Labbeløype på Grytingen

 

Labbeløype og labbeløype. I praksis var det vel mer sløsh løype. Om vi fikk i den eller i skiløypa det gikk ut på ett. For det var bare en svak antydning til skispor. Men på nettet så kom det fram at det var en labbeløype rundt på Grytingen også. 

Åse holder på med litt geocaching ennå, så da måtte det logges en cache som hang i ei buske på ei øy ute i vannet. Når loggen var signert så fortsatte vi runden rundt vannet. Det var ikke veldig lang runde, men det var tungt nok i slikt subbeføre.

Det var spådd tåke, med regn på ettermiddagen. Så det var greit å ha unnagjort turen på formiddagen.

Det var bare Varga som var med på tur på søndag. Selv om hun er to år så har hun godt av å være alenehund innimellom. Siden det er hun som har mest overskudd av energi og har fått minst ut ifra behovet sitt i vinter, så var det godt å løpe løs på isen.

Det var forholdsvis mange slike åpen huller i isen av litt varierende størrelse. Men vi regnet med at de som hadde kjørt opp løypa visste hvor isen var trygg. Det var noen mindre pilkehull, eller om det bare var borret for å se hvor tjukk isen var kanskje... Om det er oppkomme under isen fra bunnen, eller om det er noen som har hatt bål der som har smeltet isen. Litt rart siden det var forholdsvis mange rundt tjernet.

Vi gikk nå videre vi, noen ganger var det veldig bløtt, mens andre ganger var det hardt. Men det var aldri så vi hadde trengt piggsko. Åse hadde fylt opp kengurulomma på anorakken med både hundegodt og brådder, så vi var godt forberedt om det skulle dukke opp noe blank is.

Det var noen få hytter rundt vannet, men mange krakker som var satt opp. Åsa mente det var en sti rundt vannet på sommerstid. Spørs om vi må gi den en sjanse når det blir bart.

I enden av Grytingen var det ei lafta tømmerkoie, eller kanskje det var båthus. Skaper stemning med slike gamle tømmerhus med bølgeblikk tak som er rustent.

Det er ikke mye snø i terrenget her heller, så jeg tror ikke det blir noen stor vårflom i år. Det var ingen store mengder med snø på Norefjell heller, da jeg var der på lørdag.

Jeg koset meg og det gjorde Varga også.

Vi nærmet oss der vi hadde parkert og da husket jeg på at jeg hadde jo tatt med meg to appelsiner. Selv om turen ikke er lang så  kan man jo kose seg av like vel.

Takk for turen, så sees vi på fredag til neste utflukt.

Labbeløype Mountain Lodge

I et varierende fjellterreng går labbeløypa fra Mountain Lodge via Noreheim og tilbake til Mountain Lodge. Anbefaler også en tur innom gapahuken på Raudhaug. Ikke glad i å gå på ski? Men glad i å bevege deg på vinteren? Da er de oppkjørte labbeløypene perfekt for deg! 

Labbeløype er ei løype som kjøres med snøscooter og slodd, og som er tilrettelagt for de som vil gå på beina! De er tilrettelagt for at man kan komme tett på naturen på beina uten å være redd for trafikken eller føle på at man ødelegger langrennsløyper. På Norefjell finnes det flere merkede løyper hvor du kan komme det ut uten behov for skiutstyr.

Hr Yr hadde lovet sol på lørdag, så da passet det bra at jeg og Hilde åpnet turåret igjen. Det er lenge siden vi har vært på tur, så nå sendte jeg ei melding og lurte på om hun ville labbe en runde på Norefjell med meg. Sist vi var på tur var til Bukollen om Veslefjell i slutten av oktober. Så da var det på tide med en tur igjen.

Det var skikkelig vårstemning ved Bøseter, så det blir nok fort vår i år. Ingen store mengder med snø som skal smelte der i år.

Det sto flere steder på nettet om labbeløypene på Norefjell, men vi fant kun ei løype. Den gikk fra hotellet til Kjærlighetshaugen. Om det var for at det var alt for lite snø i terrenget eller det var kun første året at det var flere varianter av dem. Det vet jeg ikke.

Vi slo oss ned et par minutter for å skrive oss inn i turboka. Sjekket kartet for å finne ut hvor labbeløypa gikk videre, for skilting var det ikke akkurat flust med der.

Det var både bålpanne og ved der, så før vi gikk igjen kom det en småbarnsfamilie for å grille pølser.

Vi fulgte labbeløypa et stykke til og kom opp til kommunegrensa. Der var det satt spor bort til skiløypa og labbeløypa forduftet liksom i løse lufta. Så da fant vi ut at vi måtte følge skiløypa tilbake til Kjærleikshaugen.

Det var et par ganger iløpet av dagen sola holdt på å stikke igjennom. Men den fikk  ikke skikkelig tak. Vi fulgte vel omtrent runden som ligger på ut.no som sommersti. 

Bella og Hilde har vært på tur mange ganger. Jeg skånet Hilde for drainga til Varga. Varga har nemlig glemt alt som heter å gå i bånd disse månedene jeg har haltet rundt. Så nå får det bli stram linje en stund til hun kan oppføre seg skikkelig. Hun har jo vært flink, men mangel på aktivisering har nok gitt en skikkelig energi boost, som ikke lar seg tøyle med en gang.

Når vi kom til Kjærlighethaugen igjen satte vi oss på bordet utenfor og spiste et skolebrød og tok litt drikke. Vi må jo kose oss litt når vi er på tur. 

Så gikk vi tilbake til bilen, men sola så vi ikke noe til før vi var så si hjemme igjen.