Oslo er en underlig by blitt, det er jo kun enveiskjørte gater og sperringer i hytt og pine. Ikke at jeg er direkte kjent der fra før, i alle fall ikke på den kanten av byen. Men det var nesten bare å følge etter de blå enveiskjørte pilene rundt om på veggene, for å kjøre dit en hadde tenkt seg var reine lotteriet. Men det ble en helt utrolig flott kveld med mye latter og en dose alvorsprat. Man trenger å få luftet seg noen ganger. Håper det ikke blir like lenge til neste gang.
Vi møttes i Hønefoss siden vi bor på hver vår kant og dro innover til Tigerstaden. Vi hadde litt god tid, så jeg sjekket stolpejakten kartet. Jammen var det ikke en stolpe rett rundt hjørnet, så vi fikk kommet igang i det minste. Hun lastet også ned appen, så nå kan vi dra på tur sammen for å sanke stolper med QR-koder til den store gullmedalje. Det eneste som er litt dumt er at de er på forskjellige kart og ikke norgeskartet for å si det sånn. Men en blir vel litt kjent etterhvert.
For en stund siden kom jeg over billetter til dette showet på Edderkoppenscene, og på rein impuls så kjøpte jeg to billetter. En gammel venninne ble meg for å friske opp gamle minner og ikke minst skape noen nye. Vi har det bestandig utrolig gøy sammen, men de siste årene har det ikke blitt så ofte. På ungdomsskolen hang vi sammen daglig og siden dengang har det vært en sporadisk kontakt. Sånn er det når menn kommer og går og unger vokser til. Hverdagen krever sitt.
Det var et helt utrolig flott show som virkelig er verdt å få med seg om du liker Willie Nelson musikk, for Håvard Bakke har en helt utrolig flott og kraftfull stemme. Hele forestillingen hadde en sterk undertone og overraskelser der du trodde ting var innlysende. Virkelig noe av det bedre jeg har vært med på på lenge.
St. Olavsplass ble anlagt i 1868, til å begynne med omkranset av fem like høye bygninger og en fontene i midten. I 2001 utlyste Samferdselsetaten i Oslo kommune en åpen arkitektkonkurranse om en trafikal, funksjonell og estetisk oppgradering. ACK arkitekter AS (Aspaas, Cooper Kind) vant med prosjektet Lysfontene. Skulpturen er 17 m høy og 5 m bred. Lysbrønnen under har en belysningsfunksjon, og er også utformet som en sirkelformet sittesone.
“Willie Nelson kjente mor mi” er klar for nypremiére på Edderkoppen Scene i Oslo i mai 2018! Den kritikerroste forestillingen, med Håvard Bakke i alle rollene, byr på publikumsvennlig teater på sitt aller beste. Det blir morsomt, underfundig og rørende når Knut Nærums manus flettes sammen med musikk fra Willie Nelsons rikholdige katalog. Dette er tilgjengelig og publikumsvennlig teater på sitt aller beste! Håvard debuterte allerede som 15-åring i 1990 i filmsuksessen «Døden på Oslo S», og 27 år senere er han en veletablert og allsidig skuespiller og artist med lang fartstid både på film, skjerm, teater og konsertscene.
Han sang seg for alvor inn i folks hjerter med sin overbevisende tredjeplass i NRK´s «Stjernekamp» i 2016, og han er for tiden aktuell som Javert i storsuksessen «Les Miserables» på Folketeateret i Oslo. “Willie Nelson kjente mor mi” er en underfundig historie om Nils som kjører strøbil på Prærien. Nils har aldri hatt det store behovet for å reise. Ikke før i fjor og det som skjedde da han omsider bestemte seg for å finne far sin… Forestillingen er en 90 minutter lang musikalsk monolog, der Knut Nærums tekst flettes sammen med Willie Nelsons låter. Forestillingen har ikke pause. Stykket hadde urpremiére på Teater Innlandet i februar 2015. Medvirkende i «Willie Nelson kjente mor mi: Håvard Bakke (skuespiller og sanger) Frode Berntzen (musikalsk ansvarlig/gitarer/kor) Helge Harstad (bass/kor) Trond Augland (trommer/kor) Regi: Janne Langaas Scenograf: Kristin Bengtson Lysdesign: Olav Nordhagen
