Er det slik det føles å se lyset i enden av tunellen? Jeg har nemlig to uker ferie fra i morgen og plenty av tid til å skaffe meg dårlige vaner. Det har lett for å bli kjempeseine kvelder når jeg ikke skal noe dagen etter, men jeg må jo opp i rimelig tid for å lufte hunder. Da har det lett for å bli litt få timer med søvn totalt. Og når man blir litt trøtt på ettermiddagen så skal man jo bare slappe av litt på verandaen... ja også blir det fort litt lang dubb. Og alle veit at om en sover på ettermiddagen, så blir man slett ikke trøtt på kvelden... ja også har man det i gang.
Jeg er ikke så flink til å legge meg når jeg skal på jobb heller jeg da. Fordelen med å være seint oppe, sitte på verandaen til mørket senker seg. Ja midt i august og mørket har begynt å senke seg allerede. Det går mot høst om vi vil eller ikke. Jeg er ikke helt klar for høsten ennå jeg altså, selv om jeg liker høsten veldig godt. Jeg vil ha varme og kunne bade litt lenger, men det er kaldere på kveldene og ikke minst mørkt.
Men når det blir mørkt så får man tatt bilder av månen igjen. Det er noe fasinerende ved denne lysende kula som kan være både smal og trillende rund iløpet av noen uker. Tenk om det hadde vært jorda, Om vi hadde solskinn etter hvor vi bodde. Ja vi har mørketid og midnattsol i nord og helt i sør. Men om vi fulgte månen så hadde vi hatt noen dager av hver, hver eneste måned.
Månen er også fin når en skal eksperimentere litt med kamera, om man prøver litt forskjellige innstillinger så får en forskjellige bilder og stemninger. Alle disse månebildene er tatt samme kveld med bare noen minutters mellomrom.
Månen er vel ikke den du tenker noe over før du ser den på himmelen. Tror ikke det er mange som følger med når månen kommer opp på himmelen hver dag. Det kommer kanskje av at det varierer veldig når månen kommer over horisonten. Noen dager kommer den ikke i det heletatt.
Det vil altså si at du ikke vet hvor mye klokka er sånn ca om du ser på månen, sånn som du får en tidsfølelse når du ser på sola.
Til tross for tre katter så er det et yrende fugleliv her. Gulspurven sitter trygt, enn så lenge.
Fotografering er som livet ellers, brått er fuglen fløyet og sjansen er forbi. Grip sjansen når du har den, det er ikke alle sjanser som kommer tilbake til deg.
Omtrent som elgen på jordet om kvelden. Jeg vet den kommer, men ikke hvor mange av dem eller om de kommer før det er for mørkt til å få tatt bilde av dem.
Denne elgen er veldig var, om jeg ser den står sånn så er det bare å se nedover veien, da går det en katt der som regel.
