Solnedgang på Røsholmstranda

 

Vil du være med en tur på stranda? Nyte strandlivet uten for mye folk?

Etter jobb på tirsdag ble det meldt om sol på Hr Yr i det minste. Så jeg tok med meg Varga på jobb. To fluer i en smekk, hun får altene tid og jeg får kanskje noen flotte solnedgangsbilder. 

Isen hadde lagt seg ved land, men det var ikke langt ut før svanene svømte rundt.

Det så ut til at de koset seg. Jeg hadde glemt vintersko i dag tidlig når jeg dro på jobb, så da ble det joggesko som jeg alltid har på jobb. Det ble til ar vi gikk langs stranda som var frosset.

Himmelen er i kontinuerlig endring etter hvert som sola forsvinner lenger og lenger ned bak horisonten.

På Røsholmstranda er det alltid en eller annen detalj å ta bilde av. Hadde jeg vært litt tidligere ute, så hadde jeg fått solstrålene gjennom den.

Varga er ikke helt sikker på denne isen. den knaket linn når hun tråkket på den innimellom.

Stemningsfylt om det er sommer eller vinter der, Kanskje overnattingsturen i hengekøye natt til første mai, ender opp her til neste år.

Varga hadde velig lyst på den pinnen som lå ute på isen, men det tok lang tid før hun turte å snike seg ut for å hente den.

Steiner som stikker opp virker tørre.

På avstand ser det nesten ut som en hval, men det er det ikke i Tyrifjorden. Der er det vel gjedde som er det største som finnes.

Det store fargespekteret uteble

Vi hadde hele stranda for oss selv, det er ikke ofte. Det var en bil til på parkeringsplassen, men ingen å se,

Vi ble der til det begynte å mørkne

Litt annen vinkel og det er mye lysere med en gang,

Det blir liksom litt mer liv i bildene når man får med folk eller dyr

De fleste som tar bilder bøyer seg ikke langt nok ned når de skal knipse løs. Prøv neste gang du skal ta bilder, ta samme bildet i forskjellige høyder.

Ikke mye som gir julestemning her, men ikke mye som minner om sommer heller egentlig,

Vi snudde og gikk mot bilen igjen,

Svanene leter etter mat på bunnen

Turbostien ved Lerbergsetra

Varga etterlyser aktivitet i sommervarmen. På søndag var det siste feriedagen min og det var spådd knallvær. Kenneth og Ingrid hadde lyst til å ta en sopptur, og Sofie ville ha med bestemor. Jeg mente jeg hadde lest noe om en tursti for unger i nærheten av Lerbergsetra på Holleia. Der hadde jeg aldri vært, så det ble turmålet.

Vi parkerte der du kan kjøre ned til Engelen om du har nøkkel. Da er det bare noen meter før stien tar av til venstre innover i småskauen.

Turbostier er korte, barnevennlige turstier utviklet av Den norske turistforening (DNT) for å gjøre det enklere for familier å komme seg ut på tur. De er spesielt tilrettelagt for barn, med skilting i barnehøyde og tydelig merking, ofte med et unikt turbofigur for hver rute. Målet er å senke terskelen for friluftsliv og gi barn mestringsfølelse og motivasjon

Stien gikk innover på furumoen med røsslyng i full blomst og hvit mose.

Lerbergsetra ligger i den nordlige delen av Holleia og er lett tilgjengelig. Terrenget er forholdsvis lett, og stien inn både fra Aklangen og Engelen er lettgått. Koselige stier som snor seg flott i terrenget og er morsomme å gå på. 

Fra Lerbergsetra er det gode muligheter for fredelige turer i skogsterreng, og de siste årene har Ask Utvikling og det lokale Idrettslaget, Stranden I.L merket mange nye stier i området (NB! hvit merking som er tradisjon fra gammel av), så her er det muligheter for både hytte-til-hytte tur og dagsturer fra Lerbergsetra både til fots og på ski. Ringerike har 11 turistkoier tilknyttet den norske turistforening.

Planen om sopplukking ble skrinlagt, vi så bare noen gamle giftige sopper. Da ble det blåbærplukking isteden.

Det var flere store steiner langs stien som små jenter kunne klatre opp på og hoppe ned igjen fra.

Det var en liten kilometer før turbostien startet. For den gikk rundt vannet.

Endelig fant vi postkassa med blyanter og avkryssingsskjema. Sofie hadde til og med med sin egen Turbobamse som hun hadde fått av dama på kontoret til turistforeningen i Hønefoss.

Da var vi klare for å fortsette runden. På spørsmålsplakatene var det et spørsmål til barna og ett for voksne.

Halve runden er før du kommer til Lerbergsetra og andre halvdelen er på stien som går på andre siden. Stiene møtes ved postkassa igjen og du legger fra deg blyanten. Avkryssingsskjemaet må du levere på kontoret til turistforeningen.

Det er mange bekker i området som har bruer du kan gå tørrskodd over. Da må det trampes for å se om det bor et troll der. Vi fant ikke et eneste lite troll på hele runden.

Stien er godt merket helt fra veien. Skilting i hvert kryss, så du kan godt lage deg en større runde.

Ny turbotavle med nye spørsmål og Sofie måtte "lese" selv

Når vi nærmet oss Lerbergsetra begynte de små beina å bli litt slitne, så da fikk hun sitte på nakken til Kenneth. Bare å klore seg fast når skoa skulle knytes.

Vi slo oss ned på bordet som sto på setervollen for å spise nista vår.

Der var det mange svære steiner

Den ene ga god skygge til hundene når vi hvilte.

Banan og kanelsnurrer smakte godt

Etter en tre kvarters tid tok vi fatt på siste halvdelen av spørsmålsrunden.

Der kom vi bort til ei stor bru som det var rekkverk på til og med

Stor jente, klarer sjøl! Hun skulle gå foran og skremme trollet så det var trygt for oss andre å gå over brua.

Det var veldig lite vann i alle tjerna og knusk tørt i terrenget. Det kråset alle steder i skogbunnen.

På rekkverket satt en Tømmermann. Tømmermann er en billeart i familien trebukker som lever på døde bartrær. Tømmermannen er en karakteristisk art som er lett å kjenne igjen med de ekstremt lange antenne. I Norge er den utbredt i barskogområder over hele landet.

Det var godt når vi kom inn i skauen og kunne få litt skygge fra alle trærne.

Det var mange tørre stubber og busker der, så tømmermannen hadde nok å spise i de trakter.

Vi nærmet oss slutten på Turbostien og hadde bare igjen det lille strekket til bilen.

Sofie kunne faktisk svare på en god del av ungespørsmålene og vi voksne måtte tenke litt og tippe litt.

På slutten var det et lite stykke med lastbærerspor.

Slike dager må man virkelig nyte, snart er høsten her og da må man straks ha på seg litt mer klær.

Vi var varme etter tur, men alle skogstjerna var det så lite vann i at bunnen var bare kline. Så vi endte opp på Røsholmstranda for avkjøling av 2 og firbeinte. Pink syntes godt denne krokodilla kunne flyttet seg.

Sofie sprutet og Varga fulgte med. De to der er som erteris når det er vann i nærheten.

Forholdsvis mye folk og vår plan var ikke å bade i dag, så badetøy lå hjemme.

Det smakte godt med middag på verandaen når jeg kom hjem på ettermiddagen.