Viuldammen

På tur med Patran og Marius på lørdag, da vi av likevel måtte en liten tur på butikken for å kjøpe kryddersmør. Det hadde vi glemt når vi var innom etter jobb på fredag. Merethe ble hjemme som hundepasser for de to som ikke var med på tur.

Det manglet ikke på advarsler lang veien innover mot damanlegget. Den ene plakaten etter den andre, men vi travet videre mot målet.

Saksa, som er malt på demningen, likner på den som ble malt på en demning i elva Elwhai i USA i 1990, en aksjon som ble starten på en storstilt riving av miljøfiendtlige demninger og kraftverk over hele USA. Ringerike Sportsfiskere har drevet kultivering i Randselva i flere år. Gjennom prosjektet «Ja til bærekraftig stamme» jobber foreninga for en høstbar bestand, samt fri ferdsel av storørret mellom Tyrifjorden og Randsfjorden. Prosjektleder Else Ravneberg bekrefter at ingen i foreningen har deltatt på aksjonen, men legger til at hun synes det var et fint kunstverk. – Dette er en sterk markering av oppgitthet og frustrasjon. Storørreten i Tyrifjorden bruker Randselva som gyte- og oppvekstområder. Viuldammen sperrer ørretens adgang til den beste gytestrekningen.

* *

Aksjonistene ble filmet av dokumentarfilmskaper Lars Nilssen og saken ble først omtalt på nettstedet Larsoglars. Aksjoneistene skal ikke være tilknyttet noen organisert gruppe, men mener ifølge Nilssen tida er inne for å rive gamle elvekraftverk, også i Norge. Viuldammen står på lista over slike, da de mener Tyrifjorden uten miljøgifter og en livskraftig storørretstamme, er viktigere enn bevaring av et nedslitt elvekraftverk.

Hadde det vært mindre vann så hadde det vært endel fine steder en kunne slå seg ned ved elva. Her måtte mann ha litt mer enn langstøvler for å komme over på lørdag.

Det er ikke mer enn vel en kilometer å gå fra parkeringa, men tror vi fikk på oss noen hjortefluer. For når Patran badet alle hundene på kvelden plukket vi fire stykker ut av pelsen. Marius fant ei på kvelden som Tessy hadde, enda hun ikke hadde vært med på tur. Men hundene her går tett sammen så den kan ha krabbet fra den ene til den andre når de har sovet ved siden av hverandre på stuegolvet.

Litt usikker hva denne renna var til, men den startet i et mørkt hull i bakken. Vi tippet på en overskuddsrenne fra en turbin, eller en sikkerhets renne om noe skulle gå galt inne i kraftverket.

Bitte litt overrasket over at det ikke var gitter i enden av tunellen.

Bitte litt overrasket over at den ikke var høyere når vi kom fram, den så nemlig mys større ut på google maps. Men at den hadde noen av lukene åpne, så ble den vel automatisk endel meter lavere enn den egentlig kunne vært.

Det er noen liter vann som passerer i sekundet her.

Saksa det refereres til lenger opp er etter det jeg klarte å finne ut, fjernet. Vi så ikke noe til den heller, for den burde vært synlig til tross for at det går endel vann gjennom dammen.

Det var ikke godt å komme fram noen steder for å få tatt noen bilder, så egentlig var det en litt skuffende tur. Men da slipper en å lure på hvordan det er der. Egentlig er det mange store fosser og dammer i distriktet, så kanskje jeg skulle ta meg en runde med fotoapparatet før vannstanden minker for mye rundt om kring.

Svarthølen

Om du ikke har prøvd å "kjøre rundt" i Google maps 3D, så anbefaler jeg deg å prøve. Du oppdager kanskje en ting eller to du vil sjekke ut i virkeligheten. Det er ikke alt som skuffer...

Den svart-hvite drakten

Når jeg kom på jobb i går tidlig så fulgte jeg med på et skjærepar som har startet på reirbygging i en furu jeg såvidt skimter fra pulten min. De kommer drassende på svære greiner og innimellom så må de mellomlande på lyktestolpen rett på utsiden av vinduet mitt. Fascinerende fugler som egentlig er veldig pene. Skjønner ikke hvorfor folk ikke liker dem. Tenkte jeg skulle følge med denne familien framover for å se om de får til noen unger utover sommeren. I går kveld var jeg en liten foto tur i Hønefoss og plukket multicachen som er der. Den har Hønefoss kirke som tema, og på kirkegården hadde en skjærefamilie virkelig slått på stortromma for å ha strøkets største reir.

Skjæra er endel av kråkefamilien.Kråkefuglene er blant våre mest intelligente fugler. Forhjernen og det kognitive senteret, senteret for intelligens og bevisste handlinger, er spesielt stort hos kråkefuglene. Flere eksperimenter har vist at de kan foreta vurderinger som krever høy intelligens. Et tegn på høy intelligens er speiltesten: et individ ser seg i et speil og forstår at det er seg selv det ser. Skjæra er til nå den eneste fuglen som har bestått denne testen. Andre som har klart dette er større aper, delfiner, spekkhoggere og elefanter.

Jeg kan jo luske rundt på Hensmoen i lunsjpausa mi for å prøve å få bilder av skjærer som bygger rede. Så mange skjærer som er der, så er det sikkert mer enn ett reir de bygger på regner jeg med.

Tessy var helt klar for å bade i går, jeg kunne imidlertid tenke meg en tørr hund i og med at vi skulle gå en runde før jeg hadde planer om å hjem igjen. Jeg hadde tenkt å få tatt bilde av noen fugler, men det var dårlig med fugler nære land. Spørs om de egentlig hadde gått til ro for kvelden.

Fordelen var at jeg fikk testet noen nye innstillinger på kamera, siden det begynte å bli litt småskumrint.

"Søndre park by night"

Mange flotte detaljer om en tar seg tid til å se...

Dagens sprell var nok en cachetur...

En liten melding til Åse om å finne på noe... jo husmorgenet var ikke helt festet der heller i dag og hun hadde så smått tenkt på multien i Jevnaker sentrum. Det har jeg også, så da ble vi enige om å møtes der ved 12-tiden i dag. Da hadde vi fått luftet noen hunder før vi la i vei. Litt uvisst hvor lang tid vi bruker til Jevnaker, så jeg og Ronja var litt tidlig ute. Jeg hadde egentlig tenkt meg ned til fjorden for å ta bilder av noen fugler. Men for det første så var det så lite vann at det var "milevis" ut til vannkanten der fuglene befant seg. For det andre så blås det noe innmari surt, så det var ikke så stor nytelse å tusle rundt i sentrum heller.

Cachen tar utgangspunkt i en statue av skøyteløperen Ivar Ballangrud (1904-1969). Statuen er utført av Sivert Donali, og statuen ble avduket på Jevnaker torg den 15. desember 1993. Det som er tragisk er at minneplaten på baksiden av statuen er feil. Så om du har googlet noen av svarene så stemmer et av tallene ikke. Flere har sjekket fakta og det er minneplaten som er feil. Merkelig at den har stått der i over 20 år uten at det har blitt rettet opp.

Ronja trengte litt lenger tur enn Jevnaker sentrum, men siden vinden blåste surt så var gode råd dyre. Jeg visste at jeg hadde igjen en boks nede i Viul. Hele Viul er et eneste stort hull som jeg med min beste vilje ikke kan skjønne at noen vil betale for å bo. Det finnes ikke trivelig her.

I dag var Viul et egnet sted, for nede i hull blåser det lite. Jeg parkerte ved den nedlagte fabrikken og fulgte veien videre innover langs elva. Nå ja, elv og elv. Den er regulert med damluker så i dag rant det knapt vann enkelte steder i elveløpet.

Etter høyden på muren nedover langs elva så kan det nok fråde rimelig gvast nedover her ved full vannføring.

Det står mange skilt langs elva at det medfører livsfare å befinne seg i elveløpet da damlukene fjærnåpnes uten forvarsel. Men når man er litt i overkant nysgjerrig så lusker en seg litt nærmere.

Ronja slukket tørsten før vi gikk tilbake til bilen.

Et tre med gåsunger og to hestehov på innsiden av gjerdet til damluka var de vårtegnene vi kom over i dag. Men med den varmen vi har så dukker de forhåpentligvis opp rundt husveggene her snart også. Godt fornøyd med cachemåneden mars, da er rimelig mange kalenderhull tettet. Om det blir en boks på fredag gjenstår og se på været. Om det blir bra har jeg en i tankene... men man vet aldri, plutselig er det noe annet fristende som dukker opp.

Vel tilbake i bilen gikk turen innom butikken for å handle middager til resten av uka. Siden jeg skal på foreldremøte i morgen på skolen, så skal Patran ha middagen ferdig til jeg kommer fra jobb. Så er det helg igjen. Tiden går utrolig raskt for tiden...

Viul og Mosmoen rundt

I dag ble det «tidlig» start, slik at vi skulle komme oss hjem til middagstid. Men når en er på cachetur så blir det sjelden sånn en har tenkt. Hilde kom og jeg hadde lastet opp bilen med gardintrapp, diverse cacheutstyr som er lurt å ha med seg, to geodogger og stor optimisme. Planen var Jevnaker og Moesmoen runden. 

Den ene mysteri saken var løst i vinter. Hilde er utrolig flink med fargeblyanter. På veien plukket vi noen vanlige, men det var ikke alle vi fant. Sånn ekstra leiting gjør at klokka går mye fortere enn en legger merke til. Men vi rakk nå 20 stykker før vi satte snuta hjemover igjen. Mosmoen rundt var en flott turløype på breie tørre stier uten masse folk. Med en bonuscache som en kunne finne fram til og logge uten problemer så fortjener denne en blå sløyfe!

Dagens runde startet med Viul rundt. Vi plukket mange, men denne her ved gamle tresliperiet fant vi ikke. Spørs om vi må en tur tilbake hit om ikke så lenge. Kan ikke vente til det blir for mye gras og trøss.

Kjekt å ha noen som venter tålmodig når vi leiter rundt etter bokser i forskjellige størrelser. 

Vi dumpet innom utrolig mange flotte steder i dag også. Steder vi aldri hadde vært tidligere.

Ikke like pent på andre siden av dammen. Det er ulempen med damanlegg.

Da vi kom hjem så var det litt sein middagstid, og på tide at Merethe og Marius skulle dra hjem igjen.