Pinsen er over

 

Årets pinse er over og jeg har koset meg. Til tross for noen regnskurer og litt småkaldt vær så har det vært bra med noen fridager. Merethe og Marius har vært oppover og jeg har vært litt barnepike. Jeg koser meg alltid når Dua mi kommer på overnatting.

Vi møtte pappa nede i veien og da fortalte hun at hun måtte bli med bestemor ned til blomstrene, for bestemor skulle ta bilder av henne. Hun er blitt ganske veslevoksen av seg og lager forholdsvis lange setninger nå.

Hun trenger ikke bli fortalt hva hun skal lenger heller, hun byr på seg selv, så der er bare å knipse løs.

Vi tok en runde ute når vi først var ute, selv om formen ikke var den helt store. Vi er forkjølet begge to så litt tusling i friskluft gjorde oss godt.

Varga er nysgjerrig på hva vi finner på, men hun vil sjekke ut litt på egenhånd også. Men der Sofie er, der er Varga stort sett.

Nå som graset er slått på jordet så har vi mye plass å boltre oss på.

Hailey hadde vært nede i bekken, for der det er vann der er Hailey.

Sofie er veldig glad i alle dyr, de må liksom koses med.

På ettermiddagen skulle hun hjem og jeg skulle møte Helle i Hønefoss. Da er det kjekt det er pinse, så det blir en ekstra fridag til å finne på ting.

Prestekragene har begynt å sprette ut. Da blir det flotte grøftekanter snart.

Når man skal på show som starter ni om kvelden, så må man ha litt mat før det starter.

Jeg og Helle dro til Evjua camping for å spise middag før vi skulle på Urbane Totninger på Kapp.

Vi hadde god tid, så vi gikk på en dessertsmell. Eplekaka var så varm at det røyk av den, så det smakte utrolig godt.

Det kom ei regnskur, så vi ble sittende å vente litt i bilen før vi gikk inn i teltet.

Årets sponsede biler

Så var det bare å finne plassene våre og vente på showstart.

Det var flere glimt av spontanlatter og besøk av selebre gjester. Både Nerdrumfamilien, Kokkeskolen med Eivind Hellstrøm, Trude Drevland og ikke minst selveste Donald som skulle få fart på pensjonistforeningen. 

Vi satt litt for langt bak, jeg var litt sein med å bestille billetter i år. Så det var en gjeng der med godt olja snakketøy, det slipper man om man sitter litt lenger fram mot scenen. Vi koset oss vi og var ikke hjemme før langt på natt.

Livet ass

Det har blitt mye show i det siste, men lørdagens show var nok det beste hittil i år. Chat Noir er et veldig intimt trangt teater i en blanding av stoler og tosetere. Jeg sneik meg i kjent stil forbi både garderobekø og barkø. Kø er jeg dårlig på, eller egentlig veldig god. For jeg havner veldig raskt i fronten på den saken.

Hva synes vi om forberedelsene til voksenlivet? Var den bittelitt mangelfull? Vi fikk jo inntrykk av at bare hadde en utdannelse, jobb og familie, ja da skulle alt gå på skinner derfra og ut. Men så ble det jo ikke sånn! Livet har en tendens til å komme med så mange overraskelser, der du for det meste henger i en stropp og lurer på om alle er like forvirra som deg. «Livet ass» er et morsomt show om det tragikomiske Livet byr på, som INGEN av oss er forberedt på, rett og slett fordi opplæringen har vært så til de grader på trynet. Hva lærte vi av eventyrene, egentlig? Eller fra budskapet i filmene, bladene og sangene i oppveksten? Og det du lærte på skolen, når har du hatt bruk for det når Livet røyner på? Trøsten er at vi alle er nybegynnere i livets utfordringer og ganske klønete hele gjengen!

Jeg syntes showet var veldig bra. Bedre enn hennes tidligere show om overgangsalderen. Har du lyst til å se showet finner du steder det skal spille utover våren på hjemme siden hennes. Gamle show ligger ute på NRK sin underholdnings sider.

Chat Noir er et gammelt og ærverdig teater, så de som har spilt. Chat Noir, som betyr «svart katt», ble etablert som et litterært kabaretteater av sangeren Bokken Lasson og skribenten Vilhelm Dybwad i Oslo i 1912. Bokken Lasson var blitt kjent med denne teaterformen etter flere reiser i Europa og fra besøk i Paris, der hun blant annet hadde opplevd den kjente artisten Yvette Guilbert på kabaretscenen Le Chat Noir, sammen med Vilhelm Dybwad på slutten av 1800-tallet. Chat Noir åpnet dørene 1. mars 1912, i Tivolihaven, den gangen Oslo fortsatt het Kristiania. Inngangen til Tivoli lå i Stortingsgaten, der Høyres Hus ligger i dag.

Bokken Lasson ledet kabareten fra 1912 til 1917. Teatret ble raskt en kulturell møteplass, hvor artister som Christian og Oda Krogh (Bokkens søster) var sentrale. Det var deres sønn, Per Krogh, som malte de første scenedekorasjonene, og i 1913 ble den første revyen, med navnet «1913», satt opp. Fra scenen fikk publikum også oppleve forestillinger der Herman Wildenvey og Arnulf Øverland leste dikt, mens Vilhelm Dybwad komponerte sanger som Bokken Lasson fremførte. I 1916 kom også Lalla Christensen, som senere ble kjent under navnet Lalla Carlsen, til teatret og fremførte barnesanger. Hun var engasjert ved Chat Noir helt frem til 1947.

Anne Kat Hærland "DON´T PANIC"

Det ble en tur i lettere ufyselig snøvær på formiddagen i dag. Jeg hadde noen planer som ikke dreide seg om hunder seinere på dagen, så da var det greit å ha aktivisert de firbeinte litt på forhånd. Det blåste litt og snødde etterhvert ganske mye.

Når jeg fant ut at det hadde vært greit å dratt igjen jakka, så var det kommet så mye snø at kragen var våt. Godt jeg hadde forholdsvis høy krave på genseren jeg hadde under.

Etter middagen dro jeg til Hønefoss på Alles Kulturhus. Huset som var fult av butikker på gateplan når jeg var liten. Hønefoss har blitt fult av "hus" de seinere årene. Fontenehuset, Frivillighetenshus, Alles kurlturhus... det er det noen på Rådhuset som har funnet på vil jeg anta...

Jeg har prøvd å være flink i det siste, men når man er på bytur en lørdag må man kose seg litt. Man kan ikke være helt fanatiker heller.

Hun startet showet med å si at det ikke var et Standup show, men mer en vandring gjennom verdnen som kunstig intelligens var blitt. Hun hadde til og med en stilling ved universitetet i dette emnet. Hun oppdaterte manuset til showet og sine foredrag kontinuerlig for å få noe som hele tiden var dagsaktuelt. Ingen tvil om at hun kunne sine saker, men overraskelsene uteble egentlig. 

"Anne Kat har fordypet seg i kunstig intelligens på fulltid i over to år, og har opparbeidet seg omfattende kunnskap om temaet. Nå er hun klar til å dele sin fascinasjon og innsikt fra scenekanten på en måte kun Anne Kat kan. Dette er en forestilling du ikke vil gå glipp av - en uforglemmelig reise gjennom den fascinerende verdenen av kunstig intelligens, presentert med Anne Katt unike blanding av humor og skarp observasjon"

Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker

Jeg stoler ikke på folk som ikke drekker er en humorforestilling av og med hele Norges Michael Andreassen. Michael har en av landets mest kjente og beste radiostemmer, og etter en årrekke som programleder i P4 kjenner du nok stemmen hans bedre enn du tror. Du kan også ha sett ham svinge seg på parketten i Skal vi danse, du kan ha sett i siste sesongen av Forræder, eller kanskje du har hørt et av hans inspirerende foredrag. 

For noen år tilbake stod Michael frem som alkoholiker. Han har uttalt seg om temaet før, men nå er han klar for å dele mer enn det han har gjort tidligere. Michael inviterer nå til en helaften med sin første soloforestilling – om sitt liv som alkoholiker. Det er en sterk livshistorie, men også en komisk en.

Jeg hørte reklame om dette showet i en podkast før jul. Så fant jeg ut at han skulle komme til Hønefoss. Jeg kjøpte billett og i går var dagen. Det var et bra foredrag, rett fra levra. Blottleggelse og en innføring i alle unnskyldninger og fornektelser. Svikt av familie og en solid arbeidsgiver i ryggen som støttet. Absolutt verdt pengene sine.

Usosial eller asosial

 Ja jeg burde vært mindre sosial, for de siste utfluktene har ikke vært noe å rope hurra for. Men jeg ville få med meg endel før jeg henter valpen. Da blir det ikke noe aktivitet hun ikke kan være med på, for det tar en stund før hun kan være alene noen timer sammen med de andre. 

Forrige ukes kino var en elendig film, men maten var bra og hyggelig selskap i Helle. Så var det revy på fredag som var elendig, men maten var bra og hyggelig selskap med Wenche Lill og familien. På lørdag var standupshowet så som så, men maten var god, den spiste jeg nemlig hjemme før jeg dro i selskap med de firbeinte.

Det var en brokete forsamling blant publikum. Når jeg dro hjemmefra så var det få billetter som var solgt og siden halve salen røss inn når det egentlig skulle startet, så har jeg en følelse av at de som jobbet på gledeshuset hadde ringt til venner og bekjente innen et kvarters reisevei for å få fylt opp stolene foran scenen.

Jeg tror ikke det var noe image hvor lite fantasi han hadde når han ble alenepappa og det eneste han kom på for å aktivisere to gutter på 3 og 5 år var Leos lekeland. Han hadde noen gullkorn, men mye av det han hadde i showet var så lang fra ting jeg kjente meg igjen i. 

Salen fikk en grei innføring i hvordan Tinder fungerer og hva som skulle gjøres for å oppnå resultater. Det var noen skjermdump av samtaler og det var vel ingen overraskelser for min del, selv om jeg aldri har lastet ned appen. Du må bruke mye penger og alle er ute etter noe de ikke utgir seg for å være. Men han fant lykken på date nummer to og er nå samboer med en baby på 9 måneder og hennes to gutter på 4 og 6 år.

Revy fra Kryllingkrutt

 

Det har vært ei aktiv helg som startet rett etter jobb på fredag. Det var ikke mange på jobb på fredag, de ble lettere skremt av været. Jeg våknet til 20 cm nysnø med et skall av is på toppen. Når det regner i -1 så blir det svinglatt. Jeg berget meg vel mest med at de ikke hadde brøytet nevneverdig godt på riksveien, så det vare litt sørpe å kjøre på enn polert asfalt.

Jeg var bare innom en liten tur hjemme før jeg dro til Wenche Lill, så vi hadde en bil oppover til Noresund. Bjørn Øyvind og Ragnhild ble også med for å spise før revyen til Kryllingkrutt. I år skulle alt foregå på Sole Gjestegård i motsetning til tidligere revyer som har vært i gymsalen på Krøderen.

Jeg hadde fikset bord til oss, så vi kunne spise varm buffe før revyen. Maten var knallgod og det var bare å nyte god karamellpudding til dessert.

Tallerken min så vel ut som tallerkener stort sett ender opp med å se ut når du skal rundt buffebordet og tallerken ikke er stor nok. Kom ikke her å si at du aldri har hatt det "problemet"

Mens vi spiste maten og nøt solnedgangen på andre siden av Krøderfjorden. Hyggelig prat og hyggelig selskap da blir det en bra kveld.

Etter å ha vært på veldig mange av de tidligere revyene så var forventingene store til fredagens forestilling. Bygderevy er nødt til å være bra trodde jeg. De har vært knallbra tidligere. Ja du har en anelse om hva som kommer nå...

For å være ærlig var revyen rimelig elendig. En revy i Krødsherad med Kryllinger som snakker i overkant bokmål, nei det er ikke bra. De få numrene som var på dialekt var veldig bra. De holdt den gode gamle standarden. Men det var alt for mye blond og deilig aktører som snakket rein Oslos beste vestkant. Jeg synes også de kunne kuttet ned på antallet snutter og laget lengre sketsjer som var på dialekt.

Men det er vel sånn med de yngre, de kan vel ikke sin egen dialekt engang. Så er det denne retningen denne revyen skal ta på neste forestilling... nei da har jeg nok sett min siste Kryllingkruttrevy.

Evig ung

Jeg hadde kjøpt to billetter noen uker før jeg fikk SMS fra Kjersti om jeg skulle noe 8. september. Jeg hadde få planer så langt fram, men måtte sjekke kalenderen. Og jammen var jeg ikke opptatt. Jeg sa hva jeg hadde billetter til og lurte på om hun ville være med. Jeg hadde nemlig tenkt å be henne med som bursdagsgave. Da bare lo hun og sa at det hadde hun tenkt også. Så vi fant ut at hun skulle kjøpe middagen i og med at jeg hadde billetter allerede, så feirer vi bursdagene våre med en Oslo tur. Det var vel kanskje skjebnen da, i og med at vi hadde plukket samme datoen begge to...

En musikalsk komedie full av Rock'n'roll, varme og dødelig frekk humor. Flere tiår etter sin storhetstid som skuespillere har Hege Schøyen, Bjarte Hjelmeland, Henrik Mestad, Mari Maurstad, Ingar Helge Gimle og Gisle Børge Styve flyttet inn på sykehjem. Bygget som tidligere huset ærverdige Chat Noir Teater har blitt forvandlet for å imøtekomme byens aldrende befolkning. 

Her har de eldgamle skuespillerne slått seg til ro for å nyte sine eldre dager og mimre tilbake til en tid som for lengst er forbi. Den monotone hverdagen brytes først når den strenge sykepleieren setter i gang med allsanger og nedlatende aktiviseringstiltak som hode, skulder, kne og tå. For det er det gamle folk liker, ikke sant? Gjengen har riktignok bikket 90 for lengst, men nekter å svinne hen. En dag får seniorene nok.

 Så fort sykepleieren snur ryggen til, blir de indre rebellene vekket til live med en urkraft som har overlevd siden glansdagene på teateret. Det viser seg at det fremdeles er mye futt i de gamle kroppene, og de er slettes ikke så resignerte som det ser ut som. For selv om det kan være tøft å bli gammel, kan man fortsatt føle seg som en 25-åring og ha et ønske om å spille hovedrollen i sitt eget liv - en aller siste gang. 

“Evig ung” er en musikalsk komedie med trøkk som handler om det å bli gammel, spekket med dødelig frekk humor og et skråblikk tilpasset vår tid. Publikum kan glede seg til en perlerekke av kjente pop- og rockelåter fra de siste 50 årene, med passende titler som “Stayin Alive”, “Forever Young” og “I Will Survive”. Velkommen til en særegen blanding av humor, varme, musikalske innslag og ettertanke som treffer deg rett i hjertet.

En veldig hyggelig kveld. Det er alltid hyggelig med Kjersti. Jeg plukket henne opp og vi var ute i litt god tid. Vi satte oss og tok en liten matbit. Traske i Oslos gater er veldig hyggelig. Jeg synes det er triveligere i Oslo enn Hønefoss.

Angående forestillingen, ja kan det bli noe annet enn suksess når et fat av så dyktige skuespillere samles på et brett? Jeg veit ikke om det er flere ledige billetter, men jeg hadde ikke vært i tvil om å kjøpt billetter igjen. Det var knallgøy og for noen stemmer de har. Gullkornene sto i kø da de spilte seg selv og hadde tatt livet av et knippe kolleger på veien.