Skitur på Vikerfjell

Marius hadde lurt på om vi skulle ta en skitur første dag jul om været passet så. Hr Yr lovet vindvær av en annen verden i fjellet den dagen, men etter en runde på webkameraer så fant vi ut at vi skulle prøve oss en tur på Vikerfjell. Der så det mest lovende ut, med noen glimt av blå himmel.

Marius sjekker fellene på skiene sine, mens jeg kjører mine gamle gode smørefrie ski. 

Vi parkerte ved Ringerudsetera som vi pleier å gjøre når vi er på Vikerfjell. Det er et greit utgangspunkt for turer sommer som vinter. En liten titt på kartet som henger på parkeringa, så fant vi ut at vi skulle gå runden om Søndre Flåtjern. Greit å ikke starte for hardt første skituren i sesongen. Ei mil er en passelig tur.

Løypene var aldeles nykjørte og glia på skiene var bra.

Et stykke på veien innover så kom det litt snø også, men det var ikke rare greiene. Når terrenget åpnet seg så kjente vi litt vind, men det var ikke på langtnær så mye som det var spådd.

Det var ikke mange folkene vi møtte i løypa.

Etter en times tid på ski så begynte himmelen å sprekke opp og sola glimtet til.

Godt Marius har vært med meg på tur før, da veit han at det blir noen bildestopp. Han står ikke i veien for å være litt modell heller.

Det holdt seg på en 5-6 kuldegrader hele veien, til tider helt vindstille også.

Det ble en flott, passe lang skitur.

Kanskje det blir en tur bortover der til sommeren også... om jeg rekker det.

Det fine med Vikerfjell er forholdsvis flatt terreng med skau som skjermer for eventuelt vindvær.

Fotomotivene var mange i romjula

Neste skitur skal jeg låne med meg Pink.

Det er bare å nyte slike dager, og slike dager skal 2024 bli full av.

Turplanleggingen har kommet et stykke og det blir noen skiturer før våren setter en stopper for dem tror jeg.

Du veit du befinner deg i vått terreng, når Tossevika kloppelag har egen gapahuk.

Her er det nok idyllisk å slå seg ned når påskesola kommer

Ikke mange hundre meterne etter gapahuken så startet nedakingen mot parkeringen.

Når vi nærmet oss parkeringa ble det litt mer folk i løypene.

Når vi kom til parkeringa virket ikke bilnøkkelen min. Jeg hadde hatt den i jakkelomma og den hadde trolig både dårlig batteri og var iskald. Plukket ut den ordentlige nøkkelen og låste opp manuelt, men da gikk alarmen. Etter en stund fikk vi varmet nøkkelen såpass at den virket slik at bilen startet i det minste.

Når man kjører ut fra parkeringa og ned mot riksveien igjen så er det litt utsikt.

Det var et glimt av perlemorskyer også før vi var helt nede igjen.