Lørdag var det avtalt en trugetur med Bjørn og en kammerat av han. Jeg var veldig rask å si ifra til Inger Synøve før vi dro, at jeg ikke hadde truger. Nei det var ikke noe problem, hun hadde ekstra par hun som hun kunne ta med. Bare jeg husket staver. Ja klart jeg husket å ta med staver, vi skulle jo gå på ski på søndagen. Lurt med staver Inger Synøve... eller?
Morgenritualet er det samme hvor enn du befinner deg i verden. På lørdag sto valget mellom dolektyre eller ut av vinduet mot en nydelig rosa soloppgang i øst. Jeg kom ikke gjennom blekka, for utedo i februar er ikke noen varm fornøyelse på morgenen.
Inger Synøve disket opp med fyr i ovnen, egg og bacon til frokost og full service hele veien. Jeg storkoset meg hele helga.
Jeg har aldri likt gass til noen type matlaging, hva har man vedovn til? Men Inger Synøve disket opp med bacon og stekt egg, varmt vann til kakao. Bella har ingen bekymring over gassanvendelse. Hun håpet nok på litt bacon og egg hun også.
Jeg søkte dekning bak betong og puttet ved i ovnen isteden.
Med solskinn og 7-8 kuldegrader, avtalt oppmøte tidspunkt for trugetur ved Strøn på hytta til kompisen til Bjørn. Da var det bare å psyke seg opp til mitt livs første trugetur.
Når man skal gjøre noe man aldri har gjort før, så er det litt uvisst hvor godt en skal kle seg. Min filosofi er å gå ut med litt mye, det er enklere å kle av seg, enn å kle på seg noe man ikke har med seg.
Man skjønner at man får en flott dag på fjellet med slik himmel og så si aldeles vindstille ute.
Vi kjørte ned til Godvatnet og møtte gutta. Jeg fikk utdelt mitt utstyr for dagen, og med tre skeptiske sjeler som fulgte godt med når jeg iførte meg dagens fottøy. Stramme litt til, beinet litt lenger fram... så var vi klare for avtråkk.
Oddvar ledet ann, før Inger Synøve labbet etter uten staver... ja selv drevene trugegåere kan glemme utstyret sitt hjemme. Etter trugeturen var Bjørn så snill å sette igjen stavene sine, så vi kunne få til en skitur på søndagen. Ski er ikke så enkle å gå på uten staver som det trugene er.
Bjørn dannet baktropp for å plukke med seg det som detter av underveis. Ingen av oss mistet noe, så han fikk ikke så tung sekk i løpet av turen.
Trugeløypa Oddvar hadde gått flere ganger i vinter snirklet seg fram mellom trærne for å komme opp i mer åpent terreng på Klypa.
Jeg synes jeg klarte meg veldig bra jeg, til første turen min. Truger var ikke så slitsomt som jeg hadde sett for meg, men det er lite sannsynlig at jeg går til anskaffelse av slike. Jeg liker ski bedre. Men man må prøve for å si at man liker eller ikke liker ting. Nå har jeg prøvd.
Det var en utrolig flott himmel hele dagen, så det ble mange landskapsbilder iløpet av turen vi hadde.
Det var flere enn meg som beundret utsikten etter hvert som vi klatret oppover lia.
Siden vi passerte hytta til menighetsrådet som presten har til fri benyttelse, så kunne man håpe på en åpenbaring. Ja sånn for å komme i riktig stemning mener jeg...
Saken som kom ned fra himmelen var usynlig, men man har da fantasi? Jeg kan avsløre at jeg ble ikke Lottomillionær den lørdagen heller...
Vi var litt uenige om det var fredsdua eller høna som ruget på påskeeggene som hang i gavelen på hytta.
Tølle og Findus trodde heller det var ei rype...
Rypa hadde landet et stykke ned i lia og gått langs hytteveggen, før den hadde satt kursen mot noen bjørker.
Lurer på hvordan det kommer til å se ut her til våren, alle bjørkene hadde bøyd seg. Mange var helt dekket av snø, mens andre hadde klart seg sånn nogenlunde.
Det er litt sånn når man er i slike områder, da er det bare å knipse løs og nyte naturen. Har man mange bilder å se tilbake på, så kan man leve lenge på en slik opplevelse.
Det var vindstille og sol gjennom tynne skyer. Men oppe på toppene blås det surt, så vi holdt oss litt nede i gropene, der det var deilig.
Snaufjellet i det fjerne.
Jeg storkoser meg om vinteren og nå går det mot vår, da legges nye turplaner.
Hadde det vært litt mer hold i snøen så kunne vi laget snøengler. Men det hadde blitt litt hardt å komme seg opp igjen, uten å ødelegge englene helt.
Det var flere enn meg som følte for å dokumentere forholdene.
På toppen av klypa var det ikke så fristende å oppholde seg særlig lenge. Der var det surt og kaldt.
Godt vi hadde løype å følge som hadde liggi over natta å satt seg.
Det var ikke mange meterne ned i terrenget før det var vindstille igjen og god temperatur.
Det var unikt lys i forskjellige retninger, en skulle tro en var på forskjellige steder.
Lurer på hvordan det kommer til å se ut her til sommeren, alle bjørkene ligger langflate med masse snø på seg.
Mot ettermiddagen kom skyene og de ble tykkere og mørkere, enn de hadde vært tidligere på dagen.
Tilbake ved bilen ble vi med inn på hytta til Oddvar for en kakaokopp, før jeg og Inger Synøve reiste tilbake til Orrebu for middag.
Med fyr i ovnen igjen, ble det rester fra kvelden føre. Vi hadde bare spist halvparten, så vi satte den ildfaste forma på vedovnen og seig ned i hver vår plass for å strekke ut etter dagens aktivitet.
Selvutløser på kamera må trenes med, men i stearinlys for å få fram stemningen, lettere lattermilde og viktig med dokumentasjon på strikkefronten... ja en kan vel bare konstatere at det er potensiale for forbedring. Nøstene er hjemmespunnet angorakaninull som det strikkes votter av. Jeg har jukset med kjøpegarn. Følg med for søndagens skitur.
