Verden vil bedras

 

En skulle vært katt... de er vel ikke så lettlurte som menneskeheten... 

En skulle tatt verden som en hund. Få maten servert, være ute på en aktiv dag, litt mat igjen og sove til kveldsmørket senker seg.

Solnedgang gir håp om en ny rein morgendag. Jeg vet om mange som ikke ser nyheter, ikke leser aviser, ikke ser tv. De lever i sin egen rosenrøde verden og nekter å forholde seg til det som faktisk skjer i samfunnet rundt dem, Jeg synes det er bedre å ha en viss oversikt, Jeg ser ikke nyheter, men jeg leser nettaviser. Jeg ser veldig mange dokumentarer som er laget. Jeg trenger ikke være interessert i temaet, for alt kan man lære noe av, tenker jeg.

Siste dokumentaren som det var veldig mye ukjent for meg var denne som ble lagt ut på Netflix for noen uker siden. En følger internettets spede begynnelse til hva som hender i USA med stormingen av kongressen. Noen få tastetrykk utvikler seg til noe som hele verden får med seg.  

Jeg kom over et innlegg på nettet for en stund tilbake som omhandlet et alternativt hendelsesforløp. Kontrafaktisk historie (av latin: contra facta = i motsetning til det som skjedde) er en metode i historiefaget og fortellergrep benyttet i historiske romaner. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes.

Har du tenkt gjennom alle valgene i livet som du har tatt, mer eller mindre bevisst. For ikke å snakke om alle valgene andre har tatt på dine vegne før du ble gammel nok til å ta egne valg. De valgene som ble tatt for deg når du egentlig burde tatt de selv. 

Om du bare tar en vilkårlig ting, Spinner tankene rundt et alternativt valg... Hva visst ... Om alle dine valg i livet fikk et alternativ... Hvor ville du stått i dag da?

Hva om noen rundt deg har sin alternative historie... ville du fremdeles kjent dem...

Men det finnes ikke noe reelt alternativ til der vi har endt opp, derfor er de neste valgene vi tar viktige. De legger grunnlaget til resten av livet. Tenk over det neste gang du tar et valg. 

Beveren har vært innom i vår. Det er ikke de minste trærne den har gått til angrep på. Sånn føles livet litt til tider. Stort og uoverkommelig, men så tar en en liten bit om gangen... 

Alle som har levd litt har sår. Både på kroppen og i sjelen. Det store valget er hva du velger å gjøre med dine sår.

Lar du dine sår bli grå og diffuse, eller polerer du dem så de skal skinne gjennom evig tid?

Bella valgte å ta årets bad i Sogna som har blitt isfri.

Så ut som hun likte det

Varga er slett ikke imponert over den svømmeturen

Elvelangs med de firbeinte

 

Nå er det ny måned, men denne her er gammel. Den har vært full, så nå skal den ned for å lade seg opp igjen. Akkurat som alle andre, men månen lader litt mer regelmessig enn oss andre. Egentlig burde vi vel alle lade en gang i måneden...

Lurven var med på noe hagearbeid før helga. Så nå er mange av kvistene klippet av, så det går ann å tørke klær der igjen uten at klærne henger i kjerret.

Noen som følger mer med når en gjør noe enn en katt finnes vel ikke.

Han fulgte med på både frøsamling fra ringblomstene og vanning i drivhuset også.

Det er blitt ganske mange frø og flere ser det ut til at det blir. Det er fremdeles mange blomster i kassene på verandaen.

Etter hagestellet ble det en tur ned på jordet med hundene og en liten tur i elva. Soppen står fremdeles tett i tett alle steder.

Som du kanskje har fått med deg så er det ikke enkelt å gå en tur på jordet eller ned til elva uten at Oliver følger med på turen.

Elva er ikke flomstor lenger, men den er ikke direkte liten heller.

Bella synes det er perfekt badetemperatur fremdeles.

Hun tok seg god tid.

Oliver holder litt avstand ved elva, men på jordet da er han hakkihæl

Høsten er den fineste tiden på året.

Eneste ulempen her er at det er skygge. Skal en sitte i sola på ettermiddagen må jeg på andre siden av elva.

Fe4rske spor etter bever, Har sett dem for en måneds tid siden også, men det virker ikke som de har vært der igjen for å gnage mer.

Det er ikke akkurat små fliser de gnager av i et jafs.

Sommeren er ikke over...

På vei opp igjen Lurven tuslende for å sjekke hva vi dreiv med. Det er sjelden han er med på tur ned på jordet.

Han kommer alltid mjauende når han møter oss på tur.

Tålmodig katt som venter på at vi skal gå inn og fyre i ovnen til kvelds.

Kommer dere snart?

I beverens rike

 

Det er ikke mye annet enn at isen er borte fra elva, som gir vårfølelse for øyeblikket. Den store varmen har ikke kommet og det er fremdeles kuldegrader om natta. Plantene mine kommer til å bli kjempestore før de kan plantes ut i drivhuset. Jeg har ikke tenkt å lage til varme der, så jeg får vel smøre meg med tålmodighet.

Jeg lånte med meg Pink nede i havna ved elva en dag. Mine bader for et godt ord og det passet dårlig med to våte hunder den dagen. Lenge siden jeg og Pink har vært på tur på egenhånd, så da er jo hun overlykkelig.

Det var ikke så mye vann i elva som det virket fra brua. Jeg hadde regnet med at dette fjellet var oversvømt. Denne gangen var vi på tur for turen sin skyld, så jeg satte meg litt ned på en stein og nøt sola.

Blir nok mange timer her til sommeren. Fossebrus og soling kan friste meg. Nå som alle mine hunder går sammen, så slipper jeg å ha dårlig samvittighet for en som står igjen hjemme i hundegården, mens vi andre bader.

På ettermiddagen ble det trilletur med Ingrid, så Pink fikk dobbel dose denne dagen.

I fjor så var det endel merker etter beveren på andre siden av elva, så jeg tenkte at jeg skulle gå til toppen av fossen. Hadde et håp om at det var forholdsvis bart i solhellinga så det gikk ann å komme fram.

Pink av i poseringshjørnet denne dagen og så ut til å nyte dagen i sola.

Det ligger alltid lenge snø i stien langs elva, og det var ikke noe unntak i år. Jeg satset på at jeg kom fram på kanten inn mot skauen, men jammen hadde det blitt mye kvister der. Pink hoppet og spratt inimellom buskene, men jeg tok bitte litt mer plass enn henne.

Hun sjekker stadig hvor jeg er og hva jeg holder på med, før hun tar en runde og kommer tilbake igjen. Det er en veldig begrenset stripe med skau langs elva, så det er ikke vanskelig å holde oversikt.

Alt for tidlig for øyestikkerne som det pleier å vrimle av her ved sankthanstider. 

Pink mente det var god plass å komme fram her. Jeg kan ikke si jeg var fult så enig i akkurat det. Men det var ikke snø der i det minste.

På toppen av fossen var det tydelige merker etter beveren. Men det var ikke tydelige spor fra i år. Helt klar at dette var gnagd i fjor. Håper de kommer tilbake i sommer, så skal jeg se om de kommer i havn med denne tømmerstokken. Det er ikke så lite optimistisk prosjekt for dem.

Pink konkluderte også med at det ikke var noen ferske beverspor i området. Det optimale er jo å finne beverhytta og kanskje få tatt bilder av en haug med beverunger... men det kan en vel se langt etter.

Det er buska til høyre i bildet det er gnagd på. Som du ser er det ikke så lite.

Det er en liten stund før det er badevann

Det blei ei ny pause i sola ved elvekanten. Pink fordrev tiden med pinnemaltraktering i høyt tempo.

Den var små som gryn iløpet av sekunder.

Takk for turen, det blir nok flere.