istid, da skal du legge turen til det mektige naturområdet Mølen.

Området er en del av en endemorene fra istiden. Det store raet strekker seg fra Finland, gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvøya. Nordøstover fra Mølen går raet i havet, deretter over Brunlaneshalvøya og Farriseidet. Første oversjøiske sted i sørvest er Jomfruland utenfor Kragerø. Mølen ligger strategisk til ytterst i Langesundsfjorden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser. Totalt 230 røyser. I juni 2008 ble Nordens første UNESCO Europeiske Geopark åpnet på Mølen.

Fuglelivet på Mølen er rikt, området betraktes som en av landets beste fuglelokaliteter, spesielt under høsttrekket. Selv om vårtrekket ikke er like omfattende, er dette også en tid hvor det virkelig er verd å besøke Mølen. Artssammensetningen er da gjerne litt annerledes enn på høsten. Fra midten av mai til midten av juni har det også en tendens til å dukke opp sjeldne arter.

Patrans siste dag hos meg denne påsken før hun la i vei på hyttetur til fjells. Så det ble en liten utflukt til Mølen. Det har vært noe dager innimellom i påsken som har vært litt grå og med noen regndrøpp, men skjærtorsdagen var det spådd knallvær. Og gjett om det ble det.

Mølen er for mange et populært turmål, både i finvær og i storm. Mølen er en del av UNESCO Europeiske Geopark. Det er flere bergarter å utforske for de interesserte, som Larvikitten som mange kjenner til. Blant rullesteinene kan du finne over 100 ulike bergarter. 

Med sine 230 gravrøyser fra eldre jernalder til bronsealder, er raet av de mest storslagne i Norge. Her kan du se trekkfugler vår og høst og nyte den fantastiske utsikten ut mot horisonten.

Det er noe eget og beroliggende med bølgeskvulp.

Blått hav så langt du kan se. 

Det luktet reint hav, ikke sånn halvråttent som det gjør til tider. Det kom vel av at det ikke var tang som lå på land.

Dagens eneste blomst.

Jeg kan ikke si jeg så alle 230 haugene, men det er ikke sikkert alle var like store som de 3-4 stykkene jeg så.

Rullesteiner er litt slitsomt å gå på i lengden, så det var greit å komme seg litt inn på land der det var tråkket sti i lyngen.

Det er ikke ofte det er blikk stille hav, nesten rart de seilbåtene hadde såpass fart som de hadde.

Noe annet enn stein som det var mye av der, var torner. Det var torner på både små og store busker.

Vi så ikke mye til noe yrende fugleliv, så vi var nok utenfor sesongen til trekkfuglene. Vi så derimot to menn med fuglekikkerter. 

Blikk stille hav så langt en kunne se.

Jeg hadde nesten trodd at det var mye mer folk der enn det det var i og med at det var påske. Men andre veien enn der vi gikk så det ut til å være flere som hadde med seg matpakka si. Sikkert bedre å gå turen på flabergene enn på stranda som vi valgte.

Når vi rundet odden så forsvant steinene og det var hard sand som gjaldt. Der hadde noen laget sandslott og pyntet det med skjell og gulerøtter av alle ting.

Her luktet det litt mer saltvann, for å si det sånn.

Mengder med skjell, til og med noen blåskjell som hadde åpnet seg.

Jeg stakk hånda nedi havet og det var slett ikke så kaldt som jeg hadde tenkt at det kunne være. Nesten så det fristet med et bad.

Tenk at alle disse har vært levende en gang.

De lå i hauger og lass, skyllet langt opp på land.

Kunst i seg selv

Vi fortsatte like godt rundt odden for å lage en runde tilbake til bilen.

Godt det var lavvann så vi slapp å gå inn i hagen til hyttefolket.

Tipper havet pleier å gå helt opp hit når det er flo. 

Havet er fasinerende, men jeg liker best ferskvann. Det kommer sikkert av at jeg ikke er særlig vant til å være ved havet i oppveksten.

Krokuser fant vi også ved en hytte.

Så si tilbake til parkeringen og nesten fem kilometer på tur.

Angrer litt på at jeg ikke tok med meg dette her hjem, slik sak har jeg aldri sett tidligere.

Takk for nok en nydelig påskedag på tur Patran.

* *