Kjenner du planten med de store, grønne bladene og en lang, rød stilk? Rabarbra (Rheum officinale Baillon) er en svært lite krevende flerårig grønnsak. Rabarbra blir ofte feilaktig regnet blant fruktslagene. Dette skyldes den sure, fruktlignende smaken, og det at den i hovedsak brukes til desserter.
Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. Dette fordi dens kjøttfulle og saftige stilker er ideell til kompotter, safting og sylting. Planten består av flere lange, kraftige og saftige stilker som vokser ut fra en rotstokk.
Grønnsaken krever svært lite stell. Men stedet må vurderes nøye. Den flerårige planten kan ikke plantes på nytt i de første årene. Røttene til den frostmotstandige grønnsaken må etableres godt. Rabarbra bør ikke høstes før i det andre året. Det ideelle stedet for rabarbra er sol til delvis skygge. Jorden må være fuktig og porøs. Siden rabarbra forblir i jorden i lang tid, må jorden være godt bearbeidet. Fjern alt ugress, bland kompost og organisk gjødsel i jorden og vend den godt. Så lar du jorden hvile i to eller tre uker.
Så er det på tide å sette ned grønnsaken. Den enkleste måten å gjøre dette på er å bruke rotstokker som du får fra spesialforretning, gjør det selv-butikker eller hagesentre. Plant roten 2-5 cm dypt og hold en avstand mellom plantene på 70 til 100 cm. Frø fra rabarbra anbefales ikke, fordi de er vanskelige å få til.
Når du høster av rabarbraen, så kommer det stadig nye skudd på planten. Det er de nye skuddene vi ønsker å bruke, og ikke de som har stått lenge og blitt trælete. Kutt ned blomsterstengelen så tidlig som mulig, slik at planten ikke bruker opp næringen til å blomstre. Rabarbra har en syrlig smak som skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.
Rabarbra bør renses før bruk. Kutt av topp og bunn og del opp i passe biter. Rabarbra kan spises naturell, men da gjerne med litt sukker. Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai. Rabarbra kan fryses. Kutt opp i ønskelige biter og frys ned.
Den spiselige rabarbrastilken inneholder aktive ingredienser som kalium, som sies å være dehydrerende. Innholdsstoffer som magnesium, jern, fosfor og jod sies å ha positiv virkning på det kardio-vaskulære systemet. Tannin, glykosid, eteriske oljer, eple- og sitronsyrer.Rabarbra har lavt energi - og fettinnhold, samt et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.
Rabarbra skal være hel, fast, spenstig og ren, uten skader eller slim. Den skal ikke være for lett å knekke, men heller ikke slapp. Drivhusdyrket rabarbra er noe tynnere enn frilandsdyrket. Du kan bare spise stengelen på rabarbra. Fjern bladene straks, og kast dem i komposten. De inneholder den giftige oksalsyren som kan føre til nyresvikt eller fordøyelsessykdommer.
Lagres ved 0 - 2°C . Rabarbra har ganske god holdbarhet og kan holde seg i uker ved lav temperatur og riktig luftfuktighet. Holdbarheten kan også forlenges ved å pakke rabarbra inn i plast.
Blomsten skal helst tas bort, men om den får vokse fritt så blir den fort 2-3 meter høy.
