Fuglelivet i Steinsfjorden

 

Fugleungene i Steinsfjorden begynner å bli store nå. Jeg synes antall arter ved Vik har blitt færre enn det en forventet å se tidligere sommer. 

Enten det eller så har de fått annet tilholdssted gjennom sommeren. Kan godt skjønne det med alt det bråket og kjøring med vannscootere som var den dagen jeg var der. 

En helt vanlig ettermiddag en seinsommerda, nesten høst, da burde det være forholdsvis fredelig langs fjorden.

Jeg begynte å vaske hjemme på torsdag. Jeg hadde kommet godt i gang og hadde hengt ut tepper på verandaen, ryddet ting dit de skal så det går ann å vaske. Skulle starte på badet, da ringte Kenneth og lurte på om jeg ville være med til Buvasskoia.

Han har blitt koiesjef der, så jeg hadde lyst til å kunne ta en titt. Jeg er ikke DNT medlem og har vel egentlig ikke tenkt å bli det heller. 

Sikkert ikke så populært å dukke opp der med tre hunder en regnværsdag. 

Eller så må man satse på de "upopulære" hyttene i øde trakter. De har over 600 hytter å velge mellom.

Jeg er litt glad i senga mi, og synes det er greit å komme seg hjem om kvelden. Tidlig opp og seint i seng, men hjem.

Jeg synes svaneungene nesten er finere enn foreldrene sine. De ser ut som små loddne kattunger.

De er flinke til å stelle fjærdrakten sin fra de er bitte små. Om de ikke har fjærene i orden kommer de til å fryse når vinteren kommer. Det er ikke alle som trekker til varmere strøk.

Disse ungene er ikke flyvedyktige før de nærmer seg 5 måneder, så det er bare å håpe på tidlig klekking og varm høst. De skifter til den hvite fjærdrakten når de er rundt et års tid.

Steinsfjorden er den den nordøstre, rundt åtte kilometer lange og opptil 2,5 kilometer brede armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden er grunn, bare 23 meter dyp på det meste.

Totalt 199 fuglearter er registrert i Steinsvika. Antallet rødlistede arter registrert i området er høyt. Steinsvika ligger litt lenger inn i fjorden enn det jeg har tatt disse bildene. 

Disse er tatt helt i enden av fjorden, der den renner inn i selve Tyrifjorden på andre siden av brua som europaveien går på.

Rundt 20 fuglearter hekker i Steinsvika. Sivspurv er den mest tallrike hekkefuglen med ca. 10 par. De fleste arter hekker i lave antall. 

Det er liten forskjell i antatt hekkebestand mellom 2011 og 2021, og bestanden synes stabil for de fleste arter. Et unntak er vipe som har økt betydelig siden 2011, men dessverre var hekkesuksessen dårlig i 2021. Vipa er nasjonalt i kraftig tilbakegang, og rødlistet som kritisk truet.

Fugler hadde nok mange flotte dager på fjorden i sommer, så får en se hvordan det går utover høsten. Jeg satser på lite regn og mye sol, i allefall på dagtid.

Toppdykkeren har vandret inn i Norge i løpet av 1900-tallet, og har etablert bestander på Jæren, Lista, i indre del av Trondheimsfjorden og lavereliggende deler av Østlandet. Over halvparten av bestanden finnes i Oslo og sør-østover.

Den hekker helst i større næringsrike vann i jordbrukstrøk med mye småfisk. Særlig foretrekker den vann med beskyttede bukter med takrørskog, og partier med åpen mosaikk av sivøyer og beskyttede vannspeil. 

Toppdykkerbestanden i Europa har profitert kraftig på øket eutrofiering av innsjøer grunnet tilsig fra jordbruket. Dette fører til økning i bestandene av mort og andre karpefisk som er toppdykkerens viktigste føde.

Mesteparten forlater imidlertid Norge og tilbringer vinteren i Vest-Europa. Allerede i mars-april vender de tilbake til hekkeområdene.

Dette paret hadde bare en eneste unge som jeg så.

Nå har det blitt høst i praksis, selv om det ennå kunne vært sommer. Jeg har fyret i vedovnen to kvelder, jeg har satt inn kontakten på panelovnen på kjøkkenet. Da er det praktisk talt vinter. 

Når jeg vasker klær og de må henges til tørk i vaskekjelleren isteden for ute på snora for å tørke. Ja da er det høst da. Neste trinn på vinterstigen er når jeg må ha på vebastoen på bilen når jeg skal på jobb om morgenen. Rattvarne og setevarme. 

Det er jo noe mer som er bra om høsten. Man kan sitte i sofaen og nyt noen timer foran tv'n om kveldene. Man kan lese bøker, ikke bare i badekaret og på sengekanten. 

Det er bare å pakke sammen hagemøblene, for nå er det ikke godt å sitte der på ettermiddagene lenger. Jeg har gjemt igjen de to stolene som jeg kjøpte i sommer. De er enkle å flytte ut i sola om man vil spise ute etter jobb.

Høsten er litt sånn bimgo værmessig. Man kan ha flaks og få til mange flotte fjellturer, eller man kan få dager og uker med regnvær før snøen kommer. 

Jeg skal på noen nye fjelltopper før vinteren kommer håper jeg på. Det bør du håpe på også, for da får du mange flotte bilder å se på her.

Hva Fjelltoppjakten angår, så mangler jeg 33 topper for å nå målet mitt om 100 topper på statistikken før nyttår. Jeg får se om det går, ikke noe problem om sola skinner i høst. Det er bare å finne et par stykker hver helg.

Men rekker jeg det ikke så er det ikke verdens undergang. Da får man begrense målet litt for 2026 isteden. Man må jo litt og litt lenger unna, når man har tatt alle i nærheten.

Man kan jo ta endel av disse om snøen kommer også, det går da skiløyper på fjelltoppene.

Svanesjøen

 

Svaner er nydelige fugler og her i nærheten er de forholdsvis tallrike. Det er så mange at vi har vår egen "Svanehjelp" som rykker ut.

Knoppsvane ble første gang funnet hekkende i Norge i Sandnes i Rogaland i 1926. På 1970-tallet hekket noen titalls par mens den norske hekkebestanden i 2015 ble estimert til mellom 478 og 725 par. Den norske hekkebestanden utgjør imidlertid mindre enn én prosent av den europeiske bestanden.

Knoppsvane veier fra 9 til 14 kilogram, og er den tyngste fuglen som hekker i Norge. Den er med dette også en av de tyngste fuglene som kan fly.

Knoppsvanene lever av vannplanter og smådyr som beites fra bunnen. I Steinsfjorden er det registrert at knoppsvaner beiter på vasspest. Likeledes er det registrert at antallet knoppsvaner i området har sammenheng med hvor stor utbredelsen av vasspest er.

Når knoppsvanen ligger på vannet og svømmer virker knoppsvanen mer grasiøs, den har en S-formet hals og et oransje nebb med en svart knopp innerst på nebbet. Sangsvanen er litt mindre, den svømmer med rett hals og har et gult nebb uten knopp.

En svane kan bli 20-30 år gammel. Eldste kjente knoppsvane i Sverige ble minst 24 år gammel.

Svaner er monogame dyr. Dette vil si at svaner lever med en partner hele sitt liv. Dør den ene, kan de finne ny partner, men de er kjent for å sørge over tapet av sin sjelevenn ganske lenge. Svanefamilien kan ofte holde sammen et helt år, til når det planlegges å hekke et nytt kull med unger.

Svanene har vært fredet siden de var svært sjeldne - de har nok tidligere blitt jaktet hardt. For 40-50 år siden fantes sangsvaner bare i de nordligste delene av Norge - Pasvik og såvidt i Troms. Nå hekker de i alle landets fylker. Det viser at fredning virker til å få arter tilbake til opprinnelige forekomster.

Hos knoppsvanen vil hannens svarte nebbknøl være større enn hunnens. Videre er nebbet til hannen sterkere oransjerødt. Hos sangsvane er kjønnene like.

Svaner og gjess er for en stor del trekkfugler, men det finnes også standfugler blant dem. Stort sett kan man hevde, at fugler som hekker på høye breddegrader trekker lenger enn de som hekker på lavere breddegrader. Når svaner og gjess trekker flyr de gjerne i plogformasjon (V-formasjon), for å spare energi.

Svanehjelpen er en ideell organisasjon som yter nødhjelp til ville fugler som lider på grunn av menneskelig aktivitet. Arbeidet består i alt fra innfanging av skadet fugl, oppfølging hos veterinær, rehabilitering samt praktisk rådgivning og informasjonsarbeid.

Knoppsvaner er store og tunge fugler som trenger god plass for å komme seg på vingene. Dette gjør at de ikke så lett kan fly vekk fra farer, så det er viktig at vi senker farten det være seg om vi er i båt, bil eller på sykkel i deres område, eller hvis vi har hund med oss.

Dessverre ser vi i altfor ofte at svaner skades i møte med hunder, enten i direkte angrep eller på flukt fra nærgående hunder. Vi minner derfor på det ansvaret hundeeiere har om å ikke la hunden forstyrre dyrelivet.

Å gi barn gode naturopplevelser med nærhet til dyr er sentralt for dannelsen av et empatisk og miljøbevisst menneske. Svanehjelpen tar gjerne en tur til skoler og fritidsklubber hvis barna ønsker å lære mer om svaner og andre ville fugler.

En ung svane lever normalt som en del av en flokk til den er omtrent 4 år gammel og anses som voksen. Den finner ofte en make fra flokken den lever i, og drar avgårde sammen med maken for å finne sitt eget hekkeområde. Hvis et annet hekkepar er i nærheten, kan det oppstå problemer i form av territoriell kamp, og taperne må dra videre på jakt etter en annen plass.

Knoppsvanen vil normalt pare seg når som helst fra våren til sommeren, og svaneungene blir oftest klekket i løpet av mai og juni.

Etter at reiret er bygget, som typisk tar 2-3 uker, begynner eggleggingsprosessen med at et egg legges hver 12.-24. time. Når alle eggene er lagt, noe som kan ta 2-3 uker, vil eggene bli ruget kontinuerlig frem til klekking 36-42 dager (6 uker) senere.

Svaner klekker opp til 10 egg om gangen fordi de forventer å miste flere av dem. Det er ikke uvanlig at alle svaneungene blir tatt av rovdyr, og det er heller ikke uvanlig at de fleste av dem overlever. Mye avhenger av hekkeplassen og den beskyttelsen de får. Etter hvert som foreldrene blir eldre, lærer de av erfaringene fra tidligere år.