Vil du være med ut på ekspedisjon i Maridalen, på leiting etter en flystyrt som skjedde for 80 år siden?
Jeg plukket opp Marius på torsdag og vi kjørte til Maridalen, nærmere bestemt Movatn stasjon, før vi la i vei innover i skauen.
Bebyggelsen var alt fra fancy firkanta kasser til gamle hytter.
Det var stier og veier på kryss og tvers, så vi valgte å starte turen med ut.no for å komme til flyvraket, før vi valgte å gjøre en runde ut av turen.
I Maridalsalpene rett utenfor Oslo ligger restene av et tysk krigsfly. Her har det ligget siden det gikk i fjellveggen i 1942. Tre personer døde da flyet traff fjellet, gikk i oppløsning og tok fyr. Det var en av mange hendelser med dødelig utfall under andre verdenskrig. Hendelsen ble loggført og de døde ble hentet ut og gravlagt. Store deler av flyet er borte, noe ble aldri funnet, noe ble kanskje hentet ut av okkupasjonsmakten, eller lokalbefolkningen kan ha sikret seg det verdifulle metallet.
Brei fin sti å følge det meste av veien, til tider både bratt og steinete. Og som alltid, noen ganger blir den brått borte. Ingen tur uten litt bushing.
Det var mengder med hvitveis oppover mot toppen.
Marius setter pris på litt aktivisering når Merethe jobber ettermiddag.
Deler av området er Mellomkollen naturreservat.
Vi møtte endel folk på runden, så det er nok et populært turområde.
Når vi fulgte den breieste delen av stinettet var det satt opp flere informasjonstavler.
Er det vann der så finner Hailey det.
Marius veit å holde avstand når hun kommer opp igjen, da rister hun seg som regel.
Det var noen åpne partier, men den helt store utsikten uteble.
Det lå ennå snø i skyggepartiene når vi nærmet oss toppen.
Fortsatt ligger det vrakdeler i Maridalen utenfor Oslo, opp mot toppen av Hansakollen hvor flyet gikk ned i 1942.
De som omkom:
Hinrich Ehlers, (f. 07.10.1918) flyver, korporal.
Albin Hackel, (f. 18.10.1918) radiotelegrafist, ledende menig.
Egon Schoerner (f. 13.11.1919) maskinist, ledende menig.
De omkomne er begravet på den tyske krigskirkegården på Alfaset.
Flyet tok av fra Fornebu, og var trolig på vei mot Gardermoen da det traff Hansakollen i Nordmarka. Årsaken til styrten er usikker, men været kan ha spilt en rolle, det kan ha vært motorproblemer eller andre årsaker.
På Gaupekollen nord for Hansakollen sto det i krigsårene et stort skilt som skulle hjelpe de tyske pilotene med navigeringen i området, kanskje lette pilotene etter dette? På havaristedet skal det ha vært tydelige merker i fjellveggen hvor flyet traff, flere trær skal også ha vært ødelagt i toppen.
Det er på det rene at flyet tok fyr og brant på stedet, og at de tre ombord døde i styrten. Datoen for flystyrten har lenge vært påstått 2. juli 1942. Aftenposten har i forbindelse med en artikkelserie gjort grundige arbeider og funnet at datoen for styrten er 29. juni. her ligger vrakrestene etter flyet som styrtet i 1942. Det er kun enkelte deler igjen, noe som ser ut som restene av to motorer, det er stag og forvridde metalldeler, og det er rester av halepartiet, som ser ut til å ligge opp-ned.Flydelene ligger delvis nede i bekken som går forbi her, ved foten av fjellveggen nær toppen av Hansakollen. Det er ikke mye igjen av flyet, men nok til å oppleve historien. Oppslaget forteller om tre døde, de forvridde flydelene er restene etter om en voldsom ulykke. I respekt for stedet, la det være slik.
Men flystyrten var ikke de eneste omkomne som skulle minnes i området.
Hailey slapper av i sola, mens Marius sjekker kartet for å få til en runde tilbake til bilen. Vi fant ut at det sikkert var lurt med en topptur og tilbake til den brede hesteveien vi fulgte et stykke oppover.
Hailey benytter enhver anledning for avkjøling.
Ja enhver anledning, og alt er ikke like reint som snø.
Mye flott natur og plenty av våte områder.
Ei kjempestor maurtue
Det var mengder med hvitveis, så da måtte det foreviges i en liten fotoshoot.
Når det ser slik ut så minner det veldig om Snøhvit. Mener å huske at hun lå i en eng av hvitveis når dvergene kneler rundt henne når prinsen kommer.
Kanskje jeg egentlig bare skulle lagt meg ned i hvitveis enga og ventet på at det kom en prins og kysset meg...
Jeg har vel sagt det tidligere, men jeg har vært på utrolig mange flotte turer i år og ennå er det mye igjen av året. Turlista er langt fra halvert ennå.
Det var ikke noe unntak her heller, vindfall over stien er blitt daglig de siste årene.
Det var en flott runde, ikke for bratt og ikke for langt.
Passelig fordeling av drikkestopp for hunder.
Ispedt noen spektakulære skråninger
Nede ved bilen igjen sneik vi oss gjennom tunellen for at hundene kunne få ta et bad og avkjøle seg litt før vi dro hjem igjen.
Perfekt avslutning på en tur på nye stier
Takk for turfølget, velkommen igjen til å følge med på neste tur.
