Skitur rundt Igletjern

Da jeg plukket opp Pink nyttårsaften formiddag kom det regn i lufta som la seg på ruta på bilen. Gradestokken i bilen viste 3 kuldegrader, så når jeg skulle svinge av riksveien for å bort til Kenneth og Ingrid. Ja da seilet jeg. Saltbilen hadde ikke vært på ferde i det heletatt. 

Vi parkerte ved kirka, der er det god plass og jammen sto det fem biler til der allerede. Alle som pleier å gå runden veit hvem vei den skal gås, men jammen var det to forskjellige som vi møtte. Turen skal gå med klokka, uansett hvilket startpunkt du har.

Skitur med Pink er gøy, da er det i minste en hund foran meg og ikke en som lunter ved siden av eller bak. Når vi starter fra parkeringa går det som ei kule. Farten avpasser seg etter noen kilometer, det er jo greit å gå litt på ski også, ikke bare henge etter.

Igletjern islagt og stille, pakket inn i nysnøen.

Skiløypa forsvinner inn i småskauen

I bakken opp mot mastene så vi ferske elgspor

Det er vel ikke noe bedre måte å avslutte et år på enn en skitur på bra føre, sammen med noen som virkelig setter pris på å få løpe ei mil på ski.

Tilbake i bilen igjen var det bare å sette kursen hjemover.

Takk for lånet av alle tiders turkamerat. Etter å ha lempet inn skier i bilen igjen, innom hjemme og lagt i ovnen, levert Pink og tatt med meg Sofie hjem. Da kunne jeg nyte nyttårsaften.

2024 skal bli et aktivt år! Må bare bli litt ferdig med årsoppgjøret og månedsavslutning på jobb først.

Skitur på Vikerfjell

Marius hadde lurt på om vi skulle ta en skitur første dag jul om været passet så. Hr Yr lovet vindvær av en annen verden i fjellet den dagen, men etter en runde på webkameraer så fant vi ut at vi skulle prøve oss en tur på Vikerfjell. Der så det mest lovende ut, med noen glimt av blå himmel.

Marius sjekker fellene på skiene sine, mens jeg kjører mine gamle gode smørefrie ski. 

Vi parkerte ved Ringerudsetera som vi pleier å gjøre når vi er på Vikerfjell. Det er et greit utgangspunkt for turer sommer som vinter. En liten titt på kartet som henger på parkeringa, så fant vi ut at vi skulle gå runden om Søndre Flåtjern. Greit å ikke starte for hardt første skituren i sesongen. Ei mil er en passelig tur.

Løypene var aldeles nykjørte og glia på skiene var bra.

Et stykke på veien innover så kom det litt snø også, men det var ikke rare greiene. Når terrenget åpnet seg så kjente vi litt vind, men det var ikke på langtnær så mye som det var spådd.

Det var ikke mange folkene vi møtte i løypa.

Etter en times tid på ski så begynte himmelen å sprekke opp og sola glimtet til.

Godt Marius har vært med meg på tur før, da veit han at det blir noen bildestopp. Han står ikke i veien for å være litt modell heller.

Det holdt seg på en 5-6 kuldegrader hele veien, til tider helt vindstille også.

Det ble en flott, passe lang skitur.

Kanskje det blir en tur bortover der til sommeren også... om jeg rekker det.

Det fine med Vikerfjell er forholdsvis flatt terreng med skau som skjermer for eventuelt vindvær.

Fotomotivene var mange i romjula

Neste skitur skal jeg låne med meg Pink.

Det er bare å nyte slike dager, og slike dager skal 2024 bli full av.

Turplanleggingen har kommet et stykke og det blir noen skiturer før våren setter en stopper for dem tror jeg.

Du veit du befinner deg i vått terreng, når Tossevika kloppelag har egen gapahuk.

Her er det nok idyllisk å slå seg ned når påskesola kommer

Ikke mange hundre meterne etter gapahuken så startet nedakingen mot parkeringen.

Når vi nærmet oss parkeringa ble det litt mer folk i løypene.

Når vi kom til parkeringa virket ikke bilnøkkelen min. Jeg hadde hatt den i jakkelomma og den hadde trolig både dårlig batteri og var iskald. Plukket ut den ordentlige nøkkelen og låste opp manuelt, men da gikk alarmen. Etter en stund fikk vi varmet nøkkelen såpass at den virket slik at bilen startet i det minste.

Når man kjører ut fra parkeringa og ned mot riksveien igjen så er det litt utsikt.

Det var et glimt av perlemorskyer også før vi var helt nede igjen.

Vinter'n kom tidlig i år

 

Om du trodde at vinteren forsvant herfra så tok du feil. Det var nesten bart, men så lavet snøen ned igjen. Vinteren kom jammen tidlig i år. Jeg var våken en gang i natt ved halv to tiden, da hørte jeg snøplogen på riksveien. Så når vekkeklokka ringte hadde jeg bange anelser om mengder med snø på gårdsplassen.

Men det hadde ikke kommet rare greiene. Det viste seg at det ikke hadde kommet rare greiene når jeg kom hjem fra jobb i dag heller. Men når jeg var ute på tur med hundene på ettermiddagen, da lavet det ganske godt ned med store snøfiller.

Så fort som det blir mørkt nå etter vi stilte klokka en time tilbake, så rekker man ikke spise når man kommer hjme fra jobb om man vil ha litt dagslys på tur.

Denne uka har jeg vært på tur med flere stykker, så hundene har også fått litt forskjellig selskap. I morgen skal jeg hente Dua i barnehagen, så da blir det nok ikke noe tur. Da skal vi bare kose oss etter jobb.

Jeg liker vinteren jeg, nå har jeg ikke tonnevis med grus på golvet utenfor soveromsdøra når jeg står opp. Nå har jeg derimot masse vann der, for snøen som Bella har dratt med seg inn på kveldsturen har smeltet.

Jeg gikk langs jernbanen, men denne gangen kom det ikke noe tog. Det var egentlig like greit, for det hadde blitt skikkelig snøføyke på oss.

Hele neste uke er det spådd varmegrader, så jeg får vel nyte snøen så lenge den varer.

Godt en har klær som sømmer seg til været når man skal ut på tur. Snøen smeltet litt  og rant nedover fjeset, men så lenge det ikke er iskaldt så er det godt å være ute etter mange timer inne på jobb.

Det begynte å skumre, men det har ikke noe å si. Jeg har alltid trivdes i mørket.

Innen jeg gikk opp bakken hjemme var det blitt mørkt.

Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.